For høye tall om UD-ansattes skattekompensasjon

Aftenposten har den siste tiden hatt en rekke artikler om Utenriksdepartementets (UD) særavtale. Dette er avtalen som blant annet dekker de økte levekostnadene som oppstår når våre utenrikstjenestemenn og -kvinner flytter utenlands i tjeneste for Norge, med eller uten familie.

Særavtalen i utenrikstjenesten benyttes av alle statlige virksomheter som har utsendt personell. Flere private bedrifter og mediehus benytter også avtalen i større eller mindre grad som grunnlag for å kompensere merutgifter for deres ansatte som flytter utenlands for lengre opphold.

Boligskatt

UDs utsendte som ikke har utgifter til egen bolig i Norge, ilegges boligskatt som følge av fordelen de har ved at UD dekker deres bolig, uansett om det er i Bamako eller Berlin. Inntil 1. mai 2022 kompenserte UD sine utsendte medarbeidere for denne skatten.

Den enkelte utsendte mottok en sjablongmessig boligskattkompensasjon som skulle samsvare med beløpet man ble skattlagt for fordelen av fri bolig. Innføringen av boligskattkompensasjonen ble gjort i forhandlinger med fagforeningene, og skattemyndighetene deltok i arbeidet med å utarbeide retningslinjene for ordningen. Innføringen av boligskattkompensasjon var også kjent i offentligheten gjennom omtale i mediene.

En viktig egenskap for løsningen som ble valgt, var at den skulle være sjablongbasert. Alternativet ville ha vært et system hvor hver enkelt utsendtes fordel av fri bolig skulle bli vurdert av skattemyndighetene individuelt og etterskuddsvis. Dette ville ikke vært mulig å gjennomføre i praksis.

4. juni skrev Aftenposten at UD-ansatte er blitt «overkompensert» – altså at de har fått mer penger i boligskattkompensasjon enn de har betalt i boligskatt. Ifølge avisen kan de ansatte til sammen ha hatt et «solid» overskudd på over fem millioner kroner i 2020 og rundt 60 millioner kroner siden ordningen ble innført i 2009. Dette ble av avisen beskrevet som et «forsiktig anslag».

Slik ordningen ble utformet, var det klart at noen ville få et mindre overskudd gjennom den sjablongmessige kompensasjonsmodellen som ble valgt. Dette ville gjelde utsendte som ikke hadde høyeste marginalskatteprosent.

For høyt fra Aftenposten

Anslaget som Aftenposten har gjort for det samlede overskuddet som følge av kompensasjonsordningen, er fem ganger høyere enn UDs eget anslag. Der Aftenposten kommer til en «overkompensasjon» på 5,5 millioner i 2020, gir vår beregning en sum på 1,1 millioner. Tilsvarende er vårt anslag for hele perioden på om lag 13 millioner kroner. Dette tilsvarer om lag 2800 kroner netto i overskudd for hver mottager av boligskattkompensasjon, pr. år.

Årsaken til denne forskjellen er først og fremst at Aftenposten har lagt til grunn en form for gjennomsnittlig skatteprosent for den enkelte når de har anslått om boligskattkompensasjonen har gitt et overskudd. UD har derimot i sitt anslag lagt til grunn at boligskattkompensasjonen kommer på toppen av grunnlønnen og andre faste tillegg og godtgjørelser, noe som betyr at denne er skattlagt med en høy marginalskattesats. Boligskattkompensasjonen ble dermed beskattet med en betydelig høyere skattesats enn hva Aftenposten har lagt til grunn.

Både UD og Aftenposten må operere med anslag, men vi mener at vårt anslag er langt nærmere virkeligheten enn det Aftenposten presenterte. Et eksakt beløp kan kun beregnes av Skatteetaten ved en gjennomgang av skatteoppgjøret på individnivå for alle som mottok boligskattkompensasjon i den perioden den eksisterte.

Våre utsendte som bor i bolig dekket av UD, og som ikke har utgifter til bolig i Norge, blir fortsatt skattlagt for fordelen av fri bolig. Men fra og med 1. mai 2022 blir de ikke kompensert av UD for å dekke denne skatten når de er i tjeneste for Norge i utlandet.