Svar på spørsmål nr. 638 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Skatteetatens styring og oppfølging av skatteoppkreverfunksjonen.

Jeg viser til brev av 19. februar 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til skriftlig svar:

"I tildelingsbrevet til Skatteetaten for 2016 sammenlignes kommunale skatteoppkreveres innfordringsresultater for restskatt for personlige skatteytere med Skatteetatens innfordringsresultater for merverdiavgift. Mener statsråden at dette er sammenlignbare størrelser, og kan hun avkrefte at det i beregningen av restansene på merverdiavgiftsinnkrevingen er tatt ut 3 mrd. kroner som restkravfordring, ettergitt 1,7mrd. kroner og utgiftsført 406 mill. kroner?

Begrunnelse:
Et samlet storting vedtok i fjor at skatteoppkrevingen ikke skulle statliggjøres. Likevel har Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2016 bedt Skatteetaten om å utøve sterkere styring av skatteoppkreverfunksjonen; og det fremmes en rekke forslag som kan bidra til å frata de kommunale skatteoppkreverne viktige funksjoner. Dette begrunnes blant annet ved å presentere tall som tydelig er ment å illustrere at kommunale skatteoppkrevere oppnår dårligere resultater enn Skatteetaten. Tallene som presenteres, er imidlertid i liten grad underbygget og forklart, noe som gjør det vanskelig å ettergå departementets resonnement. Jeg mener Stortinget har rett til å få et grundigere og mer etterprøvbart tallmateriale enn det som til nå er lagt frem, all den tid tallene benyttes som argument for nær sagt å tilsidesette de føringer Stortinget har gitt."

Svar:
Stortingsrepresentant Slagsvold Vedum viser til at et samlet Storting i fjor vedtok at skatteoppkreverfunksjonen ikke skulle statliggjøres, men at Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2016 likevel ber Skatteetaten om å utøve sterkere styring av skatteoppkreverfunksjonen og at det er fremmet en rekke forslag som kan bidra til å frata de kommunale skatteoppkrevere viktige funksjoner. På det grunnlag antyder Slagsvold Vedum at departementet nær sagt tilsidesetter de føringer Stortinget har gitt.

Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 427 fra stortingsrepresentant Slagsvold Vedum som også omhandler Skatteetatens styring og oppfølging av skatteoppkreverfunksjonen. Slik det framgår av dette svaret har skatteoppkrevingen i Norge en kompleks struktur, hvor Skatteetaten har ansvaret for faglige styring, mens kommunene har ansvaret for administrativ styring. Formuleringene som stortingsrepresentant Slagsvold Vedum viser til i Skatteetatens tildelingsbrev for 2016 har til hensikt å tilrettelegge for at Skatteetaten utfører sitt pålagte styringsansvar på en bedre måte. Dette må ses i sammenheng med at senere års resultater og innspill fra sentrale høringsinstanser har vist at det er svakheter i dagens ordning som det må tas tak i. Som finansminister må jeg da gjennomføre tiltak som jeg mener er nødvendig for at Skatteetaten skal utføre sitt styringsansvar tilfredsstillende, men selvfølgelig med utgangspunkt i den organisering Stortinget har forutsatt. Det er altså ingen grunn til å hevde at de føringene som Stortinget har gitt tilsidesettes.

Som bakgrunn til selve spørsmålet som stilles vil jeg understreke at senere års utvikling i resultatet til de kommunale skatteoppkrevernes samlede innfordring av personlig restskatt sammenlignet med Skatteetatens innfordring av merverdiavgift er urovekkende. Skatteetaten er som kjent i tildelingsbrevet for 2016 bedt om å følge opp denne utviklingen overfor skatteoppkreverne og foreslå tiltak. I 2014 var skatteoppkrevernes resultat for samlet innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring på 64,6 pst. Til sammenligning oppnådde Skatteetaten et resultat på 75,3 pst. for innfordret merverdiavgift. Forskjellen mellom skatteoppkrevernes innfordring og Skatteetatens innfordring har økt fra 4,7 prosentpoeng i 2012 til 10,7 i 2014. Halvårsresultatene for 2015 viser at denne utviklingen fortsetter.

Stortingsrepresentant Slagsvold Vedum stiller spørsmål ved om dette er sammenlignbare størrelser. Selv om innfordringen (innkreving av krav etter ordinær betalingsfrist) av sum krav merverdiavgift til innfordring og sum krav restskatt til innfordring retter seg mot to ulike grupper skattytere, hhv. næringsdrivende og personlige skattytere, mener jeg at disse er de mest relevante kravene når man skal vurdere innfordringsresultatene for de krav Skatteetaten tross alt har det faglige ansvaret for. Selv om innkrevingen rent faktisk gjennomføres av henholdsvis stat og kommune, har begge innkreverne samme utgangspunkt for innfordringen, forfalte krav og samme regelverk (tvangsfullbyrdelsesloven). Resultatet vil i stor grad avhenge av hvor effektiv innfordringen til innkreveren er, blant annet hvor raskt innfordringen kommer i gang og hvorvidt virkemiddelbruken er hensiktsmessig.

Slagsvold Vedum ber videre om det kan avkreftes at det i beregningen av restansene på merverdiavgiftsinnkrevingen er trukket ut følgende: 3 mrd. kroner restkravsfordring, ettergitt 1,7 mrd. kroner og utgiftsført 406 mill. kroner. Jeg kan bekrefte at det her ikke er gjort et slikt uttrekk. Her er det både for restskatt og merverdiavgift brukt tall fra Skatteetatens årsrapport 2014, og det er det enkelte avgifts-/skatteår som vurderes. De tallstørrelser som er benyttet ved vurdering av resultatet er totalt innfordret av sum krav til innfordring (ubetalt av sum krav fratrukket "rettidig" (dvs. til forfall) og "forsinket" innbetalt). For merverdiavgift er det avgiftsåret 2013 som er vurdert, og for restskatt for person er det krav for skatteåret 2012 med skatteoppgjør 2013 som er vurdert. Når det beregnes akkumulert og aktiv merverdiavgiftsrestanse, gjøres det uttrekk av restanser bundet i restkrav og konkurs.

Med hilsen

Siv Jensen