Svar på spm. nr. 748 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Statens innkrevingssentral

Jeg viser til brev 22. januar 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:

"Kan statsråden forsikre om at alle ansatte ved Statens innkrevingssentral i Mo i Rana vil beholde jobbene sine uten å måtte flytte, eller mener hun at hun ikke lenger er bundet av lovnaden som ble gitt til de ansatte i 2014?

Begrunnelse:
Statens innkrevingssentral er en viktig institusjon som med et sterkt fagmiljø og under egen ledelse har utført sitt oppdrag fra Mo i Rana siden opprettelsen i 1990. I 2015 ble innkrevingssentralen underlagt Skatteetaten. I forkant av denne innlemmelsen ble det lovet at de ansatte skulle beholde jobbene sine uten å måtte flytte. Lokaliseringen i Mo i Rana skulle også opprettholdes. Dette fremgår i et oppdragsbrev som Finansdepartementet på vegner av finansministeren og regjeringen sendte til Statens innkrevingssentral og Skattedirektoratet 9. mai 2014 (regjeringens referanse 14/2345 SL Munk/KR).

Ut fra et nytt organisasjonskart som ble fremlagt 16. november 2017, fremgår det imidlertid at fagmiljøene i Mo i Rana skal splittes opp og fjernledes fra Oslo og Grimstad. IKT-virksomheten skal videre flyttes til Oslo, og ledelsen for selve innkrevingen skal legges til Trondheim. Det bes om at statsråden klargjør hva som planlegges, begrunnelsen for dette og kommenterer hvorvidt hun anser at planene er i tråd med de lovnader som ble gitt i forkant av innlemmelsen av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten."

Svar:
I 2017 har det blitt gjennomført enkelte endringer i den organisatoriske innplasseringen og rapporteringslinjene for noen funksjoner ved Statens innkrevingssentral (SI). Skatteetaten planlegger i tillegg å endre den overordnede organiseringen av hele etaten, noe som vil ha betydning for plasseringen av IT- og innkrevingsmiljøet i Mo i Rana i organisasjonskartet. Ingen av disse endringene medfører at ansatte i Mo i Rana må skifte arbeidssted. Jeg registrerer at det har oppstått misforståelser om disse endringene. La meg derfor benytte anledningen til å klargjøre en del forhold.

SI ble innlemmet i Skatteetaten 1. januar 2015. Ifølge Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet skulle innlemmingen i Skatteetaten gi en bedre utnyttelse av SIs fagmiljø og en mer helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav. Departementet la til grunn at SI skulle beholde navnet og at endringen ikke skulle føre til oppsigelser eller endret lokalisering. Samtidig ble det presisert at skattedirektøren likevel kan omdisponere midler og ressurser til det beste for etaten som helhet.

Endringene som er gjort ved SI i 2017 og de planlagte organisasjonsendringene i Skatteetaten bryter ikke med disse forutsetningene.

Helt konkret består endringene som er gjennomført i 2017 i at enkelte funksjoner rent organisatorisk har blitt overført fra SI til Skatteetatens felles enhet for IT og administrative tjenester (Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS)) som er lokalisert i Oslo og Grimstad. Funksjonene som nå organisatorisk er overført fra SI til SITS er i hovedsak innkrevingsregnskapet ved SI, enkelte stabs- og servicefunksjoner, SIs driftssentral og SIs systemportefølje. I tillegg er eget driftsregnskap og egen lønnskjøring for SI avsluttet. Skatteetaten har også besluttet å utrede om datahallen ved SI bør flyttes til Oslo.

I sum omfatter disse funksjonene et betydelig antall årsverk, og jeg forstår at den organisatoriske innplasseringen av disse til SITS kan misforstås dit hen at de ansatte som arbeider med de nevnte oppgavene også er flyttet. Dette er altså ikke tilfelle. Ingen har måttet skifte arbeidssted som følge av disse endringene – det er rapporteringslinjene og den organisatoriske innplasseringen av funksjonene som er endret. Det blir dermed ikke riktig å hevde at IKT-avdelingen ved SI er flyttet til Oslo.

Tettere integrering av fellesfunksjonene ved SI med Skatteetatens øvrige systemer og prosesser er fornuftig og en naturlig følge av innlemmingen. Dette gjør at etaten unngår duplisering av fagmiljøer og er en rasjonell utnyttelse av ressursene for etaten som helhet. Jeg vil her minne om at innlemmingen av SI i Skatteetaten var del av en større reform der en stor del av innkrevingen i skatte- og avgiftsforvaltningen ble samlet i Skatteetaten. Et viktig formål med reformen var nettopp å utnytte fagmiljøene i hele den nye Skatteetaten for å oppnå en mer helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav. I denne prosessen har også Tolletatens innkrevingsoppgaver blitt overført til Skatteetaten. Tolletatens IKT-systemer for innkreving av særavgifter var utdaterte, og det utvikles nå et nytt IKT-system i Skatteetaten for forvaltning av særavgiftene (SAFIR). I dette arbeidet har Skatteetaten valgt å benytte SIs IKT-løsninger for reskontro, regnskap og innkreving og dratt stor nytte av SIs fagkompetanse og systemer. Dette IKT-prosjektet er et eksempel på at Skatteetaten som helhet høster viktige synergier på tvers av kravtypene, blant annet i samspill med SIs fagmiljøer. En helhetlig utnyttelse av Skatteetatens samlede IKT-ressurser og en tettere integrering av etatens innkrevingsaktiviteter er helt i tråd med intensjonene med innlemmingen av SI i Skatteetaten og et viktig bidrag for å oppnå en helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav.

Skatteetatens planer for ny organisering innebærer at all innkreving i etaten samles organisatorisk i en felles innkrevingsdivisjon. Innkrevingsdivisjonen vil bestå av fem avdelinger, hvorav innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil utgjøre en avdeling. Skatteetaten planlegger å legge ledelsen for hele innkrevingsområdet til Trondheim, men både ledelse og arbeidsplasser ved SI vil forbli i Mo i Rana. En ny organisasjonsmodell i Skatteetaten vil altså ikke ha betydning for arbeidsplassene i Mo i Rana.

Formålet med en ny innkrevingsdivisjon er å organisatorisk samle ansvaret for all innkreving i Skatteetaten. Dette skal bidra til en samordnet og effektiv innkreving av offentlige krav som Skatteetaten har ansvaret for. Dette er en stor portefølje som består av ansvar for innkreving av merverdiavgift (266,5 mrd. kroner), særavgifter (94,5 mrd. kroner), inntekts- og formueskatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift (725,5 mrd. kroner), skatt og avgift på petroleum (14,6 mrd. kroner) og SIs innkreving av bøter, gebyr, misligholdte studielån mv. på vegne av eksterne oppdragsgivere (4,5 mrd. kroner). Fagområdet består også av utvikling, drift og forvaltning av IKT-systemer, skatte- og avgiftsregnskapene, saksbehandlingssystemet for de kommunale skatteoppkreverne, regelverksforvaltning og skatteoppkrever utland. I 2018 blir også NAV innkreving (NAVI) i Kirkenes en del av Skatteetatens innkrevingsmiljø. Med en så bred innkrevingsportefølje er det fornuftig at det faglige ansvaret for innkrevingen samles under en felles ledelse. I vurderingen av geografisk plassering av ledelsen for dette brede fagområdet, har skattedirektøren balansert mange hensyn og valgt Trondheim. Dette innebærer at ledelsen for innkrevingsområdet, som i dag ligger i Skattedirektoratet, flyttes ut fra Oslo. Jeg har stor tiltro til vurderingene som ligger til grunn for de planlagte organisasjonsendringene i Skatteetaten. Innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil uansett videreføres som en egen avdeling, samtidig som oppgaveløsningen her vil knyttes nærmere andre innkrevingsmiljø i Skatteetaten.   

Det legges opp til at avdelingen for innkrevingsaktivitetene i Mo i Rana internt vil få navnet "Eksterne oppdrag". Også andre deler av Skatteetaten vil få nye navn i ny organisasjonsstruktur. Dette gjelder for eksempel NAVI og Sentralskattekontoret for storbedrifter. Skatteetaten vurderer fremover hvilke benevnelser som skal benyttes eksternt.

Regjeringen arbeider for en god bruk av samfunnets ressurser, blant annet ved økt digitalisering og en mer effektiv offentlig sektor. Ved innlemming i Skatteetaten i 2015 var det 331 årsverk ved SI. Ved utgangen av 2017 var dette redusert med 16 årsverk til 315. Denne nedgangen er på nivå med reduksjonen i antall ansatte i Skatteetaten for øvrig, når vi hensyntar ansatte overført fra andre etater. Regjeringen vil fortsatt arbeide for digitalisering, effektivisering og avbyråkratisering. Jeg verken kan eller vil derfor gi forsikringer om at antall arbeidsplasser opprettholdes på dagens nivå. Dette gjelder ikke bare Statens innkrevingssentral og Mo i Rana, men også for resten av Skatteetaten og andre statlige etater.

De gjennomførte og planlagte organisatoriske tilpasningene i Skatteetaten er verken et brudd med forutsetningene for innlemmingen av SI i Skatteetaten eller noen sentralisering av arbeidsplasser. Innkrevingsmiljøet i Mo i Rana består som en viktig og kompetent del av Skatteetaten.

Med hilsen

Siv Jensen

Til toppen