Svar på spm. 1050 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Skattealternativet i perspektivmeldingen

Jeg viser til brev av 4. mai 2017 fra Stortingets representantskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:

I det såkalte skattealternativet i perspektivmeldingen presenteres en antakelse om at økt skattenivå med 1 pst. reduserer arbeidstilbudet med 0,1 pst.; er denne antagelsen basert på noen empirisk studie, gjelder antakelsen generelt for skattarter eller er den spesielt knyttet til inntektsskatten, og hva er evt. forventet reduksjon i arbeidstilbud som følge av 1 pst. økning i andre skattarter, som f.eks. formuesskatt?

Svar:
Antakelsen om at økt skattenivå med 1 pst. reduserer arbeidstilbudet med 0,1 pst. er basert på en vurdering av en rekke ulike empiriske studier av sammenhengen mellom lønnsinntekt etter skatt og arbeidstilbud. Det vises til SSB-rapporten Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt (Rapporter 9/2013) for en gjennomgang av forskningen basert på norske data.

Sammenhengen gjelder endring i lønn etter skatt og arbeidstilbud og kan ikke uten videre benyttes ved endringer i andre skatter. Det er rimelig å anta at endringer i ulike typer skatter har ulik virkning på skattegrunnlagene. Skatt på arbeid og avgifter på konsum antas å påvirke skattegrunnlagene først og fremst gjennom endringer i arbeidstilbudet. Andre skatter påvirker andre skattegrunnlag, for eksempel antas skatt på kapital og kapitalinntekt, herunder formuesskatten, å påvirke skattegrunnlagene gjennom endringer i sparingen. Skatt på selskapsoverskudd påvirker selskapsskattegrunnlaget blant annet gjennom å påvirke investeringene. Skatteutvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi) har gjennomgått hvordan ulike skatter og avgifter påvirker skattegrunnlagene. Departementet har i ulike sammenhenger beregnet hvordan endringer i personskatt påvirker arbeidstilbudet ved bruk av SSBs simuleringsmodell LOTTE-Arbeid. Departementet har også benyttet Skatteutvalgets metode for å anslå virkingene av endret selskapsskatt. Departementet har normalt ikke tallfestet virkningen på skattegrunnlagene av andre skatteendringer, herunder i formuesskatten. Jeg viser til omtalen av dynamiske virkninger av endringer i skatter i Prop. nr. LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017, kapittel 1.   

Jeg understreker at empirien viser at arbeidstilbudsresponsen med hensyn på endringer i lønnsinntekt etter skatt varierer betydelig etter kjønn, inntektsnivå og sivilstatus. Bruken av en aggregert respons på 0,1 i beregningene i Perspektivmeldingen må derfor ses på som en tilnærming av hvordan en negativ virkning på arbeidstilbudet av økt skatt på lønn vil bidra til at en må øke skatten ytterligere for å dekke finansieringsbehovet over tid.

 

Med hilsen
Siv Jensen