Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik nr. 387

Angående beskatning av Tellenes vindpark

Det vises til brev 25. november 2019 fra Stortingets president vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik.

Spørsmål:
«Ifølge TV2 24. november hadde Tellenes vindpark i Rogaland en inntekt på 240 mill. kroner i 2018, men uten å betale en krone i selskapsskatt til Norge.

Mener statsråden at disposisjonene gjort av eierne bak Tellenes vindpark er i tråd med gjeldende norsk lov, og hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å sørge for at verdiskapning i Norge kommer til beskatning her?»

Svar:
Vindkraftselskap er skattepliktig for virksomhet i Norge på lik linje som andre selskap, og i utgangspunktet underlagt de samme skattereglene. Overskudd som skriver seg fra aktivitet i Norge, bør skattlegges her. Jeg kan ikke kommentere skattemeldingen til et konkret selskap.

Overskuddsflytting er uheldig, og de skattepliktiges muligheter for å foreta disposisjoner med den hensikt å redusere skattebelastningen i Norge bør motvirkes. Overskuddsflytting reduserer skatteinntektene og kan vri konkurransen i disfavør av norsk virksomhet. I budsjettet for 2018, Prop. 1 LS (2017–2018), redegjorde Finansdepartementet for tiltak som skal motvirke overskuddsflytting mv.:

«Regjeringen har de senere år gjennomført flere tiltak som skal motvirke overskuddsflytting og uthuling av det norske skattegrunnlaget. Det er gitt en bred omtale i Skattemeldingen, jf. Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt. Selskapsskatten er i flere omganger satt ned og det vil gjøre det mindre lønnsomt å drive overskuddsflytting. Å senke selskapsskatten vil imidlertid ikke være et tilstrekkelig tiltak og annet målrettet regelverksarbeid er derfor viktig.»

Mange av tiltakene som er gjennomført, er oppfølging av BEPS-prosjektet i regi av OECD.

Rentebegrensning er et viktig tiltak mot overskuddsflytting som følge av høye renter i Norge. Fra 2019 er det vedtatt betydelige endringer i rentebegrensningsreglene, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 9. Med gjeldende regler kan rentefradrag ikke utgjøre mer enn 25 pst. av en nærmere fastsatt resultatstørrelse. Et terskelbeløp på 25 mill. kroner i samlede netto rentekostnader sørger for at regelen bare begrenser fradrag i relativt store virksomheter. En unntaksregel målretter avskjæring av rentefradrag mot selskap som har høy gjeldsbelastning i Norge sammenlignet med gjeldsbelastningen i andre deler av konsernet.

Videre viser jeg til at OECD har utarbeidet retningslinjer for prising av transaksjoner, herunder lån, som skjer internt i konsern, og som norske skattemyndigheter bruker når de kontrollerer og eventuelt endrer skattegrunnlaget.

I tillegg har Norge et omfattende, internasjonalt skatteavtalenettverk, som også hjemler automatisk utveksling av opplysninger for å bekjempe skatteunndragelser og internasjonal skattekriminalitet. Avtalene medfører at Skatteetaten vil motta en rekke opplysninger om norske skattyteres finansielle formue og verdier i utenlandske finansinstitusjoner fra utenlandske skattemyndigheter.

I høst vedtok Stortinget å lovfeste den såkalte omgåelsesregelen, som innebærer at den skattepliktige blir beskattet for de reelle underliggende økonomiske forholdene, der man har prøvd å omgå skattereglene ved ulovlig tilpasning.

Blant tiltak regjeringen fortsatt arbeider med, vil jeg trekke frem arbeidet med kildeskatt på renter og royalty. Overskuddsflytting kan skje gjennom kunstig høye rente- og royaltybetalinger som fradragsføres her og skattlegges lavt i mottakerlandet, som kan motvirkes ved beskatning i kildestaten. Departementet tar sikte på å sende ut høringsforslag om kildeskatt på renter og royalty før årsskiftet og å fremme lovforslag i 2020.

Til slutt vil jeg legge til at Kraftskatteutvalget, som leverte sin utredning (NOU 2019: 16) om skattlegging av vannkraftverk 30. september i år, anbefalte at det burde gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk. Utredningen er på høring, med frist 1. januar. Departementet vil deretter vurdere videre oppfølging.

Med hilsen

Siv Jensen

 

 

 

 

 

 

Til toppen