Pressekonferanse om forslag til endringer i asylpolitikken

Statsministerens innledning på pressekonferansen om innstramminger i asylpolitikken 5. april 2016.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Verden står overfor mange store vanskeligheter. Politisk forfølgelse. Undertrykking. Krig. Men også mangel på jobb og fremtidshåp. Alt dette leder til migrasjon.

Det påvirker også Norge. En realistisk tilnærming er nødvendig for å sikre at asylsystemet fungerer godt, og at de menneskene som trenger det mest får hjelp.

Regjeringen legger i dag frem det vi mener er helt nødvendige innstramninger for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk og kontroll ved grensene. En streng og rettferdig asylpolitikk er avgjørende for at vi skal lykkes med integreringen av de som skal få opphold og bli i Norge.

I desember ble et bredt flertall i Stortinget enige om 18 punkter for innstramninger i asylpolitikken. Det vi nå legger frem bygger på forliket. Avtalen pekte på prinsipper og områder hvor innstramningene skulle komme. Men det kan være ulike meninger om hvordan prinsippene Stortinget ble enige om nå skal konkretiseres.

Asylforliket ber oss også om å fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramninger. Det følger vi opp ved å legge frem enkelte forslag som ikke er en del av asylavtalen, men som vi mener er viktige for å møte de utfordringene vi står i.

Signaleffekten av at vi har hatt et bredt flertall bak saker av nasjonal betydning er viktig. Og noe jeg håper vi klarer å holde fast ved.

I forslaget følger vi opp asylavtalens punkter om familiegjenforening, integreringskriterier, effektiv ID-kontroll og redusert klagefrist for personer uten beskyttelsesbehov. Noen av lovendringene bidrar til å muliggjøre raskere returer av personer uten beskyttelsesbehov som også er et viktig punkt i asylavtalen. Vi ser også de ulike forlikene på området i sammenheng: Avtalen med KrF og Venstre om lengeværende barn legger føringer for regelverket for enslige mindreårige asylsøkere.

Saken om endringer i utlendingsloven ble sendt på høring i desember og har resultert i stor offentlig debatt. Hovedinnholdet i proposisjonen som nå legges frem er i samsvar med de forslagene som ble sendt på høring. Men det er foretatt noen endringer og tilpasninger med grunnlag i de innspillene som har kommet i høringen. For eksempel har vi lyttet til innspillene om å gjøre innstramningene for familiegjenforening midlertidige.

Bakteppet er at Europa opplevde en historisk stor tilstrømning av asylsøkere og flyktninger i 2015. Tall fra Eurostat viser at det ble registrert 1,3 millioner asylsøknader i Europa i fjor. Også antall asylsøknader som ble fremmet i Norge var rekordhøyt, spesielt i siste halvdel av 2015. Det ble registret 31 145 asylsøknader i Norge i fjor.

Vi har den siste tiden hatt betraktelig lavere ankomsttall, hovedsakelig på grunn av grensekontrollen som er innført i Norge og andre land. Vi står derfor overfor en uforutsigbar situasjon. Også på samme tid i fjor var asyltallene lavere enn anslagene. Ankomstene til Europa er fortsatt på et høyt nivå. Asyl-systemet er under press, og mange land, blant annet Tyskland, har store grupper av uregistrerte migranter, som potensielt kan reise videre. Vi må oppdatere vårt lovverk for å kunne møte en nyutvikling med økte ankomsttall.

Vi må også se lovendringene som vi fremmer i dag i sammenheng med regjeringens politikk på andre områder. Regjeringen har i 2016 økt den humanitære støtten betydelig for å gi bedre hjelp til mennesker som rammes av krig, konflikt og naturkatastrofer. Vi har lovet rundt ti milliarder kroner til sammen i bistand til Syria og nærområdene over de neste fire årene.

Norge var initiativtaker og medarrangør til giverlandskonferansen i London i februar. Den sikret 12 milliarder dollar til videre innsats i Syria og regionen over en periode på fire år. Dette er penger som sikrer mat, husly og skolegang til mennesker i nød. Norge er blant de største giverne til regionen. Norge tar ut et høyt antall kvoteflyktninger sammenlignet med andre land.

I tillegg er det avgjørende å finne frem til felleseuropeiske løsninger. Her pågår flere ulike prosesser i Europa, som Norge er involvert i, for eksempel styrking av grensekontrollen og styrking av returarbeidet. Norge deltar også i EUs relokaliseringsprogram. Gjennomføringen av de felles tiltakene vil imidlertid ta tid, og det er derfor nødvendig at vi også iverksetter tiltak på nasjonalt plan.

Flere av innstramningsforslagene skal bidra til bedre muligheter og større egeninnsats for integrering. I tråd med enigheten i stortinget vil vi legge frem en integreringsmelding i mai for å belyse hvilke øvrige grep som gjøres for å sikre god integrering av dem som har krav på opphold.

Vi ser frem til arbeidet i Stortinget og håper at et bredt flertall vil slutte seg til forslagene.

Sylvi, dere har gjort et stort arbeid i departementet med de forslagene vi nå legger fram for Stortinget. Det har vært et krevende arbeid med mange hensyn å balansere og mange dilemmaer.

Da gir jeg ordet til deg for å  redegjøre for hovedgrepene i lovforslaget.