Svar på spørsmål om bistand til Kina

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins svar på et spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om hvor mye Norge ga i bistandspenger til Kina i 2020.

Skriftlig spørsmål nr. 1545 (2020-2021).
Datert 08.03.2021

Fra representanten Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til utviklingsministeren:
Hvor mye ga Norge i bistandspenger til Kina i 2020?

Utviklingsministerens svar:
Utviklingssamarbeidet med Kina er betydelig redusert siden 2013, etter at den forrige regjeringen hadde økt det med over 30 prosent. Den endelige statistikken for 2020 er ennå ikke klar, men vil bli publisert på Norads statistikkportal så snart kvalitetssikringen av tallene er fullført.

I statsbudsjettet for 2021 er bistanden til faglig samarbeid med Kina kuttet med ti millioner kroner. Dette innebærer at det ikke igangsettes nye prosjekter, og at Norge i realiteten kun viderefører de prosjektene vi allerede har forpliktet oss til.

I 2019 utgjorde det totale utviklingssamarbeidet med Kina 99,1 millioner kroner, noe som tilsvarer 0,26 prosent av bistandsbudsjettet. Foreløpige tall for 2020 antyder at bistanden over UD og Norads budsjetter vil bli på 61 millioner kroner. Støtte over andre budsjetter, herunder det til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), kan komme i tillegg.

I 2012 beløp utviklingssamarbeidet med Kina seg til 141,4 millioner kroner. 

Denne regjeringen har konsentrert norsk utviklingssamarbeid, både gjennom å fokusere bistanden tematisk, redusere antall avtaler og å redusere hvor mange land som totalt sett får bistand. Videre har regjeringen identifisert 16 partnerland som prioriteres.

I tillegg til den målrettede fattigdomsbekjempelsen, har Norge videreført samarbeidet med en gruppe land som på ulike måter er viktige for å nå målene i norsk utviklingssamarbeid. Kina er et av disse. Det er i Norges interesse å samarbeide med Kina for å bidra til å løse noen av de store utfordringene i vår tid og oppnå bærekraftsmålene.

Eksempelvis kan utfordringer knyttet til globale klimagassutslipp og miljøforurensing ikke løses uten et omfattende samarbeid med Kina. Hvis det internasjonale samfunnet skal oppfylle Paris-avtalen, må landet som slipper ut mest CO2 lykkes med å begrense sine utslipp.

Norge har bidratt til etableringen av et nasjonalt karbonmarked i Kina. Dette ble lansert i februar. Etter planen vil alle kinesiske kullkraftverk etter hvert bli omfattet av dette systemet.

Norsk bistand brukes også til prosjekter som fremmer kunnskap om menneskerettighetene i kinesisk arbeidsliv og akademia. Viktige tema som berøres er dødsstraff, tortur og rettigheter knyttet til likestilling, LHBTI og personer med funksjonsnedsettelser.

Et annet tema er erfaringer fra den norske velferdsmodellen og forvaltning som fremmer bærekraftig og inkluderende utvikling.

Det finnes ikke midler i statsbudsjettet som er øremerket Kina. Samarbeidet med Kina finansieres fra ulike poster i henhold til faglige vurderinger.

Norsk utviklingssamarbeid med Kina handler ikke om investeringer i kinesisk infrastruktur eller større økonomiske overføringer. Kina bidrar selv inn i de fleste av samarbeidsprosjektene landet har med Norge, ikke minst fordi norske fagmiljøer har erfaring og kunnskap som Kina etterspør.

Dette fører også til at Norge og norske miljøer bygger nettverk og høster internasjonal kompetanse.