Svar på spørsmål om Isil-angrep

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) om Isil-angrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria skal omtales som folkemord.

Skriftlig spørsmål nr. 2726.
Datert 04.08.2021

Fra representanten Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren:
Syv år har gått siden 3. august 2014, da Isil gjennomførte brutale angrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria. Vil regjeringen i likhet med Unitad, EU og hittil minst sju land omtale Isils angrep som folkemord?

Utenriksministerens svar:
Det er ingen tvil om at Isils brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene må anses som grove brudd på folkeretten. FNs uavhengige granskingskommisjon for Syria har konstatert at Isil systematisk og gjennomgående har begått krigsforbrytelser, inkludert drap, tortur, gisseltaking, voldtekt og seksuell vold, rekruttering og bruk av barnesoldater og en rekke andre alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. Slike handlinger utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalogen.

Begrepet folkemord er definert i FNs folkemordskonvensjonen av 1948 og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen av 1998. Det er et rettslig begrep med et klart definert innhold. I tillegg til at visse overgrep må være begått mot en gruppe, må de være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Å konstatere en slik strafferettslig hensikt forutsetter en bevismessig vurdering som domstoler er best skikket til å foreta. Norge uttaler seg derfor på generelt grunnlag ikke om overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan anses som folkemord, med mindre dette først er slått fast av en domstol. Denne prinsipielle linjen har ligget fast under vekslende regjeringer.

Jeg viser i denne sammenheng også til svar på spørsmål nr. 545 (2015-2016) fra Hans Olav Syversen (KrF) fra daværende utenriksminister Børge Brende. Allerede i dette svaret ble det påpekt at det formelt sett er domstolene som endelig kan fastslå folkemordhensikt, men at det ikke kan være tvil om at handlingene Isil har begått er rettet mot en bestemt gruppe og har de ytre kjennetegn av forbrytelseskategorien folkemord. Denne vurderingen er fullt ut gyldig i dag, og ligger til grunn for norsk politikk.

FNs uavhengige etterforskningsgruppe for straffeforfølgelse av forbrytelser begått av Isil i Irak (Unitad) har nylig uttalt at det foreligger bevis for at overgrepene mot jesidiene utgjør folkemord. Norge har støttet en rekke internasjonale initiativer for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrepene, slik at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 547 (2018-2019) fra Petter Eide (SV).