Svar på spørsmål om Singapore og menneskerettigheter

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 889 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) om hvordan utenriksministeren vil ta opp Singapores forhold til menneskerettighetene med landets myndigheter.

Skriftlig spørsmål nr. 889 (2014-2015).
Datert 20.04.2015

Fra representanten Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren:
Singapore er en viktig handelspartner i Asia for Norge. Landet fremstår også som et lysende økonomisk eksempel. Samtidig er situasjonen for regimekritikere forverret. Bloggere, filmskapere og karikaturtegnere opplever stadig oftere represalier eller ublide møter med rettsvesenet. På «Reporteres Without Borders'» «Press Freedom Index» har landet falt til plass 153 av 180. På hvilken måte vil utenriksministeren ta opp situasjonen for menneskerettigheter med myndighetene i Singapore?

Utenriksministerens svar:
Singapore er et moderne, mulitetnisk land, men samtidig et verdimessig konservativt samfunn, hvor en rekke sivile og politiske rettigheter ikke anerkjennes av myndighetene. Blant annet er det viktige innskrenkninger i både ytrings- og forsamlingsfrihet. Singapore har valgt å ikke slutte seg til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og andre sentrale internasjonale menneskerettighetsinstrumenter.

Singapore har de siste femti årene gjennomgått en svært positiv økonomisk og sosial utvikling. På om lag tre tiår ble Singapore en av Asias mest utviklede økonomier med ett av verdens høyeste BNP pr. innbygger. Staten sørger for gode helse- og utdanningstilbud. Over 80 prosent av befolkningen bor i boliger som er subsidiert av staten, og myndighetene innfører flere og bedre velferdsrettigheter.

Singapore gjennomgikk sin første Universal Periodic Review (UPR-prosess) i FNs menneskerettighetsråd i 2011. Norge oppfordret da til moratorium på dødsstraff og stilte spørsmål om hvordan vilkårene for ytrings- og forsamlingsfrihet kunne forbedres. Videre spurte Norge om Singapore ville være villig til å heve den kriminelle lavalder og forby fysisk avstraffelse som straffesanksjon. Norge tok også opp en rekke spørsmål som Kvinnekomitéen hadde reist om Singapores gjennomføring av FNs kvinnekonvensjon, og oppfordret Singapore til å løfte sine reservasjoner mot enkelte av Kvinnekonvensjonens artikler.

Singapore er gjenstand for ny UPR i begynnelsen av 2016, og Norge vil ta aktivt del også denne gang. Dødsstraff, ytringsfrihet og homofiles stilling forventes å bli blant de viktigste temaene. Landet gjenopptok bruken av dødsstraff i 2014 ved to henrettelser. Også i denne måneden ble det fullbyrdet en dødsdom i Singapore. Utenriksminister Shanmugam har forsvart landets bruk av dødsstraff i FN. Singapore er godt kjent med Norges motstand mot dødsstraff. De siste årene har vi lykkes med å utvide det bilaterale forholdet fra et vellykket økonomisk samarbeid til et bredere samarbeid som også omfatter politiske forhold. Det vil være naturlig å følge opp de saker som tas opp av Norge i UPR også i politiske samtaler med Singapore.

Landets menneskerettighetsaktivister mobiliserer forut for den kommende UPR-gjennomgangen. Norge mener at det er viktig at sivilt samfunn inkluderes i prosessen. Rapportene fra ikke-statlige organer vil i større grad enn statsrapporten fokusere på de utfordringer et land har på menneskerettighetsfeltet, og er derfor en meget viktig del av forberedelsene til UPR-høringen. Ambassaden i Singapore har tett kontakt med NGO-miljøet i Singapore i den forbindelse.

Hjemmesider og blogger er blitt viktige arenaer for meningsytring i Singapore. Utenriksdepartementet har tatt imot singaporske bloggere på besøk i Norge. Ambassaden i Singapore har kontakt med menneskerettighetsaktivister for å kunne danne seg et best mulig bilde av den politiske utviklingen. Dette gjelder også nå i perioden forut for UPR-gjennomgangen av Singapore. Det har i senere tid vært arrangert møter med singaporske opposisjonspolitikere og regimekritikere.