Svar på spørsmål nr. 564 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen om hvitvaskingsdirektivet

Jeg viser til brev 10. februar 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse: 

«Hva er grunnen til at regjeringen to år etter at EFTA-domstolen slo fast at Norge ikke fullt ut har gjennomført hvitvaskingsdirektivet i norsk rett, ennå ikke har foreslått nødvendige lovendringer? 

Begrunnelse:

ESA varslet i dag at de trekker Norge for retten for andre gang for manglende gjennomføring av direktivet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Følgende står å lese i pressemeldingen: 

"To år er gått siden EFTA-domstolen slo fast at Norge ikke fullt ut har gjennomført hvitvaskingsdirektivet i norsk rett. ESA har nå besluttet å ta saken videre til EFTA-domstolen en gang til. 

– Dette bruddet på EØS-avtalen er spesielt alvorlig ettersom avtalen bygger på at partene lojalt skal følge opp sine forpliktelser ved å respektere slike dommer, uttaler Frank Büchel i ESAs beslutningsorgan, kollegiet.

 

Etter at EFTA-domstolen avsa sin dom i sak E-13/13, var norske myndigheter forpliktet til umiddelbart å starte arbeidet med å bringe den norske lovgivningen i samsvar med EØS-reglene. Mer enn to år senere har Norge fortsatt ikke overholdt dommen ved å foreslå eller gjennomføre nødvendige lovendringer. Dette utgjør i seg selv et brudd på EØS-avtalen. 

Hvitvaskingsdirektivet krever at myndighetene fører kontroll med fysiske eller juridiske personer som foretar store kontantkjøp, og tilbydere av enkelte tjenester til truster og selskaper, for å sikre at disse følger reglene mot hvitvasking. 

Norge har så langt ikke klart å utpeke et offentlig organ som skal ha ansvar for denne kontrollen. 

ESA har sendt to advarsler til Norge, i juli 2014 og i juli 2015, om at dommen fra EFTA-domstolen må respekteres.» 

Svar:

Det er på det rene at Norge ikke oppfyller sine EØS-forpliktelser etterhvitvaskingsdirektivet ved ikke å ha etablert en tilsynsordning for de to aktuelle gruppene av rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, nemlig forhandlere

av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester. Dette ble erkjent overfor EFTAs Overvåkingsorgan, ESA, og EFTA-domstolen i 2013. ESA har vært holdt løpende orientert om hvordan norske myndigheter arbeider for å følge opp Norges EØS-forpliktelser på området. 

Årsaken til at det i Norge foreløpig ikke er etablert en tilsynsordning med disse gruppene av rapporteringspliktige, er praktiske utfordringer ved å etablere en effektiv tilsynsordning. «Forhandlere av gjenstander» utgjør en meget stor og desentralisert gruppe aktører, som ikke faller inn under det naturlige ansvarsområdet for verken Finanstilsynet eller Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, som i dag har tilsynsansvaret for de øvrige gruppene av rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket. Det vil derfor være nødvendig å få på plass et velfungerende tilsynsapparat for å holde oversikt over de rapporteringspliktige og føre tilsyn av et visst omfang. 

Plikt til å føre hvitvaskingstilsyn med tilbydere av virksomhetstjenester og forhandlere av gjenstander når disse omsetter for mer enn 15 000 euro i én transaksjon, ble innført ved EUs tredje hvitvaskingsdirektiv, Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 7. juli 2006. Fristen for gjennomføring av direktivets bestemmelser i nasjonal lovgivning var 15. desember 2007. På bakgrunn av utredning i NOU 2007:10 fremmet Regjeringen Stoltenberg II 10. oktober 2008 Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) om forslag til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv., uten at det ble fremmet forslag om hvem som skulle føre tilsyn med forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester. 

Finansdepartementet henvendte seg i mai 2010 til medlemmer av «the Committe on Prevention of Money Laundering and Terrorist Financing», som er en komité under EU-kommisjonen med medlemmer fra EUs medlemsland, for å få mer informasjon om hvordan ulike land har organisert tilsynsordningen med de to aktuelle gruppene rapporteringspliktige. På bakgrunn av innkomne innspill innhentet Finansdepartementet Finanstilsynets vurdering av hvordan en slik ordning best kunne etableres. Finanstilsynet tilrådde, under henvisning til blant annet fordelen med et desentralisert tilsyn og erfaring fra annet tilsynsarbeid, at tilsynsmyndigheten kunne legges til Fylkesmennene eller Skatteetaten. I brev til Skattedirektoratet i juni 2012 ba Finansdepartementet om en vurdering av Finanstilsynets forslag om å legge hvitvaskingstilsynet for de aktuelle gruppene rapporteringspliktige til Skatteetaten. Finansdepartementet mottok Skatteetatens vurderinger i februar 2013, der Skattedirektoratet etter en samlet vurdering anbefalte at tilsynsoppgaven med forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester etter hvitvaskingsloven, ikke legges til Skatteetaten. 

Usikkerheten om riktig løsning har gjort det nødvendig med ytterligere utredning. Hvitvaskingslovutvalget, som ble oppnevnt 6. februar 2015, fikk derfor blant annet i mandat å utrede nærmere mulig tilsynsordning med tilbydere av virksomhetstjenester og forhandlere av gjenstander, i tillegg til tilsynsordning for nye grupper av rapporteringspliktige som følger av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, Europaparlaments- og rådsdirektiv 2015/849/EU (spilltilbydere). Hvitvaskingslovutvalget avga sin første delutredning, med blant annet utredning av tilsynsordninger, 5. november 2015. Utvalget foreslår blant annet å legge registreringsmyndighet og tilsyn med tilbydere av virksomhetstjenester til Finanstilsynet, og tilsyn med forhandlere av gjenstander til Skatteetaten. 

Utredningen er sendt på høring. Regjeringen vil etter høringsfristens utløp ta stilling til utvalgets forslag og fremme nødvendige lovforslag til Stortinget.

Med hilsen 

Siv Jensen