Svar på skriftlig spørsmål om tilgangen på mat i Norge

Svar på skriftlig spørsmål nr. 2808 om tilgangen på mat i Norge dersom avlingssvikt hos viktige mateksportører, krig eller andre alvorlige hendelser fører til stans i matimporten

Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 2808 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik.

Stortingsrepresentant Gjelsvik har stilt følgende spørsmål:

"Dersom avlingssvikt hos viktige mateksportører, krig eller andre alvorlige hendelser fører til stans i matimporten, hvor lenge vil det gå før det vil være mangel på produkter som matkorn, frukt og grønnsaker, soya, kraftfôr og vanlige produkter i dagligvarehandelen i Norge, og hvor lenge vil det gå før Finland vil oppleve det samme?" 

God matsikkerhet er helt grunnleggende for et samfunn. Den beste beredskapen får vi ved å legge til rette for å produsere så mye som mulig i Norge av den maten som norske forbrukere etterspør.

Norsk matsikkerhet er god. Matsikkerheten blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget hos bøndene. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. Vi er bortimot fullt ut selvforsynte med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, og med grove grønnsaker som kål og kålrot. Vi har også en stor sjømat­sektor, som sammen med matproduksjon fra landbruket, sikrer et solid fundament for nasjonal matsikkerhet. Det er videre et beredskapspotensial i omlegging av forbruks­mønsteret i en krisesituasjon i retning av mer konsum av plantevekster som bygg og havre, og noe reduksjon av husdyrproduksjonen.

Men Norge vil fortsatt være avhengig av internasjonal handel, bl.a. av matvarer vi ikke har forutsetninger for å produsere i landet vårt, og vi er avhengige av å importere innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, maskiner og utstyr. Derfor følger Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i mat­markedene internasjonalt.

Norge har nå sammen med resten av verden i ett og et halvt år opplevd en verdensom­spennende pandemi. I denne krevende situasjonen har matforsyningen gått tilnærmet som normalt. Også i 2018 var det krise, den gang en omfattende tørke. Selv om tørken rammet store deler av Europa og den norske kornavlingen ble halvert, oppstod det ikke problemer med kornforsyningen til Norge. Dette viser tydelig at matforsyningskjeden i meget krevende tider både er robust og fleksibel. Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser de fleste land viktigheten av å opprettholde internasjonal varehandel og forsyning med matvarer.

Representanten Gjelsvik tar i begrunnelsen for spørsmålet bl.a. opp at private aktører som forsyner Norge med mat opererer etter "just in time" – prinsippet med svært begrenset mellomlagring av matvarer. Jeg vil i den sammenheng vise til at det er variasjoner mellom produkter når det gjelder lagerhold, bl.a. har aktørene i det norske kornmarkedet et betydelig kommersielt lagerhold av matkorn. Ved utgangen av sesongen 2019-2020 var lagerbe­holdningen 38 prosent av årlig forbruk.

Hvor mange land Norge importerer mat fra varierer også mellom produkter. Flere leverandør­land bidrar til å gjøre importmulighetene mer robuste dersom kriser oppstår. Eksempelvis viser importstatistikken for matkorn at vi de siste årene har importert fra 14 land, der hoved­tyngden skjer fra EU-land i Nord-Europa, der forsyningslinjene er relativt korte.

Representanten Gjelsvik trekker inn Finland til slutt i spørsmålet. Jeg ber om forståelse for at jeg bare kan uttale meg om norsk matsikkerhet.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad