Svar på spm. 190 fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen

Subsidieordninger for fossil energi

Jeg har mottatt følgende spørsmål:

«Kan statsråden gi en oversikt over hvilke direkte eller indirekte subsidieordninger for fossil energi som eksisterer i Norge, og hvilken sum disse subsidiene til sammen utgjør?

Begrunnelse:
I den siste utgaven av World Energy Outlook, utgitt av det internasjonale energibyrået IEA, fremgår det at de globale subsidiene av fossil energi fremdeles er betydelig høyere enn subsidiene av fornybar energi: «Fossil-fuel consumption continues to benefit from large subsidies: we estimate this global subsidy bill at around $490 billion in 2014, although it would have been around $610 billion without reforms enacted since 2009. Subsidies to aid the deployment of renewable energy technologies in the power sector were $112 billion in 2014 (plus $23 billion for biofuels). [… ]A 50% rise in subsidies, to an estimated $170 billion in 2040, secures a five-fold increase in generation from non-hydro renewables” (sitert fra World Energy Outlook 2015 - Executive summary).

Norge er offisielt for å fjerne subsidier til bruk og produksjon av olje, gass og kull. Overgang fra fossile energikilder til fornybar energi er helt avgjørende for å nå Norges klimamål og begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det er bred politisk enighet om at fornybare energikilder må prioriteres, både i bruk og produksjon. Likevel subsidierer Norge i stor grad produksjon av olje, gass og kull. Det finnes i dag ulike støtteordninger/positiv diskriminering fra eksempelvis sektorer som landbruk, skips – og luftfart og petroleumsindustrien, som har en utslippsdrivende effekt.»

Svar:
Det internasjonale energibyrået (IEA) utarbeider jevnlig en oversikt over hvordan fossil energi er subsidiert. En subsidie på energi defineres av IEA som tiltak som rettes mot å redusere kostnaden for energiprodusenter eller senker prisen for forbrukere. Basert på denne definisjonen lister IEA opp 40 land som i 2013 subsidierte fossil energi. Norge inngår ikke i denne listen. Oversikten fra IEA viser at det er drivstoff som mottar størstedelen av subsidiene. Subsidiene er gjennomgående størst i utviklingsland og fremvoksende økonomier som også produserer olje.

I Europa og i Norge er situasjonen en helt annen. Over 80 pst. av klimagassutslippene i Norge er dekket av kvoteplikt og/eller CO2-avgift. CO2-avgift ble foreslått av Regjeringen Syse allerede i 1990 og innført året etter. Ifølge OECD har Norge noen av de høyeste avgiftene i verden på fossil energi. For eksempel anslår OECD at den effektive avgiftssatsen på drivstoff til veitransport er nærmere 2000 kroner per tonn CO2. Bare Storbritannia har høyere avgifter i denne sektoren, mens Sveits ligger på nivå med Norge. I USA er avgiftene svært lave. Slik er det også i store fremvoksende økonomier. Selv om avgiften på klimagasser i Norge varierer, og noen sektorer som for eksempel landbruk er fritatt, er omfang og nivå på avgiftene gjennomgående høye i Norge. Dette har Norge høstet internasjonal anerkjennelse for. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skriver i en rapport fra tidligere i år at «... the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.»


Med hilsen
Siv Jensen