Forsiden

Svar på spørsmål om midler til gjenoppbygging i Ukraina

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ingjerd Schou (Høyre) om hvor store midler som har blitt frosset i norske banker som følge av russlandssanksjonene, og om disse vil bli tilført et EU-ledet finansieringsmekanisme for gjenoppbygging av Ukraina når en slik foreligger.

Skriftlig spørsmål nr. 725 (2022-2023).
Datert 14.12.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utenriksministeren:
Hvor store midler har blitt frosset i norske banker som følge av russlandssanksjonene, og vil disse bli tilført et EU-ledet finansieringsmekanisme for gjenoppbygging av Ukraina når en slik foreligger?

Utenriksministerens svar:
Per 19. desember 2022 har Utenriksdepartementet mottatt i overkant av 80 frysmeldinger, som omfatter fryste kontoer og transaksjoner til en samlet verdi av ca. 95 millioner kroner. Det gjelder bl.a. innen sektorene transport, gjødsel, stål og energi. Flere transaksjoner er også fryst på bakgrunn av forsøk på overføring til listeførte banker. 

Tallmaterialet omfatter ikke midler som i etterkant har blitt frigitt i tråd med forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Ukraina-forskriften).

Frys av midler medfører ingen endring av eierskap. Frys skal være reversibelt og utgangspunktet er at midlene skal tilbakeføres når grunnlaget for frystiltakene opphører.

Det diskuteres i EU om det kan etableres et rettslig grunnlag for konfiskering av listeførtes midler, slik at disse kan brukes til gjenoppbygging i Ukraina. Norge følger disse diskusjonene tett. Vi er opptatt av at eventuelle skritt av denne typen skjer i overenstemmelse med nasjonal rett og folkeretten.