Svar på spørsmål om seksualundervisning som virkemiddel i utviklingspolitikken

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Truls Wickholm (AP) om seksualundervisning som virkemiddel i utviklingspolitikken.

Skriftlig spørsmål nr. 1234 (2014-2015).
Datert 30.06.2015

 

Fra representanten Truls Wickholm (AP)

«12. juni stilte jeg en interpellasjon til utenriksministeren om seksualundervisning som virkemiddel i utviklingspolitikken, og om hvordan vi får det inn som en del av FNs nye utviklingsmål. 23. juni nevnte Norge allikevel ikke SRHR, LHBT, seksualundervisning eller likestilling i sitt innlegg i post-2015 forhandlingene i New York. Er Brende kjent med at dette ikke var tema, hvorfor var det i tilfelle ikke et tema, og hva vil Brende gjøre for å «stå på videre» slik han lovet i interpellasjonsdebatten».

Utenriksministerens svar:

Post 2015 agendaen ligger an til å omfatte 17 overordnede bærekraftsmål og 169 delmål. Det er en betydelig økning sammenliknet med tusenårsmålenes 8 mål og 21 delmål. Norge og mange andre land ser det som en stor utfordring å kommunisere hovedbudskapene i denne bredere agendaen til verdenssamfunnet, slik at vi kan klare å mobilisere samme støtte og entusiasme for bærekraftsmålene som for tusenårsmålene.

Det er viktig at erklæringen, som skal tjene som innramming om målene, blir et slagkraftig instrument for bærekraftsmålene, slik at vi når vårt overordnede mål om utryddelse av ekstrem fattigdom innen 2030 gjennom bærekraftig utvikling. Derfor har vi argumentert for at erklæringen bør være kort, klar og konsis, slik at den kan kommunisere visjonen og prinsippene som agendaen bygger på, uten å gjenta eller omformulere målene.

Erklæringen skal ramme inn mål og delmål, ikke gjenta dem. Hvis ett eller flere delmål holdes frem i erklæringen, vil det kunne tolkes slik at disse er viktigere enn de øvrige. De som ikke deler denne vurderingen vil da med rette kunne kreve at mål de synes er like viktige eller viktigere også må inn i erklæringen. Sluttresultatet kan bli at erklæringen reduseres til en oppramsing av alle 169 delmål, i sin helhet eller med annen ordbruk. Dette kan i sin tur utløse krav om reforhandlinger av målformuleringer som det har tatt mer enn et år å oppnå enighet om, med fare for at resultater oppnådd på kontroversielle områder ryker.

Dersom det ikke lykkes å hindre at delmål gjentas i erklæringen, vil vi arbeide for at en referanse til delmålet om seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter tas inn.

Som forklart i interpellasjonsdebatten om seksualundervisning som virkemiddel i utviklingspolitikken, ligger innholdet i bærekraftsmålene og delmålene fast, med unntak av noen tekniske korreksjoner. Målene omfatter dessverre verken seksuelle rettigheter eller eksplisitt omtale av helhetlig seksualundervisning, men vi vil videreføre arbeidet med å få internasjonal aksept for seksuelle rettigheter i alle relevante fora. Både gjennom vår støtte til UNESCO og UNFPA og i vår øvrige utdanningssatsing vil vi bidra til at flere land innfører seksualundervisning.

Vårt engasjement for likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, seksualundervisning, så vel som lesbiskes, homofiles, bifiles, transpersoners og intersexpersoners rett til likebehandling står fast.