Svar på skriftlig spørsmål nr.734 fra Truls Wickholm

Jeg viser til brev av 23. februar fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm til skriftlig besvarelse:

«Hvor mye større ville årlig handlingsrom før effektivisering og omprioritering vært i perioden 2018-2020 dersom skattenivået fra 2013 hadde vært videreført?

Begrunnelse:
I nasjonalbudsjettet 2017, side 48 anslås handlingsrom før effektivisering og omprioritering til 6,5 mrd. per år i perioden 2018-2020.»

Svar:
Skattenivået i Norge er høyt i et internasjonalt perspektiv. Samtidig har flere skatte­grunnlag blitt mer mobile. Skattenivået og innretningen av skattesystemet har dermed større virkninger på privat atferd enn tidligere. Internasjonalt er det også en klar tendens til at skattesatsen for selskaper reduseres. Med et nært økonomisk samkvem med andre land er det grenser for hvor mye skattesatsene i Norge kan avvike fra skattesatsene i utlandet.

Da handlingsregelen ble etablert i 2001, ble det lagt vekt på at den økte bruken av oljepenger skulle gå til områder som styrker vekstevnen i økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Denne regjeringen har fult opp intensjonen fra 2001. I vår regjeringsperiode er store deler av handlingsrommet i budsjettene gått til disse vekstfremmende formålene.

Samlet sett har regjeringen redusert skatter og avgifter med netto om lag 21 mrd. kroner påløpt siden den tiltrådte. I budsjettet for 2017 gjennomføres nye deler av skattereformen som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til. Selskapsskatten er redusert fra 28 pst. i 2013 til 24 pst. i 2017, og skal ifølge skatteforliket videre ned til 23 pst. i 2018. Endringene i skattesystemet fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlag for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Skattelettene gir således et viktig bidrag til nødvendige omstillinger i norsk økonomi. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil også bidra til større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere noe av skattelettelsen.

Med hilsen

Siv Jensen