Svar på spørsmål om beskyttelse av lokalt ansatte i Kabul

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) om beskyttelse av lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Kabul.

Skriftlig spørsmål nr. 2539 (2021-2022).
Datert 01.07.2022

Fra representanten Bjørnar Moxnes (Rødt) til utenriksministeren:
Når ble det bestemt at kun lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Kabul ansatt etter september 2014 skulle få beskyttelse av Norge, og hva begrunnes dette med?

Utenriksministerens svar:
I forbindelse med avslutningen av Nato-operasjonen Resolute Support Mission sommeren 2021, ble det besluttet at lokalt ansatte i Forsvaret og ved den norske ambassaden i Kabul, og deres nærmeste familiemedlemmer, kunne få opphold i Norge. Opphold for Forsvarets lokalansatte kunne håndteres i tiden frem mot Forsvarets uttrekning av Afghanistan, mens overføringen av de lokalansatte ved ambassaden ble iverksatt da beslutningen om midlertidig lukking av ambassaden ble fattet. Totalt ble det gitt oppholdstillatelse til 115 personer under denne ordningen for Forsvarets og ambassadens lokalansatte.

Regjeringen besluttet i februar 2022 å etablere en begrenset søknadsbasert ordning for overføring til Norge av tidligere lokalt ansatt personell av norske myndigheter i Afghanistan. Ordningen er felles for Forsvarets og ambassadens lokalansatte og håndteres innen rammen av kvoten for overføringsflyktninger. Den søknadsbaserte ordningen gjelder for personer som har hatt et direkte ansettelsesforhold med det norske forsvaret eller ambassaden etter 31.12.2014, det vil si i perioden med Resolute Support Mission, og som ellers fyller vilkårene i instruksen. 

En begrenset søknadsbasert ordning ble valgt etter at Regjeringen hadde vurdert ulike alternativer. Det ble bl.a. lagt vekt på at det ved gjennomføring av slike overføringer fra Afghanistan ikke er mulig å gjennomføre intervjuer av søkerne, og saksbehandlingen må utelukkende baseres på skriftlig informasjon fra søkerne. Dette gir særlige utfordringer knyttet til identitetsavklaring og verifisering av informasjon om personene, jf. bl.a. at det er over syv år siden operasjonen International Security Assistance Force (ISAF) ble avsluttet. Et særlig poeng er dessuten at personene som mottar overføring under søknadsordningen vil fortrenge kvoteflyktninger fra Afghanistan og andre deler av verden som har et avklart og dokumentert beskyttelsesbehov.

Mens det på tidspunktet hvor Taliban overtok makten i landet var det stor usikkerhet om utviklingen av sikkerhetssituasjonen, har denne i tiden etterpå vært forholdsvis stabil. Den humanitære situasjonen er derimot vanskelig, og særlig kvinner og jenter har fått det verre, særlig med den siste tidens innstramminger fra Talibans side. Videre er situasjonen for menneskerettsforsvarere, kvinneaktivister og sivilsamfunnsaktører vanskelig. Regjeringen fortsetter å prioritere afghanere fra disse kategoriene på kvoten for overføringsflyktninger.