Svar på skriftlig spørsmål om revidering og justering av erstatningsordningen grunnet avlingssvikt

Svar på spørsmål nr. 1039 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ingjerd Thon Hagaseth

Stortingsrepresentant Ingjerd Thon Hagaseth har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

"Vil statsråden ta initiativ til ei revidering og justering av erstatningsordninga til landbruket grunna avlingssvikt?"

Ordningen med erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon ligger under "Jordbruksavtalen". Det vil si at rammer og bevilgning for ordningen hvert år er gjenstand for forhandlinger mellom staten og jordbrukets organisasjoner.

Representanten Hagaseth peker på at det er brukt mye tid og ressurser i kommunene på å behandle søknader fra bøndene etter avlingsskadene i 2018. Det gjelder ikke bare i kommunene, men også hos fylkesmennene som er vedtaksmyndighet for ordningen, og i Landbruksdirektoratet. I departementet ble tørkesommeren tidlig en stor og krevende sak, og det ble gjennomført en rekke tiltak for å begrense skadene hos bøndene som var rammet.

Med en skadesituasjon som i 2018, er det viktig at regelverket ikke krever en unødvendig omfattende forvaltning. Derfor har det blitt gjort en rekke forenklinger de seneste årene. En av dem er at man gikk over til normtall for grovfôravlinger i de ulike landsdeler. Grovfôrproduk­sjonen i Norge skjer hovedsakelig gjennom at bøndene selv produserer det meste av grovfôret de trenger til sitt husdyrhold. Det omsettes relativt sett svært lite grovfôr. Derfor finnes det begrenset dokumentasjon på produsert volum, og det er krevende å dokumentere den faktiske produksjon av grovfôr på hvert enkelt bruk. For de typiske salgsproduksjoner legger man til grunn dokumentert produksjon de siste 5 årene for å beregne skadenivået. Normavlingene for grovfôr forenkler arbeidet både hos bonden og i forvaltningen vesentlig. De er basert på registrerte avlingsnivåer i de ulike landsdeler, men der det samlede nivået er lagt omlag 20 pst. over faktiske normalårsnivå.

Endringene var basert på en grundig utredning der partene i jordbruksoppgjøret satt i refer­anse­grupper, og der forskriftene deretter var på ordinær høring. Både jordbrukets organisa­sjoner og departementet vurderte dette som en hensiktsmessig modell, ikke minst sett på bakgrunn av at den gjør ordningen vesentlig mye enklere og mer forutsigbar både for søker og forvaltning. Det var enighet om at dette ville gi ordningen en akseptabel treffsikkerhet, selv om den ikke alltid vil oppleves som ”rettferdig” av den enkelte. 

Bønder som normalt har en større grovfôravling enn normavlingen i sitt område vil derfor oppleve at de, relativt sett, får en lavere erstatning enn de som har større areal med lavere avlingsnivå. Det har blitt gitt klare politiske signaler om betydningen av å utnytte lokale ressurser og å opprettholde arealer i drift. For å nå dette målet, er det mange steder hensikts­messig å ha et større areal bak hvert dyr enn å optimalisere avlingsnivået per dekar.

Det er viktig å være oppmerksom på at formålet med erstatningsordningen er å gi bønder som rammes av klimabetingede avlingsskader en støtte som hjelper dem til å komme gjennom en økonomisk krevende periode. Det har aldri vært et formål å erstatte faktiske tap som i en ordinær erstatningsordning.

Etter skadene i 2018 kom det inn nesten 15 000 søknader om erstatning. Mange bønder slet med å skaffe nok vinterfôr til dyra sine, og prisen på grovfôr ble svært høy. Derfor var det viktig å bidra til at også den økonomiske støtten kom til bøndene raskt. Det blir utbetalt erstatninger på mer enn 2 000 mill. kroner, eller 50 ganger så mye som i et normalår. I tillegg er det også betalt ut ca. 300 mill. kroner i ekstra tilskudd per dyr og dekar i områdene med størst skader. Nesten 12 000 søknader ble ferdig behandlet i 2018. Det ville ikke vært mulig dersom ordningen hadde vært mer komplisert, med individuelle beregninger av avlingsnivået for grovfôr. Gjeldende regelverk hjemler at hele eller deler av erstatningen kan avkortes dersom foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte, og ikke har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap. En ordning som differensierer erstatningen ut fra hvilke skadebegrensende tiltak som er gjennomført, vil gi en svært krevende forvaltning.

Med bakgrunn i erfaringene fra vekstsesongen 2018, vil det bli foretatt en evaluering av erstatningsordningen, og de øvrige tiltakene som ble gjennomført. I den forbindelse er det aktuelt å vurdere behov for endringer i både regelverk og av forvaltningssystemet. Dette er noe vi også må vurdere i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren. Jeg vil imidlertid ikke forskuttere noen konklusjoner nå.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad