Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1351 fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen om befolkningsframskrivinger og 3. generasjons innvandrere

Befolkningsframskrivinger og 3. generasjons innvandrere

Jeg viser til brev 22. juni 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen til skriftlig besvarelse:

«Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i dag fram nye befolkningsframskrivinger. I befolkningsframskrivingene viser SSB hvordan befolkningen i Norge fordeler og vil fordele seg mellom kategoriene innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen i perioden 1990 - 2100, jf. figur side 10 i Økonomiske analyser 3/2016. Hvordan vil tilsvarende figur se ut dersom 3. generasjonsinnvandrere legges til, altså barnebarn av innvandrere?»

Svar:
Som del av befolkningsframskrivingene gir Statistisk sentralbyrå anslag for antall innvandrere, som i befolkningsstatistikken er definert som at både en selv, begge foreldre og alle besteforeldrene er født i utlandet, og antall personer født i Norge med foreldre som begge var innvandrere.  Til sammen utgjør dette det som betegnes som befolkningen med innvandrerbakgrunn.

Befolkningsframskrivingene gir ikke anslag for etterkommere etter innvandrere utover dette, dvs. det som i spørsmålet omtales som 3. generasjons innvandrere og etterkommerne deres igjen. Pr. i dag er antallet slike etterkommere lavt, men antallet vil øke gjennom framskrivingsperioden til Statistisk sentralbyrå. Denne gruppen er svært sammensatt med hensyn til graden av innvandrertilknytning, og vil omfatte alt fra barn der for eksempel far er født i utlandet, mens mor er født i Norge av innvandrerforeldre fra samme land som faren, til personer med liten eller ingen egenopplevd innvandrertilknytning, jf. nærmere omtale i Samfunnsspeilet 5/2013[1].  

Det er derfor ikke uproblematisk å ta stilling til hvilke grupper som ev. bør inngå hvis en skulle ønske å beregne antall «3. generasjons innvandrere» på et bestemt tidspunkt, selv om en har tilgang til fullstendig befolkningsstatistikk for dette tidspunktet. En relativt enkel og operasjonell måte å definere befolkningen med innvandrerbakgrunn på som ville få med deler av «3. generasjons innvandrere» og senere etterkommere med fortsatt relativt sterk innvandringstilknytning kunne være å si at en person har innvandrerbakgrunn hvis 3 av 4 besteforeldre har slik bakgrunn. En slik definisjon ville innebære at barn til en norskfødt med to innvandrerforeldre ville bli regnet med i befolkningen med innvandrerbakgrunn hvis også den andre av foreldrene er norskfødt med to innvandrerforeldre eller kommer fra utlandet med minst en innvandrerforelder. Barn til en norskfødt med to innvandrerforeldre som er gift med en ikke-innvandrer vil derimot ikke inngå i befolkningen med innvandrerbakgrunn. Pr. i dag beregner imidlertid ikke Statistisk sentralbyrå slike eller liknende tall.

Framskrivinger av slike beregninger vil i tillegg reise egne problemstillinger. Det vil for eksempel være nødvendig å gjøre forutsetninger om hvor stor andel av norskfødte med innvandrerforeldre som i framtiden vil få barn med en annen som også er norskfødt med innvandrerforeldre (eventuelt med en innvandrer), både på kort og lang sikt.

Med hilsen

Siv Jensen