Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om importavgiften for kjøtt

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) om vi harmulighet til å øke importavgiften for kjøtt som er produsert i land eller selskaper som bruker mye antibiotika, eller stoppe import fra selskaper i kjøttindustrien eller land som bruker mye antibiotika.

Spm nr 1502 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson

Representanten Nicholas Wilkinson stiller ved brev 4. mai følgende spørsmål:

" Har vi mulighet til å øke importavgiften for kjøtt som er produsert i land eller selskaper som bruker mye antibiotika, eller stoppe import fra selskaper i kjøttindustrien eller land som bruker mye antibiotika? "

Generelt bruker Norge de høyeste tillatte tollsatser vi kan bruke for landbruksvarer som kjøtt. Disse tollsatsene inngår i en folkerettslig forpliktende internasjonal avtale, WTO-avtalen fra 1995. Å øke tollsatser ut over nivået i avtalen er ikke tillatt.

I tillegg kommer artikkel III i GATT-avtalen fra 1994 til anvendelse. Den slår fast at et land ikke kan diskriminere til fordel for nasjonal produksjon sammenlignet med import ved bruk av innenlandske reguleringer eller skattlegging.

Jeg vil vise til at alt kjøtt som importeres til Norge må oppfylle kravene i regelverket for dyrehelse og mattrygghet. Norge er i henhold til EØS-avtalen forpliktet til å følge det harmoniserte EU-regelverket. Dette betyr at kjøttet må være helsemessig trygt, og at innhold og merking er i overensstemmelse med norske regler. Norge har derimot ikke mulighet til å hindre import av kjøtt med begrunnelse i forbruket av antibiotika i selve oppdrettet av dyrene dersom kjøttet tilfredsstiller kravene i regelverket.

På samme måte som Norge, er EU opptatt av å redusere forbruket av antibiotika til dyr. EU og Norge har per dags dato ikke fastsatt regelverk for å hindre import av kjøtt fra land som bruker mye antibiotika til matproduserende dyr. Det er heller ikke i dag et system som vil gjøre det mulig å spore antibiotikabruken fra dyret eller besetningen til det enkelte matprodukt gjennom produksjonskjeden. EU jobber for å få på plass et system som kan gi informasjon om antibiotikabruk per dyreart. Mattilsynet deltar aktivt i relevante EU-fora for å påvirke utviklingen av gode systemer for overvåkning av antibiotikabruk hos matproduserende dyr.

Den globale utviklingen i forbindelse med antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor i dag. Utfordringene må møtes gjennom internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer; folkehelse, dyrehelse, mat og miljø. Norge er pådriver i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens (Nordisk samarbeid, EU, FN, WHO, FAO og OIE).

Norge støtter aktivt opp om WHO, FAO og OIE sitt mål om at alle land skal utvikle nasjonale handlingsplaner mot antibiotikaresistens (Global Action Plan). I tillegg bidrar vi inn i WHO, FAO og OIE sitt arbeid med å få til harmonisert integrert overvåking av forbruk av antibiotika og antibiotikaresistens på globalt nivå.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen