Stort avlingspotensial i graslandet Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 09.02.2018
Graset vokser godt på norsk naturgrunnlag. Og potensialet i engdyrking er høyt, også sammenlignet med andre deler av Europa, mener forskere ved NIBIO. Nøkkelen til redusert kraftfôrforbruk og soyaimport ligger i bedre grovfôr.
Til tross for lang vinter og lav solinnstråling, snø og is med mange tinesykluser og overvintringsskader er Norge et grasland med stort avlingspotensial. Selv om vi også har mye brattlendt jord, ofte med små og dårlig arronderte arealer har vi det som skal til for å produsere nok og godt grovfôr. Nok vann, lys og lange dager med temperatur for grasvekst og mye næringsrik og god jord er det som skal til.
To tredeler av jordbruksarealet i Norge er grasmark. Det er kun fra Hedmark og sørover at åkerkulturene dominerer. Og med 40 prosent av kornet til kraftfôr, utgjør arealet til drøvtyggerne hele 80 prosent av jordbruksarealet her i landet.
En sammenstilling av naturgrunnlag med klima og vekstforhold, som nederlandske forskere har utført, viser at spesielt den sørvestre delen av Norge har avlingspotensial innen engdyrking. Det er på høyde med de beste områdene i Europa, land som ligger i den atlantiske sonen.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi.
