Svar på spørsmål om avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget

EØS- og EU-minister Frank Bakke Jensens svar på spørsmål fra representanten Kåre Simensen (AP) om avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget.

Skriftlig spørsmål nr. 490 (2016-2017).
Datert 11.01.2017

 

Fra representanten Kåre Simensen (AP):
Som stortingsrepresentant var statsråden sterkt kritisk til de negative konsekvenser den fremforhandlede avtalen mellom Norge og Finland ville få for lokalbefolkningen langs Tanavassdraget.

I følge et oppslag i VG den 8.1. leser vi at han nå som statsråd har endret syn på denne avtalen og uttaler til avisen at avtalen er blitt forbedret den siste tiden. Hvilke endringer referer han til og når ble disse gjort?

EØS- og EU-ministerens svar:
Det vises til spørsmål nr. 490 til fra stortingsrepresentant Kåre Simensen vedrørende en artikkel i Verdens Gang (VG) datert 8. januar i år om den nye avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget og mine synspunkter på denne avtalen.

Den nye avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget ble undertegnet 30. september 2016 etter fire år med forhandlinger og vil bli ratifisert forutsatt at Stortinget og Riksdagen gir sitt samtykke til avtaleinngåelsen. Det har i tiden etter undertegning versert mange påstander, og mange har hatt sterke meninger om både avtalens innhold og forhandlingsprosessen.

Det er ikke riktig som det hevdes i VG at det er etter at jeg ble statsråd jeg endret syn i saken. Jeg endret syn på saken etter at vi fikk en nærmere gjennomgang av politisk ledelse i departementet som følge av brevet vi sendte fra Finnmarksbenken. Dette er også stortingsrepresentant Kåre Simensen godt kjent med gjennom vårt samarbeid i Stortinget.

Artikkelen i VG gir inntrykk av at de over 700 hytteeierne som har hyttetomt på finsk side av elva får en automatisk fiskerett i kraft av den nye avtalen. Dette har også vært grunnlag for en ikke uvesentlig del av kritikken mot den nye avtalen. Realiteten er at den nye avtalen nettopp ikke gir de finske hytteeierne en automatisk rett til å fiske. Hytteeierne må tvert imot løse fiskekort på linje med andre tilreisende fiskerne fra et begrenset antall med døgnfiskekort. Dette har vært et sentralt moment for Norge under forhandlingene og det er viktig at avtalen slår fast at ikke hytteeierne har annen mulighet til å fiske i vassdraget enn ved kjøp av fiskekort for tilreisende. Et helt vesentlig poeng for Norge er at den nye avtalen setter et tak for hvor mange fiskekort som kan selges på finsk side, noe dagens avtale mangler. Den nye avtalen vil redusere finsk turistfiske fra 33 000 solgte døgnkort i 2015 til maksimalt 11 000 solgte døgnkort pr. år. De finske hytteeiernes adgang til å drive fiske i Tanavassdraget må ses i sammenheng med denne begrensningen. For å kunne fiske i Tanavassdraget må altså hytteeierne løse døgnfiskekort fra kvoten på 11 000 døgnfiskekort som kan selges pr. år til tilreisende fiskere i Finland.

Hovedårsakene til at jeg nå slutter meg til avtalens innhold er at den forvaltningsordningen for Tanavassdraget som følger av någjeldende avtale er ikke bærekraftig og ikke kan fortsette. Fisketrykket må ned dersom elven skal overleve som en viktig lakseelv. Någjeldende avtale er også ubalansert i Norges disfavør, både når det gjelder det totale fiskeuttaket og ved at den har lagt grunnlaget for utviklingen av et meget omfattende turistfiske på finsk side som både bidrar til fiskepresset og er til hinder for lokalbefolkningens fiskeutøvelse. De viktigste elementene i den nye avtalen er at:

Det totale fiskepresset reduseres med om lag en tredjedel.Turistfisket, inkludert hytteeieres fiske, begrenses og bringes inn i mer ordnede former, herunder ved at den nye avtalen vil sette et tak på 11 000 turistfiskekort for hver av statene der det i 2015 ble solgt over 33 000 turistfiskekort bare på finsk side. Fordelingen av lakseressursen rettes opp i Norges favør (2/3 Norge, og 1/3 Finland) slik at fordelingen stemmer overens med vassdragets geografiske tilhørighet.Alle grupper av fiskere bidrar til reduksjonen, og det er oppnådd en rimelig byrdefordeling mellom disse. De som må tåle den største reduksjonen er tilreisende finske turistfiskere. Fiskereguleringene vil være fleksible, både for å oppnå ønsket bestandsutvikling og for å unngå utilsiktede negative konsekvenser for fisket.

Det har vært rettet til dels sterk kritikk mot forhandlingsprosessen og det materielle innholdet i den nye avtalen fra lokalt hold, både i media og under høringer.

For eksempel har flere norske høringsinstanser uttalt seg til dels svært kritisk om avtalen på grunnlag av hvordan finske hytteeieres fiske er regulert. Ser man nærmere på avtalen finner man imidlertid at avtalen er langt mer balansert og bedre for Norge enn det kritikerne har gitt uttrykk for. Stortingsproposisjonen med anmodning om samtykke til inngåelse av avtalen vil gå nærmere inn på kritikken, og jeg nøyer meg med å henvise til denne.

Forhandlingene med Finland har vært lange og krevende, men den nye avtalen som vi nå har oppnådd enighet om, er en svært bra avtale. Av hensyn til laksebestandenes utvikling bør den nye avtalen tre i kraft så raskt som mulig.