Svar på spørsmål nr. 787 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Jeg viser til brev av 7. mars 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm til skriftlig besvarelse:

«Hvor mye av de samlede skattekuttene i fireårsperioden 2014-2017 har tilfalt de 25 pst. med høyest formue og de 20 pst. med lavest formue, målt i kroner, andel av totale kutt og gjennomsnittlig endring i skatt per person?»

Svar:
Statistisk sentralbyrås (SSB) har gjennomført beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt av skatteendringer i fireårsperioden 2014-2017. Slike flerårige analyser er mer usikre enn de ettårige analysene som benyttes til å besvare spørsmål i forbindelse budsjettet. Resultatene vil avhenge av valg av metode og forutsetninger og er mer usikre jo flere skatteendringer og år som skal analyseres.

I beregningene er skattereglene i 2013 fremført til 2017-nivå for å anslå hva skatten ville vært i 2017 med 2013-regler. Dette er gjort ved å justere alle beløpsgrensene (fradrag og innslagspunkt) som gjaldt i 2013 til 2017 med anslag for årlig lønnsvekst. Skatteberegningen med fremførte 2013-regler sammenlignes så med en beregning hvor skattesystemet i 2017 legges til grunn. Differansen mellom disse to beregningene illustrerer dermed virkningen av vedtatte skatteendringer for 2014, 2015, 2016 og 2017. Det er i analysen tatt utgangspunkt i befolkningssammensetningen, inntekter og formue slik disse er anslått for 2017.

Beregningene inkluderer de fleste endringene i inntektsbeskatningen av personer og endringer i formuesskatten i perioden. Enkelte skatteendringer inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet fjerningen av arveavgiften, ordningen med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter, økt skjermingsrente for aksjonærer, skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær og økninger i påslaget i normrenten. Endringer i selskapsskatten og avgiftene inngår ikke i analysen. Analysen tar heller ikke hensyn til at skattebelastningen kan endres som følge av tilpasninger til nye skatteregler i perioden.

Beregningene for fireårsperioden 2014-2017 gir et anslag på en samlet skattereduksjon på om lag 19,7 mrd. kroner. Av dette utgjør endringene i formuesskatten om lag 5,3 mrd. kroner.

Tabell 1 viser anslag for gjennomsnittlig endring i skatt per person og endring i skatt målt i mill. kroner og som andel av samlet skatteendring for perioden 2013-2017 for de 25 pst. mest formuende og de 20 pst. minst formuende etter beregnet nettoformue. Det fremgår av tabellen at de som betaler mye i skatt, også får større lettelser enn gruppen som i utgangspunktet betaler mindre i skatt i gjennomsnitt. Likevel er skattelettelse for de 20 pst. minst formuende av en viss størrelse, noe som bekrefter at regjeringen har gitt skattelettelser til brede grupper av befolkningen.

Som svart i spørsmål 788 fra representanten Wickholm har mer enn halvparten av lettelsene gått til folk med ordinære inntekter og lavere inntekter. Det anslås videre at en husstand på to, hvor hver tjener rundt 500 000 kroner, i gjennomsnitt samlet vil betale rundt 8 000 kroner mindre i skatt enn i 2013.

Tabell 1 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for de 25 pst. mest formuende og de 20 pst. minst formuende etter beregnet nettoformue1. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for endring i perioden er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017

Beregnet   nettoformue

Antall

Skatt i 2017. Mill. kr

Gjennomsnittlig skatt i 2017. Kroner

Gjennomsnittlig endring i skatt   2013-2017. Kroner

Endring i skatt 2013-2017. Mill.kr

Andel av samlet endring 2013-2017.   Prosent

Topp 25 pst.

1 073 800

195 990

182 500

-9 000

               -9 710

                     49,4

Bunn 20 pst.

859 100

92 200

107 300

               -3 100

                -2 650

                     13,5

1Inkluderer beregnet markedsverdi for primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. For øvrig er ligningsverdier benyttet.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene som ligger til grunn for tabell 1, er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen 
Siv Jensen