Svar på spørsmål nr. 629 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Utveksling av informasjon mellom Skatteetaten og Oslo kommune

Jeg viser til brev av 2. januar 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik til skriftlig besvarelse:

«Hva er bakgrunnen for at Skatteetaten ikke vurderer avtale mellom Skatteetaten og Oslo kommune om utveksling av informasjon for å hindre arbeidslivskriminalitet som juridisk god nok til å kunne brukes, slik det fremkommer i Dagbladets omtale av oppdrag på byggeplassen til kommunale Boligbygg i Sofienberggata 7 i Oslo, og hvilken avtaletekst vurderer statsråden som juridisk fullgod i slike tilfeller?

Begrunnelse:
Skatteetaten og Oslo kommune har inngått en egen avtale om utveksling av informasjon. Som del av kontrakten må alle leverandører innen bygg og anlegg frita skatteetaten for taushetsplikt. 

9. desember i år avdekket Dagbladet at en tidligere straffedømt, straffedømt for å ha organisert omfattende svart virksomhet i malerbransjen og idømt livslangt næringsforbud, opererte i en ledende rolle i malerbedriften Entreprenør Afore Consulting. Han hadde oppdrag på byggeplassen til kommunale Boligbygg i Sofienberggata 7 i Oslo. Selskapet var underleverandør til hovedentreprenør S-Bygg, og ble kastet ut umiddelbart da Dagbladet 2. november stilte spørsmål ved dennes rolle på byggeplassen. Arbeiderne hevdet ikke å ha fått lønn på tre måneder.

I en artikkel i Dagbladet 24. desember i år fremkommer det at Skatt Øst var på kontroll på denne byggeplassen tre uker tidligere, 10. oktober, sammen med Boligbygg. Rapporten fra tilsynet, som ble skrevet i dagene etterpå, viser ifølge Dagbladet at det meste var i skjønneste orden. Nettopp i de dager ble Skatt øst klar over at Entreprenør Afore Consulting hadde den tidligere straffedømte som drivende kraft.

Skatteetaten fortalte ingenting om den tvilsomme aktøren på byggeplassen til Oslo kommune. Først via Dagbladets artikkel tre uker senere ble Oslo kommune informert.

"Det er basert på vår taushetsplikt. Vi har en samarbeidsavtale med kommunen og har gått en runde på hva vi kan si. Men dette er svært uheldig, for å si det forsiktig", svarer Bjørn Marhaug, seksjonssjef for kontroll og rettsanvendelse i Skatt øst, til Dagbladet 24. desember i år.»

Svar:
Avtalen mellom Skatteetaten og Oslo kommune innebærer at leverandører innen bygg og anlegg må samtykke i at Skatteetaten fritas for taushetsplikt om leverandørens egne forhold. Skatteetaten kan derfor utlevere ellers taushetsbelagte foretaksopplysninger om leverandøren til Oslo kommune.

Leverandøren kan imidlertid ikke frita Skatteetaten for taushetsplikt om andre rettssubjekter enn seg selv. Dette vil for eksempel gjelde opplysninger om egne ansatte. Etter det jeg har fått opplyst var dette situasjonen i saken omtalt i Dagbladet, og bakgrunnen for at Skatteetaten ikke kunne utlevere opplysninger til Oslo kommune.

Skal Skatteetaten være fritatt for taushetsplikt i et slikt tilfelle, må samtykke være gitt av den ansatte selv og oppfylle de krav personopplysningsregelverket stiller. Skatteetaten må da som behandlingsansvarlig for utlevering av personopplysningene forsikre seg om at samtykket er frivillig, uttrykkelig og informert, og dokumentasjon for samtykke må arkiveres av Skatteetaten for å sikre notoritet.

Håndtering av en slik samtykkeløsning for alle aktører som er involvert i et bygge- og anleggsprosjekt vil være administrativt krevende for alle parter. I tillegg vil det kunne bli reist spørsmål ved om samtykket er avgitt frivillig, og derfor gyldig som rettslig grunnlag for utlevering av opplysninger.

Jeg mener Skatteetaten i større grad enn i dag bør få anledning til å dele opplysninger med andre offentlige etater for bl.a. å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Jeg vil sende på høring et notat med forslag til lovendringer som vil bedre Skatteetatens adgang til å dele opplysninger med andre offentlige myndigheter.

Med hilsen

Siv Jensen