Svar på spm. 822 fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland

Jeg viser til brev 29. januar 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland til kommunal- og moderniseringsministeren:

«Hvilken tilbakemelding vil statsråden gi ordføreren i Gjerstad kommune, som er bekymret for at hun må kutte i tjenestene til innbyggerne sine på grunn av reduserte inntekter, og vil regjeringen kompensere tapet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatten?

Begrunnelse:
I den nye regjeringserklæringen senkes satsen for eiendomsskatt ned til 4 promille, mot dagens 7. Jeg har fått tilbakemelding fra ordføreren i Gjerstad om at dette for hennes kommune vil utgjøre et kutt i inntektene på 5,6 mill.kr. Dette er mye penger for en kommune med om lag 2.500 innbyggere. I tillegg har kommunen allerede mistet inntekter som følge av at det er en liten kommune. Et slikt bortfall av inntekter vil medføre at kommunen må kutte i de tjenestene de gir sine innbyggere, enten det handler om eldreomsorg, skole eller barnehager.

De fleste ønsker ikke eiendomsskatt for skattens skyld, men fordi man opplever at det dessverre er nødvendig for å kunne gi innbyggerne gode nok tjenester. For velferdstilbudet i Gjerstad kommune er det derfor avgjørende at man kompenserer for de inntektene kommunen nå mister, om man skal unngå at innbyggerne får dårligere tjenester.»

Svar:
Spørsmålet er overført fra kommunal- og moderniseringsministeren til finansministeren, som er ansvarlig for eiendomsskattereglene.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 flere endringer i eigedomsskattelova med betydning for skattleggingen av bolig og fritidsbolig. I tillegg til å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020, vedtok Stortinget at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget. Denne politikken må ses i lys av at norske kommuner de siste årene har hatt en sterk inntektsvekst og kan vise til solide resultater. De bør derfor ha et godt økonomisk fundament til både å styrke viktige velferdstjenester og til å redusere eiendomsskatten. Jeg minner også om at eiendomsskatten fra hus og hytter utgjør bare 1,6 prosent av de frie inntektene til kommunene^[1].

Samtidig har norske kommuner et stort potensiale for å få mer velferd for skattebetalernes penger. Effektivisering i kommunesektoren kan gi store gevinster. Senter for økonomisk forskning (SØF) har vist at kommunene økte effektiviteten med rundt 0,3 prosent i året mellom 2008 og 2017 innenfor områdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen henter ut gevinsten av produktivitetsforbedringer i statlig virksomhet, tilsvarende 0,5 pst. årlig. En tilsvarende produktivitetsforbedring i kommunesektoren anslås til 1,2 milliarder kroner i 2019 for kommune-Norge samlet. Dette er penger som kan brukes til bedre skoler, mer omsorg og lavere eiendomsskatt.

SØFs analyser viser et effektiviseringspotensial for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg sett under ett på rundt 12 prosent i 2017 dersom alle blir like effektive som de mest effektive, sammenlignbare kommunene i disse sektorene. Jeg mener dette er en god illustrasjon på mulighetene for effektivisering i kommunesektoren som kan bidra til å styrke viktige velferdstjenester samtidig som innbyggerne får lavere eiendomsskatt.

Hva som blir den økonomiske virkningen av vedtatte og fremtidige endringer i eiendomsskatten for enkeltkommuner vil avhenge av hvordan kommunene tilpasser seg regelverket gitt en slik satsreduksjon. Kommunene kan blant annet justere bunnfradrag og/eller retaksere eiendommene, slik at eiendomsskattegrunnlaget endres.

Finansdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av økonomiske konsekvenser av en ytterligere satsreduksjon for bolig og fritidsbolig når et forslag blir fremmet for Stortinget.

 

Med hilsen
Siv Jensen

 

[1] Gjennomsnitt for årene 2013-2017.