Svar på spørsmål om EU og geografiske indikatorer

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap) om hva som er årsaken til at forhandlingene med EU om geografiske indikatorer ikke er tatt opp igjen.

Skriftlig spørsmål nr. 520 (2020-2021).
Datert 23.11.2020

Fra representanten Svein Roald Hansen (Ap) til utenriksministeren:
Hva er årsaken til at forhandlingene med EU om geografiske indikatorer ikke er tatt opp igjen? 

Utenriksministerens svar:
EUs regelverk for geografiske betegnelser (GI) på vin og alkoholsterke drikker er tatt inn i EØS-avtalen med enkelte tilpasninger, og betegnelsene «Norsk vodka» og «Norsk akevitt» er beskyttet gjennom dette regelverket. EUs regelverk for geografiske betegnelser for næringsmidler er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har en egen nasjonal ordning for vern av slike betegnelser for næringsmidler. Per i dag er 29 norske og tre italienske betegnelser beskyttet gjennom denne nasjonale ordningen. 

EUs politikk når det gjelder geografiske betegnelser er basert på EUs felles landbruks- og regionalpolitikk, men temaet er omstridt internasjonalt. Norge har i ulike internasjonale fora, blant annet i WTO og Wipo, inntatt en mellomposisjon mellom land som er opptatt av sterkt vern for geografiske betegnelser, blant annet EU og Sveits, og land som er motstandere av særordninger for slike betegnelser, blant annet USA, Australia og land i Sør-Amerika. Fra norsk side ønsker vi i utgangspunktet fleksible løsninger for brukere av varemerkesystemet, og vi mener det kan oppnås tilstrekkelig vern for geografiske betegnelser gjennom varemerkesystemet og markedsføringsrettens regler om villedende bruk. I tillegg er den norske nasjonale ordningen for næringsmidler åpen for registrering av utenlandske betegnelser. 

Etter initiativ fra EU innledet Norge likevel forhandlinger i 2013 med EU om en avtale om gjensidig godkjenning av geografiske betegnelser for næringsmidler. På det tidspunktet gjaldt forhandlingene 1174 EU-betegnelser og 21 norske betegnelser. 

På det siste forhandlingsmøtet med EU i april 2016 ble det fastslått at Norge og EU ikke var enige på vesentlige punkter, og at det ikke var noen hensikt å fortsette forhandlingene. Et vanskelig punkt var forholdet til varemerkeretten. EUs regelverk for geografiske betegnelser på næringsmiddelområdet har bestemmelser som avviker fra varemerkerettens generelle prinsipp om tidsprioritet («først i tid, best i rett»). 

I etterkant har EU gjentatte ganger ytret ønske om å gjenoppta forhandlingene med Norge. Forholdene som ledet til forhandlingsbrudd i 2016 er imidlertid ikke endret. Norge har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gjenoppta disse forhandlingene.