Svar på spørsmål nr. 2189 fra stortingsrepresentant Espen Barth Eide

Om kraftforbruket til utvinning av bitcoin mv.

Jeg viser til brev av 4. august 2018, endret 5. august 2018, fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Espen Barth Eide:

«Hvordan vil statsråden hindre at Norge blir verdens «bitcoin-mine» og at kraftforbruket til en spekulasjonsøkonomi fortrenger viktig kraftintensiv norsk industri?

Begrunnelse:
Den underliggende teknologien for bitcoin og andre kryptovalutaer, blokkjeder, har stort potensiale for å gi nye, innovative løsninger på en rekke ulike felt. Den kan gi reduserte transaksjonskostnader, øke informasjonssikkerheten og skape nye forretningsmodeller hvor blokkjede-teknologi overtar oppgaver knyttet til kontroll og verifisering som i dag ivaretas av mennesker og institusjoner.

Samtidig er det som Finansministeren peker på i sitt svar til Stortinget 20.12.2017, betydelige utfordringer knyttet til fremveksten av kryptovalutaer som sådan: «private digitale valutaer er attraktive for kriminelle aktiviteter, for eksempel hvitvasking og skatteunndragelse, blant annet fordi transaksjonene ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner.»

Innrettingen på el-avgiften, som er ment å ivareta kraftintensiv industri kombinert med viktige miljøhensyn, gir nå en særegen fordel i utviklingen av kryptovaluta i Norge. Graving, «Mining», av kryptovaluta er svært energikrevende. Slik graving kan i prinsippet gjøres hvor som helst på kloden, og den fremste variable kostnaden i prosessen er kraftprisen. Det er derfor naturlig at de som vil drive med dette, trekkes mot land der elektrisk kraft er særlig lavt priset.

Det er viktig for Norge at vi tiltrekker oss investeringer og arbeidsplasser innen ny teknologi, men vi må samtidig sikre at energibruken ikke fortrenger annen viktig kraftintensiv industri, fremmer ulovlig virksomhet eller undergraver statens autoritet som primær utsteder av betalingsmidler.

Det kan derfor diskuteres om kryptovaluta-graving er en type aktivitet som skal tilgodeses med særlig lav el-avgift.»

Svar:
Redusert avgift på elektrisk kraft som leveres til datasentre med uttak over 5 MW, ble iverksatt fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll, se side 140–141. Fra 1. januar 2017 ble vilkåret for redusert sats satt ned til uttak over 0,5 MW. Formålet var å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasentre, herunder for internasjonale aktører, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, se side 145.

Med datasenter menes foretak som har lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet. Skattedirektoratet har i en fortolkningsuttalelse av 27. juni 2018 kommet til at den reduserte satsen også omfatter datasentre som utvinner kryptovaluta.

Elektrisk kraft som brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser har fullt fritak for elavgiften. Det aller meste av kraftintensiv industri er omfattet av dette fritaket, mens datasentre med uttak over 0,5 MW betaler redusert sats, tilsvarende som annen industri. I 2018 er redusert sats 0,48 øre per kWh. Elavgiften gir dermed kraftintensiv industri et fortrinn fremfor annen industri og datasentre.

Sverige, Danmark og Finland har lignende regler om avgiftslettelser for store datasentre som i Norge. Redusert sats er satt like lavt i Sverige og Danmark, mens Finland har noe høyere sats. Redusert sats i elavgiften for store datasentre er derfor ikke en særegen fordel i Norge.

Selv om vi så langt ikke har fått noen av de store, internasjonale datasentrene hit til landet, har det kommet og er på vei, en rekke etableringer av datasentre som er store etter norsk målestokk. Norske eiere og kommuner står bak mange av datasentrene som er etablert, under bygging eller planlagt, hvorav en stor del i distriktene.

Datasentrene som nyter godt av avgiftsreduksjonen, brukes av mange kunder og til ulike formål. I den store mengden data som lagres og prosesseres av sentrene, kan det ikke utelukkes at noe knytter seg til kriminell aktivitet basert på kryptovaluta. Kriminelle aktiviteter basert på kryptovaluta er selvsagt like uønsket som annen økonomisk kriminalitet. Slik kriminalitet må først og fremst bekjempes gjennom regulering og kontroll med finansielle transaksjoner.

En eventuell avgrensning som utelukker avgiftsreduksjon for elektrisk kraft som leveres til for eksempel utvinning eller omsetning av kryptovaluta, har verken vært utredet eller foreslått tidligere, men Finansdepartementet antar det kan være vanskelig å gjennomføre og kontrollere en ordning som forutsetter et avgiftsmessig skille etter formålet med datakapasiteten som blir anvendt.

Med hilsen

Siv Jensen

Til toppen