Store forskjeller på fullføring i videregående skole

En ny rapport viser at det er store forskjeller på hvor gode videregående skoler er til å få elevene til å fullføre og bestå.

NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet sett på hvor mye videregående skoler i hele landet bidrar til det elevene lærer. Forskerne har også sett på hvor mye skolene bidrar til at elevene greier å fullføre og bestå utdanningen. 

– Rapporten viser at hvilken videregående skole du starter på påvirker om du klarer å fullføre utdanningen eller ikke. Noen skoler er mye flinkere til å få elevene gjennom enn andre. Hvilken skole du går på kan derfor være med på å avgjøre hvor gode muligheter du får senere i livet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

NIFU-forskerne har sett på karaktersnitt og fullføring ved alle videregående skoler i Norge. Deretter har de justert resultatene i forhold til elevenes bakgrunn for å finne ut hvor mye skolen bidrar med. Målet er å finne ut hvor mye den enkelte skole løfter elevene faglig og bidrar til elevenes fullføring. 

– Nylig kom det tall som viser at flere elever fullfører videregående opplæring, men NIFU-rapporten viser at mange skoler kan gjøre mer. Den ser på en rekke forhold ved skolenes bidrag til elevenes læring og fullføring, og gir mye informasjon skolene og fylkene bør bruke til å forbedre seg, sier Røe Isaksen. 

– Samme muligheter til å lykkes

I elevbakgrunn inngår blant annet tidligere skoleresultater, foreldrenes utdanning og inntekt og innvandrerbakgrunn. Ved å fjerne ulikheter mellom elevene kan forskerne se hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer og andelen som fullfører.

– Alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes på skolen uavhengig av hva slags utdanning foreldrene deres har eller hvilken skole de går på. Vi vet at noen skoler greier å løfte alle elever uansett bakgrunn. Det viser at en god skole kan gjøre en viktig forskjell for elevene, sier Røe Isaksen. 

Færre fullfører på yrkesfag

Forskerne har beregnet hvor mye skolene bidrar til forventet fullføring både på studieforberedende og yrkesfag. Med fullføring menes andelen elever som gjennomfører med fullført og bestått i alle fag gjennom skoleårene, og som går videre fra VG1 til VG2 og VG3 eller lære. 

– Hvis du begynner på studieforberedende er sannsynligheten for at du greier å fullføre og bestå høyere enn om du starter på en yrkesfaglig studieretning. Dette er noe vi bør se nærmere på, mener Røe Isaksen. 

Hele landet sett under ett er forventet fullføring på yrkesfag 52, 8 prosent mens forventet fullføring på studieforberedende er 60, 5 prosent. 

FAKTA

  • På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU sett på hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til det elevene lærer og hvor mange som fullfører på normert tid. 
  • Med fullføring menes andelen elever som gjennomfører med fullført og bestått i alle fag gjennom skoleårene, og som går videre fra VG1 til VG2 og VG3 eller lære. Gjennomføring inkluderer også de som stryker eller gjør omvalg. 
  • NIFU har undersøkt en rekke forhold ved skolene, og har derfor utarbeidet flere ulike skoleindikatorer. Det oppgis ikke et samlet resultat på skolekvalitet for hver enkelt skole. 
  • Forskerne har beregnet en såkalt skoleårsindikator fra skoleåret 2014-15. Dette er de mest oppdaterte tallene som er tilgjengelige. 
  • Man har sett på skolenes bidrag til å elevenes karakterer og fullføring skoleåret 2014-15, og ut fra det beregnet hvor mye den enkelte skole bidrar til forventet fullføring, forventet gjennomføring og forventede karakterer. 
  • I fjor ble det for første gang undersøkt hvor mye videregående skoler i hele landet bidrar til elevenes læring og fullføring. Rapporten ble laget av SØF på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Den nye rapporten fra NIFU er en videreutvikling av dette arbeidet.

 Lenke til rapporten