Svar på spm. 712 fra Kristian Torve

Eiendomsskatt i Jeløya-plattformen

Jeg viser til brev 16. januar 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kristian Torve:

«Hvor mye vil det samlede kuttet i eiendomsskattesatsene utgjøre, og vil regjeringen kompensere for bortfallet av inntekter til kommunene som berøres slik at kuttene ikke fører til færre lærere, et svekket helse- og omsorgstilbud og dårligere velferdstjenester?»

Svar:
Regjeringen har bidratt til at den gjennomsnittlige årlige veksten i de frie inntektene i kommunesektoren har økt med anslagsvis 0,9 pst. i perioden 2013-2017, mot 0,6 pst. i åtteårsperioden fra 2005 til 2013. Regjeringen legger videre opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 3,8 milliarder kroner i 2018. Dette gir kommunesektoren økt handlingsrom for å kunne gi bedre tjenester til innbyggerne.

I tillegg til de inntektene de mottar gjennom inntektssystemet, kan kommunene vedta å skrive ut eiendomsskatt på folks hjem og hytter. Innenfor rammene av eiendomsskatte­loven bestemmer kommunene selv hvordan eiendomsskatten skal utformes og hva inntektene skal brukes til.

For 2016 utgjorde kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer 6,3 mrd. kroner: Dette tilsvarer 1,3 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Jeløya-plattformen tar til orde for å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget for hjem og fritidsboliger.  Plattformen trekker frem to konkrete endringer:

  • Den maksimale eiendomsskattesatsen for boliger og fritidsboliger skal reduseres med minimum 2 promilleenheter.
  • Det skal innføres en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til endringer i eiendomsskattereglene. Som en illustrasjon på hvor store lettelser bolig- og hytteeiere kan forvente, anslås en reduksjon i den maksimale skattesatsen fra 7 til 5 promille å gi samlede lettelser på om lag 350 mill. kroner. Anslaget er basert på eiendomsskattestatistikken for 2016.

For å møte reduserte inntekter fra eiendomsskatten bør kommuner som skriver ut denne, anstrenge seg for å finne innsparingsmuligheter som gir mer effektiv bruk av skattebetalernes penger. Jeg ser at kommuner som benytter seg av et bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget, kan finne på å endre dette for å kompensere for inntektsbortfallet. Noen kommuner vil eventuelt også kunne foreta omtaksering, men jeg vil fraråde slike grep. Regjeringspartienes intensjon er at innbyggerne skal betale mindre eiendomsskatt.

Eiendomsskatteverdier for bolig som tar utgangspunkt i formuesverdier, vil også endre seg årlig med endringene i formuesverdier som følge av boligprisendringer. Det er dermed stor usikkerhet om hvordan redusert skattesats faktisk vil slå ut for den enkelte kommune på innføringstidspunktet.

En særlig kompensasjons­ordning for redusert eiendomsskatt som følge av eventuelle lovendringer vil fremstå som urimelig overfor de kommunene som har avholdt seg fra å skrive ut eiendomsskatt på hjem og fritidsboliger. Kommunene skal uansett fortsatt utføre sentrale, lovpålagte oppgaver innenfor det samlede økonomiske opplegget for kommunesektorene, som regjeringen vil komme tilbake til i de årlige budsjettdokumentene.

 

Med hilsen
Siv Jensen