Svar på spm. 117 fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal

Jeg viser til brev 25. november 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal

Spørsmål:
«Mange av våre eksportbedrifter må sende med opprinnelsesdokumentasjon fra Handelskammeret. I et marked med små marginer oppleves disse opprinnelesedokumentene som en økonomisk merbelastning samtidig som prisene på å få utsted disse variere veldig fra 16 EURO i Tyskland, ca. 400 kroner i Sverige til kroner 850 i Norge. Ser statsråden den økonomiske merbelastningen dette skaper for disse bedriftene og vil statsråden se på nivået disse dokumentene ligger på?»

Svar:
Spørsmålet gjelder tollregelverket og er derfor oversendt fra næringsministeren til finansministeren som fagansvarlig.   

Jeg vil først klargjøre begrepet opprinnelsesdokumentasjon.

Enkelte land krever nasjonalt opprinnelsesbevis for varer som innføres fra Norge. Andre land kan kreve fremlagt et nasjonalt opprinnelsesbevis i spesielle situasjoner. Dette kan for eksempel være tilfelle når det er innført handelstiltak (utjevningstoll eller antidumpingtoll) for innførsel av bestemte varer fra enkelte land. I andre tilfeller kreves slike bevis fremlagt i forbindelse med kontroll av betalingsformidling, handels­restriksjoner, veterinærbestemmelser, handelsstatistikk, opprinnelsesmerking, offentlige anskaffelser eller lisensiering.  Norge krever ikke fremlagt nasjonale opprinnelsesbevis, verken ved innførsel eller utførsel.

Tollmyndighetene i Norge attesterer nasjonale opprinnelsesbevis uten kostnad for eksportøren.  De 16 handelskamrene kan også attestere nasjonale opprinnelsesbevis. Handelskamrene er private bransjeuavhengige serviceorganisasjoner som selv fastsetter prisen for sine tjenester. I henhold til Oslo Handelskammers hjemmeside koster dette 630 kroner for medlemmer av handelskammeret og 875 kroner for ikke-medlemmer.

De nevnte nasjonale opprinnelsesbevisene må ikke forveksles med opprinnelsesbevis som skal fremlegges for å oppnå preferansetollbehandling (tollettelser som følge av frihandelsavtale). Opprinnelsesbevis for dette formålet attesteres kun av offentlige myndigheter. Ved utførsel fra Norge er det bare tollmyndighetene som er involvert, og attestering skjer gratis. Alle eksportører kan imidlertid på egen hånd utstede opprinnelsesbevis for en verdi opp til et visst beløp. EØS-avtalen har for eksempel en grense på 50 000 kroner. I tillegg kan bedrifter med hyppig eksport søke om autorisasjon til å utstede opprinnelsesbevis uansett beløp. I praksis utsteder derfor eksportørene selv opprinnelsesbevis for preferansetoll­behandling i de aller fleste tilfellene, uten at det er nødvendig å involvere tollmyndighetene.

Jeg antar at representantens spørsmål dreier seg om nasjonale opprinnelsesbevis. Eksportørene kan altså velge om de vil be et handelskammer om å attestere bevis og betale denne private aktøren det tjenesten koster, eller få papirbaserte sertifikat attestert gratis hos tollmyndighetene. Jeg er enig i at prisene som handelskamrene tar for denne tjenesten kan være en belastning for eksportører. Prisingen er imidlertid helt undergitt handelskamrene, og jeg har ikke muligheter for å gripe inn i denne.

Med hilsen
Siv Jensen