Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om dyrkbar mark

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) om dyrkbar mark og å ta våre naturgitte ressurser i bruk for mest mulig norsk matproduksjon på norske ressurser, for beredskap og selvforsyning.

Svar på spørsmål nr 910 til skriftlig besvarelse fra stortings-representant Marit Knutsdatter Strand

Representanten Strand stilte 6. februar 2019 følgende spørsmål til skriftlig besvarelse: 

"Norge har lite dyrkbar mark, og må ta våre naturgitte ressurser i bruk for mest mulig norsk matproduksjon på norske ressurser, for beredskap og selvforsyning. Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for igjen å få økt grasproduksjonen i soner 5-7, hvilken rolle spiller NIBIO, fjellforskningen og avdeling Løken i dette arbeidet, og hvilke signaler vil statsråden fremme for å sikre dette under vårens styringsmøte med NIBIO?" 

Representanten Strand viser også til Bondebladet av 7. februar om at "det er i tilskuddssonene for korn at grasarealet øker mens i sone 5-7 (…) der arealene i hovedsak er egnet for gras, at grasarealet går drastisk ned".

Bondebladet 7. februar viste arealutviklingen for gras i perioden 2008–2017 fordelt på soner. Fordi tallene var aggregert går det ikke fram at trenden for arealutvikling snudde midt i perioden. Som det går fram av figuren under, økte grasarealet i sone 1-3 under den forrige regjeringen. Samtidig gikk grasarealet i sone 4-7 ned, særlig i sone 5 Vestlandet. I perioden 2013–2017 har imidlertid denne utviklingen snudd: Grasarealet går ned i kornområdene på Østlandet, og øker på Vestlandet og deler av Nord-Norge.

I de siste jordbruksoppgjørene har regjeringen styrket arbeidsdelingen i jordbruket. Tilskudd til gras i kornområdene er redusert eller fjernet, mens tilskudd til gras i sone 5-7 er økt. I jordbruksoppgjøret 2018 ble dette ytterligere forsterket, ved at flere tilskudd til områder med driftsvansker ble styrket.

Blant annet ble arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 økt kraftig, arealavgrensingen for grovfôr i de samme sonene ble redusert slik at mer areal ble tilskuddsberettiget, og tilskudd til bratt areal i Regionale miljøprogram ble økt og øremerket.

Figur: Endring i grasareal 2008 – 2013 og 2013 – 2017 fordelt på soner.

Figur Endring i grasareal 2008 – 2013 og 2013 – 2017 fordelt på soner.
Kilde: Landbruksdirektoratet

Jeg vil fortsette det arbeidet regjeringen har begynt på, og er opptatt av å styrke arbeids­delingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Dette vil jeg følge opp på egnet måte, blant annet i det kommende jordbruksoppgjøret.

NIBIO har en viktig rolle som kunnskapsutvikler for norsk landbruk, herunder også fjellandbruket. Departementet har tidligere kommunisert til NIBIO at Landbruks- og matdeparte­mentet er opptatt av forskning og kunnskapsutvikling for fjellandbruket. Instituttet har fått i oppgave å sikre forsøksarealer og gjennomføre andre tiltak med dette som formål.

Når det gjelder Løken, så er ikke dette lenger en avdeling i NIBIO. Lokaliteten er lagt ned som egen enhet og fungerer for tiden som en feltstasjon under NIBIOs enhet på Apelsvoll. Omfang og lokalisering av forsøksfelt knyttet til fjellandbruket, samt hvilke prosjekter som skal gjennom­føres for å støtte opp under fjellandbruket, tar NIBIO stilling til ut fra faglige vurderinger og departementets forventninger. Det er ikke behov for å gi NIBIO ytterligere styringssignaler om kunnskapsutvikling for fjellandbruket, men departementet vil ta opp temaet i styrings­dialogen. Dette vil gi meg og mitt departement en oppdatering om pågående kunnskaps­utvikling og planlagt innsats fremover. Videre er jeg opptatt av at næring og forvaltning har god dialog med både NIBIO og andre relevante forskningsmiljø.

Dette er viktig for at forsknings- og utviklingsarbeidet skal samsvare med brukernes behov, og for at vi skal få igjen mest mulig for midlene som settes av til kunnskapsutvikling for å støtte opp under fjellandbruket.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen