Svar på spm. 43 fra stortingsrepresentant Terje Breivik

Internprising og skatt

Spørsmål:
Jeg ber om en oversikt over bruken av multinasjonale konsulentselskaper i statlig forvaltning og hvilke mekanismer statsråden ser for seg kan iverksettes for å unngå skattetilpasninger som innebærer at multinasjonale selskaper gjennom internprising ikke betaler skatt i Norge på tross av en innenlandsk omsetning på flere hundre millioner.

Begrunnelse:
I flere oppslag i Dagens Næringsliv i juli framgår det at konsulentselskapet McKinsey, som gir råd til Norges største bedrifter og myndighetene tilsynelatende taper penger og ikke betaler skatt. Selskapet sender inntekter utenlands, og sier lønnsomheten er «tilfredsstillende».

Den norske virksomheten er organisert som en filial av morselskapet i USA, og regnskapet for i fjor viser et underskudd på rundt ti millioner kroner før skatt. Det samlede tapet er rundt 82 millioner kroner før skatt på tre år, og selskapet har ikke betalt skatt de årene. Tvert i mot har det opparbeidet en utsatt skattefordel på mer enn 21 millioner kroner, som det kan benytte til å redusere skatten hvis selskapet tjener penger igjen. Før en høring i Stortingets kontrollkomité i fjor høst ble det kjent at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) hadde kjøpt konsulenttjenester for rundt 300 millioner kroner i perioden 2014 til 2018. Det hadde signert en rammeavtale med McKinsey for lederstøtte på mellom 55 og 80 millioner kroner, i tillegg til en organisasjonsundersøkelse på seks millioner kroner.

Forsvaret har tegnet en avtale med McKinsey for mellom ti og 20 millioner kroner i et effektiviseringsprogram. Det har foreløpig bare brukt halvparten av avtalen. De to offentlige kundene alene kan bidra med over 100 millioner kroner til McKinseys inntekter i løpet av noen år. Undertegnede mener at statlige etater bør gjøre en vurdering av konsulentselskapenes skattepraksis når det gjennomfører offentlige anbud. Jeg viser i den forbindelse til at regjeringen har varslet en omlegging av anbudsreglene, og at det åpnes for dialogmøte mellom kjøper og tilbydere i anbud.

Det understrekes at McKinsey ikke har begått noen lovbrudd i den forstand, men det er en utfordring ved at selskaper med stor aktivitet i Norge ikke betaler skatt i landet. Spesielt er dette problematisk da samme selskap brukes av store offentlige organer som Nav og Forsvaret. Derfor etterspør undertegnede en endring av regelverket og den offentlige anbudsprosessen for å sikre skatteinntekter til Norge.

Undertegnede viser også til at OECD senest 5. oktober i år med umiddelbar effekt endret retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter og dermed kraftig innskrenking i de multinasjonale selskapers skatteplanlegging. Jeg imøteser norske myndigheters oppfølging av denne endringen.

Svar:
Når det gjelder representantens anmodning om en oversikt over omfanget av bruken av multinasjonale konsulentselskaper i statlig forvaltning, er dette vanskelig å framskaffe. Statsbudsjettet spesifiseres ikke på et slikt detaljert nivå som forutsettes i spørsmålet og statsregnskapet viser heller ikke informasjon om leverandørbruk. Standard kontoplan ble tatt i bruk fra 2014 i statlige virksomheter og gir en felles struktur for inndeling av virksomhetenes utgifter, inntekter og balansekontoer gruppert etter art. Føringer på standard kontoplan rapporteres fra virksomhetene til statsregnskapet, sammen med kapittel og post, og gir eksempelvis informasjon om samlede utgifter til kjøp av fremmede tjenester, som også omfatter konsulenttjenester. Aggregerte tall er tilgjengelig under den enkelte budsjettpost, men det sentrale statsregnskapet inneholder ikke informasjon om det enkelte kjøp eller transaksjon.

Jeg kan ikke kommentere skatteforholdene hos den enkelte skattyter. Det er skattemyndighetenes oppgave å utføre kontroll av skattyterne i henhold til skatteetatens prioriteringer.

Jeg er enig i at internasjonale transaksjoner representerer en risiko for skattefundamentet, herunder transaksjoner mellom nærstående foretak i multinasjonale konsern. Internprising kan være en særlig utfordring i disse sakene. Derfor er arbeidet med internprisingssaker identifisert som et område Skatteetaten skal prioritere, se Prop. 1 S (2015-16) Kap. 1618 (Skatteetaten).

Som representanten viser til la OECD- og G20-landene 5. oktober fram de endelige anbefalingene i det såkalte BEPS[1]-prosjektet. Et sentralt punkt er presiseringene i retningslinjene for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Et av hovedformålene med disse presiseringene er at inntekt skal tilordnes det landet hvor verdiskapningen skjer. Presiseringene i retningslinjene for hvordan priser i transaksjoner mellom nærstående foretak skal fastsettes har umiddelbar effekt og behøver ikke særskilt gjennomføring i skattelovgivningen. Anbefalingene gir også nye retningslinjer om utforming av internprisingsdokumentasjon og innføring av land-for-landrapportering for skatteformål. Jeg mener at disse anbefalingene samlet styrker internprisingsreglene og skattemyndighetenes grunnlag for å gjennomføre kontroll. Det vil gi et godt grunnlag for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.

Arbeidet med å gjennomføre disse anbefalingene i prosjektet er allerede i gang.  Forslag til innføring av land-for-landrapportering sendes på høring i høst og forslag om endring av forskrift om internprisingsdokumentasjon vil også sendes på høring så snart som mulig.

Behovet for tiltak mot overskuddsflytting ble også vurdert av Skatteutvalget i NOU 2014:13 og utvalget fremmet flere forslag for å motvirke dette. I Meld. St. 4 (2015-2016) ga regjeringen sin tilslutning til utvalgets vurderinger på dette området. Noen av forslagene ble fulgt opp i skatteopplegget for 2016. Det ble også varslet at Finandepartementet vil sende på høring en rekke forslag med sikte på ytterligere å redusere mulighetene for overskuddsflytting, bl.a. forslag om kildeskatt på renter og royalty og endring av reglene for når et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge.

Vedrørende representantens spørsmål om endring av anbudsreglene vil jeg vise til Næringsministeren som ansvarlig statsråd for regelverket om offentlige anskaffelser.

Med hilsen

Siv Jensen

 

 

 



[1] OECD/G 20 Base Erosion and Profit Shifting Project