Svar på spm. 900 fra stortingsrepresentant Marit Arnstad

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om eiendomsskatt

Jeg viser til brev 23. april 2015 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marit Arnstad:

«I eigedomsskattelova § 3 G er det åpnet for at kommuner kan skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen, men unntatt næringseiendom. Finansdepartementet har lagt til grunn at hytter som inngår i eiers utleienæring ikke kan regnes som næringseiendom, selv om virksomheten er regulert til formålet og det drives f.eks. gårdsturisme. Dette slår urimelig ut. Vil statsråden åpne for en praktisering av reglene slik at en kommune kan skjerme utleieenheter oppsatt på områder som er regulert til spesialområde?

Begrunnelse:
Utleieenheter på områder regulert til spesialområder som camping og gårdsturisme er ofte plassert i distriktskommuner der etablering av slik virksomhet kan utgjøre en viktig del av næringsgrunnlaget og både har betydelig kostnad og risiko. Når kommunene velger å innføre eiendomsskatt på en slik måte at næringseiendom skjermes, virker det svært kunstig at slike enheter ikke kan defineres inn under næringseiendom og dermed gi fritak. Områdene er regulert til næringsformål, og de kan ikke selges enkeltvis og eieren utnytter enhetene samlet i sin virksomhet. Sagt på en annen måte, dersom dette var bygd som et motell og ikke som enkeltvise hytter ville man neppe vært i tvil om at det var en næringseiendom. I lovprp. 1 LS (2011-12) ble formålet med lovalternativet å gi mulighet til å skjerme næringseiendom generelt uten begrensninger på andre eiendomstyper. Det sies også i samme lovprp.  at «offentlig regulering av ubebygd areal til næringsformål vil i utgangspunktet være tilstrekkelig til næringsklassifisering».

Et skattesystem er avhengig av å bli oppfattet som noenlunde rettferdig om det skal ha bred samfunnsmessig aksept. Det at denne typen utleieenheter ikke skal kunne anses som næringseiendom vil oppfattes som svært urettferdig i og med at det rammer skjevt mellom næringsaktører.»

Svar:
I 2011 ble det etter forslag fra Stoltenberg  II regjeringen vedtatt et nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova. Det følger av § 3 bokstav g) at kommunen kan velge å skrive ut eiendomsskatt på «faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.» Bestemmelsen fikk virkning fra og med skatteåret 2012.

Lovforslaget ble fremmet i Prop. 1 LS (2011-2012). Det heter under pkt. 20.3 at:

«Denne utformingen innebærer at en eiendom positivt må kunne klassifiseres som næringseiendom for å være unntatt i dette alternativet.

Det nye alternativet vil dermed omfatte ikke bare helt eller delvis ferdige boliger og hytter med tilhørende tomt, men også ubebygd areal uten næringsklassifisering, samt bebygget eiendom som ikke er næringseiendom, selv om den heller ikke er bolig eller hytte. Offentlig regulering av ubebygd areal til næringsformål vil i utgangspunktet være tilstrekkelig til næringsklassifisering. Uten slik regulering må grensedragningen skje etter en samlet vurdering av eierens utnyttelsesplaner, der den konkrete sannsynligheten for næringsutnyttelse må være overveiende før slik klassifisering kan skje. En næringsdrivende entreprenørs anskaffelse og bebyggelse av tomter for senere bolig- eller hytteomsetning regnes i denne forbindelse ikke som næringsutnyttelse. Det samme gjelder utleide boliger og hytter selv om de inngår i utleienæring for eieren.

Om det sistnevnte vises for øvrig til hva departementet uttalte i Prop. 1 LS (2010-2011) ved innføring av næringseiendom som nytt utskrivingsalternativ. Det heter under avsnitt 14.4:

«Departementet legger til grunn at utleid boligeiendom faller utenfor kategorien «næringseiendom» i eigedomsskattelova, selv om utleien ligningsmessig anses som næringsvirksomhet for eieren. Også slike boligeiendommer skal følge boligreglene for eiendomsbeskatning. Det samme gjelder boligdelen av kombinert nærings- og boligbygg. Dersom bare en av kategoriene inngår i kommunens skatteutskriving i området der det kombinerte bygget ligger, må den skattepliktige delen takseres separat.»»

Det følger altså av lovens forarbeider at utleiehytter ikke omfattes av begrepet «næringseiendom». Jeg legger til grunn at en annen løsning vil kreve lovendring. Finansdepartementet kan derfor ikke avgi en slik fortolkningsuttalelse som det bes om.

Jeg er enig i at et skattesystem er avhengig av å bli oppfattet som rettferdig. Jeg tar til etterretning at forrige regjering, der spørsmålsstillers parti også var representert, etter hennes mening innførte regler som «vil oppfattes som svært urettferdig», og attpåtil presiserte i forarbeidene at det burde forstås slik.

Denne regjeringen tar sikte på å føre en bedre skattepolitikk, samt forenkle regelverket. Vi vil bestrebe oss på å utforme regler som oppleves som rimelige, og vi vil så langt det er mulig rydde opp i regler innført av tidligere regjeringer som enten er utgått på dato, eller representerer en politikk denne regjeringen ikke ønsker å føre.

Med hilsen
Siv Jensen