Spørsmål nr. 432 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rasmus Hanson om SPUs investeringer

Jeg viser til brev 19. desember 2016 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson:

«Jeg viser til oppslag i Aftenposten 19.12 om en rapport fra WWF Norge som viser at SPU har investert 48,6 milliarder kroner i 77 ulike selskaper som har vedtatte planer om å bygge ut ny kullkraft. Det betyr at SPU investerer i en rekke selskaper som fondet deretter må trekke seg ut av ettersom de nærmer seg realisering av sine kull-planer. Kan finansministeren avklare om hun mener SPUs investeringer i selskap som planlegger å bygge kullkraftverk er i samsvar med stortingsvedtaket om å trekke oljefondet ut av kull?»

Svar
Statens pensjonsfond utlands investeringer og bruk av virkemidler i kullselskaper ble omtalt i fondsmeldingen for 2014 og i Nasjonalbudsjettet 2016. I tråd med Stortingets behandling av disse meldingene (se Innst. 290 S (2014-2015) og Innst. 2 S (2015-2016)) har Finansdepartementet endret retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Det ble gjort rede for endringene i fondsmeldingen for 2015.

Med virkning fra 1. januar 2016 fastsatte Finansdepartementet et atferdsbasert klimakriterium for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet. Kriteriet retter seg mot selskaper der det er uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Den overordnede forståelsen av kriteriet er drøftet i fondsmeldingen for 2014, samtidig som det ble understreket at den nærmere forståelsen vil måtte utvikles over tid. I Innst. 290 S (2014-2015) merket finanskomiteen seg at kriteriet vil være uavhengig av bransje eller sektor og av type klimagass, samt at det vil kunne fange opp at normene på dette området kan utvikle seg over tid.

Videre fastsatte Finansdepartementet med virkning fra 1. februar 2016 et produktbasert kullkriterium i retningslinjene. I § 2 annet ledd heter det at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull.» I § 2 tredje ledd er det vist til at «I vurderingen etter annet ledd skal det i tillegg til selskapets nåværende inntekts- eller virksomhetsandel fra termisk kull legges vekt på framoverskuende vurderinger, herunder eventuelle planer som vil redusere inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til termisk kull og/eller øke inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til fornybare energikilder.»

Etikkrådet har ansvar for å gi råd til Norges Bank om observasjon og utelukkelse av selskaper på bakgrunn av klimakriteriet, mens Norges Bank treffer beslutningene i slike saker. I tråd med Innst. 2 S (2015-2016) kan Norges Bank på eget initiativ treffe beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper basert på kullkriteriet. Offentliggjøringen skal omfatte beslutningsgrunnlaget. Også Etikkrådet kan på selvstendig grunnlag tilrå observasjon og utelukkelse av selskaper i henhold til kullkriteriet. Norges Bank offentliggjorde to runder med utelukkelser av angjeldende selskaper i hhv. april og desember 2016. Banken har opplyst at ytterligere utelukkelser vil bli publisert i 2017[1].

Departementet legger opp til å redegjøre for erfaringene med begge de ovennevnte kriteriene i fondsmeldingen som legges fram våren 2017. 

Med hilsen

Siv Jensen



[1] http://www.norges-bank.no/Publisert/Nyhetsarkiv/2016/2016-12-21-Kulleksklusjoner/