Utfordrende å komme til enighet om standardverdier for CO2-utslipp

Arbeidet med å fastsette en metode for å beregne utslipp av drivhusgasser fra drivstoff er underveis i Europakommisjonen. Metoden og standardverdier går inn under direktivet om drivstoffkvalitet og er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Norge deltar derfor i prosessen. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

Her er en kort oppsummering av rapporten:

• Kommisjonens forslag til standardverdier for CO2-utslipp per energienhet av drivstoff er utsatt igjen, antakelig til oktober

• Standardverdiene skal deretter vedtas av Kommisjonen etter en komitologiprosedyre – Norge deltar

• Ulike syn på om datamaterialet er godt nok til å gå videre med konkrete verdier nå og på kost/nytte av systemet

• Drivstoff basert på tjæresand særlig omstridt

Bakgrunn
I henhold til direktiv om drivstoffkvalitet, revidert i april 2009, skal det fastsettes en metode for å beregne utslipp av drivhusgasser fra drivstoff (heretter kalt CO2 for enkelhets skyld). Utslipp i hele livsløpet, også produksjon, skal tas med. Det skal i tillegg settes standardverdier for ulike typer drivstoff. Disse kan brukes av operatører som ikke vil eller kan anvende den individuelle beregningsmetoden.

Utslippsverdiene er viktige fordi de skal brukes når operatørene dokumenterer redusert CO2 intensitet av drivstoff satt på det europeiske markedet. Målet i direktivet er at CO2-intensiteten reduseres med 10 prosent fra 2011 til 2020. I realiteten er det snakk om seks prosent fordi fire prosentpoeng kan tas gjennom andre tiltak slik som el-biler, karbonfangst- og lagring samt såkalte fleksible mekanismer. Dette kalles gjerne for ”EU low-carbon fuel standard”. Tilsvarende mål og regelverk er fastsatt i California. Visjonen er at operatørene gjennom dette vil velge bort CO2-intensivt drivstoff fordi CO2 ”prises” i markedet i arbeid med måloppnåelsen.

Fastsettelsen av metoden og standardverdiene er teknisk vanskelig på grunn av datatilfanget og metodiske utfordringer, men også politisk krevende siden det henger sammen med energisikkerhet og handelspolitikk. Strenge verdier kan medføre redusert etterspørsel etter ulike typer drivstoff fra handelspartnere som Canada, USA og Russland.

Substans - sprikende synspunkter
Saken diskuteres nå på kabinettsjefsnivå i Kommisjonen før det eventuelt sendes ut et offisielt forslag til komitologikomiteen under direktivet der Norge deltar.

Kommisjonen er svært delt i synet på om utkastet skal tas videre eller ikke. Noen generaldirektorater er imot å innføre metoden og standardverdiene nå fordi de mener at det vil blir en juridisk og politisk belastning i WTO, særlig i forhold til Canada og USA, at det vil påvirke energisikkerheten i EU negativt samt at det vil medføre for store administrative byrder for operatørene i forhold til nytten. Generaldirektoratet for klimasaker, som har ansvar for saken, mener på sin side at utkastet er basert på grundige faglige utredninger og er miljøpolitisk nødvendig og viktig.

Europaparlamentet har i miljøkomiteen tidligere tatt tydelig til orde for et regelverk i tråd med utkastet og uttalt at de bare vil støtte det dersom tjæresand blir håndtert som en egen kategori. Det er noe mer usikkert hvordan en plenumsbehandling ville falle ut.

Canada har vært svært tydelig imot utkastet fordi de mener det av likebehandlingshensyn bør skilles mellom ulike typer konvensjonelle produkter hvis først tjæresand skilles ut.

Prosess – faglige og politiske dimensjoner
Opprinnelig skulle Kommisjonen ha klart utkastet våren 2011. Nå ser det ut til at saken på ny er utsatt til oktober, men mulighet for ytterligere utsettelser.

Prosessen vil så være at utkastet sendes til komiteen under direktivet og diskuteres der før votering. En votering vil som vanlig baseres på stemmevektingen i Rådet. Prosedyren i direktivet legger så opp til en kontroll av Europaparlamentet og Rådet innenfor en tremåneders frist. Dette kan samlet sett ta 6 – 12 måneder. Norge deltar på vanlig måte i komiteen uten stemmerett og vil kunne delta i diskusjonen når utkastet er klart.