Hvordan vil statsråden bidra til at sjømatnæringa blir framtidsnæringa?

Sjømatnæringens rammebetingelser

Tale på årsmøte Fiskebåt, Hotel Bristol, Oslo

Sjekkes mot fremføring

Mine første uker som fiskeriminister har jeg brukt til å reise og besøke ulike deler av næringa langs kysten, snakke med fiskere, oppdrettere og produsenter, med organisasjoner og etater. Det inntrykket som har festa seg aller sterkest, er at det ligger enorme muligheter i denne næringa. 

Overalt møter jeg en næring som er framoverlent og engasjert, og som ikke nøler med å gi meg gode innspill til hvordan vi myndighetene kan bidra til økt produksjon og aktivitet .

Vi har lagt bak oss et sterkt 2015 med tidenes sjømateksport, og går inn i det nye året med en like eventyrlig start.

Vi har godt forvalta fiskebestander og svært mange dyktige fiskere. Fornyingstakten i trålflåten er høy – med hele 13 nye fartøy i løpet av fem år . Fiskebåt representerer dermed en moderne flåte med fokus på kvalitet, lønnsomhet og nytenking. Det fikk jeg se med egne øyne da jeg besøkte fiskerinæringa på Sunnmøre.


Ressursforskninga er selve ryggraden i den gode fiskeriforvaltninga som Norge har. Det gjenspeiles i det store engasjementet Fiskebåt og Fiskarlaget for øvrig legger ned i ressursforskninga. Dette er likevel ikke til hinder for at fiskere og forskere har nokså forskjellig oppfatning om hvor stor for eksempel sildebestanden er.

Jeg er svært opptatt av at vi skal ha et godt samspill mellom politikk, forvaltning og forskning. Gytetoktet på nvg-sild ble avslutta nå i helga, og hele 7 fiskefartøyer deltok i kartlegginga.

Toktet kartla bestanden av NVG-sild i et større område enn tidligere, og funnene kan få betydning for sildekvotene til neste år.

Under denne regjeringa og dette stortingsflertallet har ressursforskninga blitt styrka i alle budsjettene, også i 2016. En økt fiskeriforskningsavgift gir Havforskningsinstituttet enda mer muskler til ressursforskning. Regjeringa er opptatt av at næringa er med på spleiselaget. Til gjengjeld har næringa fått et nytt forum for å legge fram sin mening om prioriteringene, gjennom Faglig utvalg for ressursforskning.

Offentlig utvalg om kvotesystemet


Regjeringa har satt ned et nytt offentlig utvalg som skal se på hvordan kvotesystemet i fiskeflåten bør innrettes i framtida.
Det betyr ikke at kvotesystemet er dårlig, men det har rom for forenkling og forbedring.

Det er ikke sikkert at de begrensningene og bindingene som var riktige for gårsdagen, også er det rette systemet for framtida.
Utvalget skal se på alternative modeller som kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten, og for større fleksibilitet for aktørene.

I mandatet til kvoteutvalget står det at utvalget også skal se på hvordan ressursrenta skal behandles i framtida.

Når man høster av en gratis naturressurs, så er det naturens egen "produksjon" av høstingsklar fisk som gir grunnlag for en ekstra avkastning for fiskerne. Også kalt ressursrente.

Slik strukturutviklinga i fiskerinæringa har vært, er det da riktig at ressursrenta fortsatt skal gå til den enkelte i næringa? Eller at de som selger seg ut, tar den med seg? Hvordan kan framtidige generasjoner sikres en del av verdiene som skapes av vår felles nasjonale fiskeressurs? Det blir en viktig del av det grunnlaget kvoteutvalget skal utrede.

Sjømatindustrimeldingen (pliktene, ombordproduksjon, marint restråstoff

Da jeg besøkte Båtsfjord i januar, sa de at de er overbevist om at de skal klare å flytte foredling i Kina tilbake til Norge.

Det blir ikke uten utfordringa. Det er de også klare på i Båtsfjord. I flesteparten av årets måneder er det mest lønnsomt å sende fisken ubearbeida ut av landet. Men i Båtsfjord har de altså trua på at innovasjon og investeringa i ny teknologi kan komme til å snu dette bildet.

For en ting er helt klart, skal vi ha foredling i Norge, må den være lønnsom. Økt verdiskaping og sikre arbeidsplasser er målet med regjeringa sitt forslag i den stortingsmeldinga som nå ligger til behandling i Stortinget.

Ønsket om å endre på leverings- og aktivitetsplikta handler altså ikke om å gjøre Røkke rikere. Hvorfor skulle jeg ha interesse av det?
Vi foreslår ikke å fjerne leveringsplikten. Trålerne med leveringsvilkår skal fortsatt ha plikt til å tilby fisk til fiskeindustrien.

Så må det skilles mellom leveringsplikt og aktivitetsplikt.

I dag er det bare ett selskap, som har en slik aktivitetsplikt, og den gjelder til sammen seks industrianlegg i Nordland og Finnmark. La det være helt klart; regjeringa har ikke foreslått å sette strek over disse forpliktelsene.

Vi har foreslått at det settes ned en kommisjon som ser på alternativene til hvordan lokalsamfunnene kan komme bedre ut av det, enn de gjør med dagens aktivitetsplikt. Det er dette som er målet; å finne løsninger som er tilpassa dagen i dag.

***

En annen regulering som ikke fungerer etter hensikten, er forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppa.
Det er vanskelig å påvise at forbudet mot ombordproduksjon fører til flere arbeidsplasser på land.

  • Ombordproduksjon er derimot bearbeiding på norsk kjøl. Det gjør det mulig å bidra til å sikre både norsk bearbeiding av råstoffet og god kvalitet.
  • Uten forbudet har næringsaktørene selv mulighet til å vurdere hva som skaper størst verdier; å foredle fisken om bord eller levere fryst råstoff til kjøpere på land.

Regjeringa foreslår derfor å fjerne dette forbudet. Jeg vil ikke gi torsketrålere med leveringsplikt anledning til ombordproduksjon, så i praksis vil forslaget gjelde for seks torsketrålere.

***

Ombordproduksjon gir også en bedre mulighet for å ta vare på og foredle restråstoffet. Da jeg besøkte Arctic Wildfish fikk jeg presentert et moderne alternativ til en melfabrikk. Den skal utnytte 100 prosent av fisken om bord i en av frysetrålerne deres. Det såkalte hydrolyseprosjektet bidrar til å skape verdier av hele fisken.

***

Vi har en ingrediensindustri som ønsker å bruke marint restråstoff i sin produksjon. Selv om vi i dag bruker mye av restråstoffet, har vi rom til å øke utnyttelsesgraden.

I 2014 ble 71% av det ilandførte restråstoffet utnytta. Dessverre er det en betydelig del av restråstoffet fra hvitfisk som går på havet.
Økt bruk av restråstoff og endra bruk av restråstoff til mer føde for mennesker, kan øke både verdien av fisken og lønnsomheten for hele sjømatindustrien.

I Nærings- og fiskeridepartementet vil vi undersøke om det fins formelle eller praktiske hindringer for at bruken kan økes.

Biomarin næring

Hvis det er en ting jeg har lært meg mens jeg har vært fiskeriminister, så er det at næringsmulighetene fra havet er store.

En moderne bioteknologi kan i dag gi oss mat og medisin av det som tidligere ble kasta på havet som avfall. Det er nå næringa må kjenne sin besøkelsestid og satse.

Det står mer og mer klart framfor meg at dette er en kunnskapsnæring der samarbeid mellom forskning og næringsaktørene bare blir viktigere. De nye mulighetene som kompetansetunge produkta og kompetansearbeidsplasser gir Norge, ønsker jeg å bidra til å utvikle videre.

[Forhandlinger/internasjonale avtaler, marked]

Så vil jeg gå over til å se litt samarbeidet med andre land i videste forstand.

Alle er tjent med at vi oppnår enighet med kyststatene for de bestandene vi deler. Men avtalene må være balanserte og ivareta partene sine ulike interesser.

Det var positivt at vi oppnådde en bilateral avtale med EU både på sild og kolmule. Jeg mener det er en avtale som gir Norge stabilitet for 2016. I løpet av 2016 skal jeg jobbe for at vi kommer videre i spørsmålet om nye avtaler.

Samarbeidet mellom forvaltninga og næringa er selvsagt veldig viktig i disse krevende forhandlingene. Jeg håper at dette vil være en styrke for den norske delegasjonen i forhandlingsrundene vi har foran oss.

***

Internasjonale avtaler

Så litt kort om status for handelsavtalene vi har med andre land.
Vi ser at handelspolitikken drives framover av nye regionale frihandelsavtaler utenfor WTO, slik som Trans Pacific Partnership-avtalen (TPP) som ble inngått i fjor høst, og forhandlingene mellom EU og USA om en handels -og investeringsavtale (TTIP).

Disse avtalene gir Norge og norsk sjømatnæring både muligheter og utfordringer. For eksempel vil TPP-avtalen kunne føre til at Norge får dårligere markedsadgang enn viktige konkurrenter i noen TPP-land. Særlig er det uheldig når det gjelder Australia, Japan og USA.
Også EU satser på nye handelsavtaler med New Zealand, Australia og ASEAN. Dette gjør det enda viktigere for oss å satse videre i Asia.
Vi vil derfor jobbe med å ferdigstille de pågående EFTA-forhandlingene med Vietnam, Malaysia og Filippinene, og utvikle handelsrelasjonene til blant andre Australia og ASEAN.

[TTIP-avtalen og norsk sjømatnæring]
Markedsadgang for sjømat i USA er en mer omfattende problemstilling på grunn av TTIP-forhandlingene mellom EU og USA.
NFD har som kjent utlyst en ekstern utredning om konsekvenser av TTIP for Norge og av de ulike norske veivalgene. Her vil vi nødvendigvis måtte se nøye på sjømatnæringa.

Ambisjonen er at utredninga skal inngå i et beslutningsgrunnlag for regjeringa for hvordan vi skal forholde oss til TTIP.


[EU-markedet – ny avtale om markedsadgang for sjømat fra juli 2015]
Frihandel med sjømat er regjeringa sin målsetting i alle frihandelsavtaler – det samme målet ligger til grunn for EU.

Vi konstaterer at EØS-forhandlingene i fjor sommer brakte oss ett steg videre med bedre markedsadgang for bearbeida silde – og makrellprodukta.

Da skal jeg runde av innlegget mitt.


Jeg har fått spørsmål om det vil bli endringer i min ministerperiode. Til det er det å si at veksten innenfor tradisjonelt fiskeri kommer innenfor bestandsmålene. Kvotene kommer fortsatt til å variere i takt med utviklinga til bestandene. Uansett må vi jobbe med mulighetene til å hente ut økt verdiskaping ved hjelp av teknologi, blant annet for å få opp kvaliteten på fisken som leveres. Min spådom er at det kommer til å skje masse på tradisjonelt fiskeri.


Jeg tror fiskerinæringa blir enda viktigere. Det er stor optimisme både i næringa og blant oss politikere.

Jeg ser at innlegget mitt er merka med Sjømatnæringa sine rammebetingelser. Hvordan vil statsråden bidra til at sjømatnæringa blir framtidsnæringa? Til det er det å si at selv om jeg er ny som fiskeriminister, ligger plattformen for regjeringa sin fiskeripolitikk fast.

Hovedmålet er å bedre verdiskapingen i alle deler av næringa. Dette arbeidet vil jeg fortsette.


Fiskerinæringa skal nok merke at det har kommet en ny minister. Målet mitt er å se på mulighetene istedenfor umulighetene.

Takk for oppmerksomheten!