Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Redegjørelse om situasjonen i Midtøsten

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide redegjorde 15. januar for Stortinget om situasjonen i Midtøsten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder sin redegjørelse om Midtøsten for Stortinget. Foto: Fra stortinget.no
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder sin redegjørelse om Midtøsten for Stortinget. Foto: Fra stortinget.no

Sjekkes mot framføring

President,

La meg først få takke for muligheten til å redegjøre for den spente og alvorlige situasjonen i Midtøsten.

Regjeringen har konsultert regelmessig med Stortingets organer både om situasjonen og den norske innsatsen i området. Denne dialogen har vært viktig for regjeringens vurderinger og håndtering.

La meg også innledningsvis takke og berømme norsk sivilt og militært personell i regionen. Under krevende forhold har de med stor profesjonalitet ivaretatt egen sikkerhet og norske interesser.

Sikkerheten til norske statsborgere og våre utsendte, både i Forsvaret og ved ambassadene, er regjeringens første prioritet.

President,

Utviklingen vi har sett i Irak og i forholdet mellom USA og Iran de siste ukene er svært alvorlig og bekymringsfull.

Den har betydning for sikkerhetssituasjonen i regionen, for atomavtalen med Iran, for den fortsatte kampen mot Isil og for rammene for det internasjonale styrkenærværet i Irak, inklusive det norske.

Konflikten mellom USA og Iran går langt tilbake. Den iranske revolusjonen i 1979 endret forholdet dramatisk. Det har siden vært perioder med tilnærming, men også mange runder med eskalering.

Det siste halvannet året, siden USA trakk seg fra atomavtalen, har situasjonen tilspisset seg.

Vi så en gradvis opptrapping gjennom 2019, blant annet med angrep mot skip i Omanbukta og Hormuzstredet, nedskyting av en amerikansk drone og missilangrep mot saudiarabiske oljeinstallasjoner.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til nøyaktig hvem som står bak flere av disse angrepene, men de bidro like fullt til å forverre forholdet mellom USA og Iran.

Over de siste ukene har utviklingen vært dramatisk og uforutsigbar.

Under et angrep 27. desember mot koalisjonsstyrker ved byen Kirkuk i det nordlige Irak, ble en amerikansk borger drept.

USA svarte da ved et motangrep mot den Iran-vennlige militsen Kata’ib Hezbollah, som trolig var ansvarlig for angrepet ved Kirkuk og den senere stormingen av den amerikanske ambassaden i Bagdad 31. desember

Den 3. januar gjennomførte USA et droneangrep ved flyplassen i Bagdad.

Blant de drepte var lederen for utenlandsavdelingen til den iranske Revolusjonsgarden, general Qasem Soleimani. Nestlederen i den Iran-vennlige militsen Popular Mobilization Force, Abu Mahdi al-Mohandes, ble også drept.

Natt til 8. januar svarte så Iran med missilangrep mot to baser i Irak der koalisjonsstyrker, inkludert norske styrker, har tilstedeværelse, i Anbar-regionen og i Erbil i de kurdiske områdene.

Samme natt 8. januar ble et ukrainsk passasjerfly skutt ned kort tid etter avgang fra flyplassen i Teheran.

Tre dager etter innrømmet iranske myndigheter at flyet var skutt ned av iransk luftvern ved en feiltakelse.

Dette er en dypt tragisk hendelse for alle som ble rammet av den. Alle de 176 om bord ble drept, de fleste iranere men også andre nasjonaliteter. Iran har invitert inn berørte land til å delta i etterforskningen.

Det er avgjørende at denne er uavhengig, grundig og transparent.

De siste dagene har mange iranere igjen tatt til gatene med protester mot myndighetene blant annet på grunn av hemmelighold av fakta om nedskytingen.

Sist det var større demonstrasjoner, i november, ble de slått brutalt ned på, med flere hundre drepte.

Fra norsk side er vi tydelige overfor Iran om at voldsbruk er helt uakseptabel og at retten til fri meningsytring må respekteres. Vi følger situasjonen nøye fremover.

President,

General Soleimani var Irans viktigste militære leder og en av landets mest populære personer.

Han var avholdt i egen befolkning etter tiår med innsats, først under krigen mot Irak og senere i kampen mot Isil.

Samtidig var han også avgjørende i å utvikle Irans strategi med støtte til væpnede grupper utenfor landets grenser.

Disse gruppene har bidratt til økt ustabilitet i regionen, i land som Irak, Jemen, Libanon og Syria. Svært mange er blitt drept som en konsekvens av denne strategien.

Angrepet som drepte Soleimani innebar en betydelig eskalering av situasjonen, i Irak, regionen og verden for øvrig.  

Det iranske angrepet mot militærbaser i Irak fremstår som et kalkulert og kalibrert motsvar til angrepet som drepte Soleimani.

Angrepet ble gjennomført direkte fra Iran, og landet tok tidlig ansvar for det. Fra Teheran ble det også uttrykt at landet ikke ønsker ytterligere eskalering.

Etter det vi nå vet, varslet Iran på forhånd om angrepet, via irakiske myndigheter.

Koalisjonsstyrkene fikk foretatt nødvendige evakueringer i tide før angrepet skjedde. Angrepet medførte etter det vi kjenner til ingen personellskader, verken på irakere eller koalisjonsstyrker.

President,

I etterkant av angrepene har president Trump og iranske ledere uttrykt seg i mer forsonende retning.

Mye tyder på at den umiddelbare faren for en større konflikt og direkte konfrontasjon mellom de to landene har avtatt. Begge sider i konflikten sier at de ikke ønsker krig. 

Forholdet mellom dem fortsetter samtidig å være spent, og vi må være forberedt på at nye runder med opptrapping kan skje. Slik eskalering kan også komme fra iranskstøttede militsgrupper, og andre aktører, som ikke er under full statlig kontroll – i Iran eller andre steder.

President,

Vi er bekymret for konsekvensene av den spente situasjonen for landene i regionen, ikke minst Irak. 

Sivilbefolkningen i disse landene, som i mange tilfeller allerede er under hardt press, er de som lider mest når sikkerheten forverres.

Med svekket sikkerhet og lavere grad av myndighetskontroll, vil også grupper som Isil igjen kunne styrke seg.

Jeg formidlet vår bekymring til Iraks utenriksminister da jeg snakket med ham 9. januar.

Han uttrykte en dyp uro for at Irak igjen skal bli åsted for stormaktsrivalisering og økte interne konflikter.

At dette ikke skjer, er i alles interesse.

Sammen med allierte har vi investert mye for å styrke Iraks evne til å bekjempe Isil en innsats som har gitt resultater og bidratt til stabilisering og en bedret situasjon for lokalbefolkningen etter år med konflikt. Denne innsatsen trues dersom sikkerhetssituasjonen igjen forverres.

President,

Fra norsk side har vi fordømt stormingen av den amerikanske ambassaden i Bagdad, angrepet på koalisjonsstyrkene i Kirkuk og de siste missilangrepene mot militærbasene der også norsk personell befant seg.

Vi har samtidig uttrykt dyp uro over den alvorlige opptrappingen mellom USA og Iran. I møter med de iranske og amerikanske ambassadene her i Oslo har regjeringa oppfordret partene til å bidra til å roe ned situasjonen og hindre at den eskalerer ut av kontroll.

Vi holder hele tiden nær kontakt med allierte og regionale partnere. Det har vært avholdt møter både i Nato og i koalisjonen mot Isil, og situasjonen har vært et sentralt tema i mine samtaler med europeiske kolleger. Vi er ikke kjent med bakgrunnen for angrepet på Soleimani og har bedt USA om mer informasjon.

Jeg opplever en samstemt alliert tilnærming om at situasjonen må roes ned og at løsninger må finnes gjennom forhandlinger.

Jeg er også glad for at det er bred enighet i koalisjonens kjernegruppe om at vi må fortsette innsatsen mot Isil så snart sikkerhetssituasjonen tillater dette, og forutsatt at invitasjonen fra irakiske myndigheter – som er det folkerettslige grunnlaget for koalisjonens tilstedeværelse – fortsatt står ved lag.

President,

Isil utgjør fortsatt en trussel i Irak og Syria, i regionen og internasjonalt. Det er fortsatt behov for å bekjempe gruppen med et bredt sett av virkemidler, inkludert militære.

De siste ukenes utvikling har påvirket forholdet mellom de internasjonale koalisjonsstyrkene og Irak. Dette er uheldig.

Koalisjonsstyrkene har en viktig rolle i å bygge Iraks egen evne til å bekjempe Isil, og de støtter i tillegg Iraks styrker med avgjørende kapasiteter. De er også med på å bekjempe Isil direkte.

Koalisjonens strategi om å samarbeide med lokale myndigheter og grupper har vært vellykket. Isil har blitt fratatt alle de landområdene de holdt i Irak og Syria.

Vi har samarbeidet med den irakiske regjeringen siden 2014, for å bygge kapasitet og støtte dem i deres kamp mot terrorgruppa.

Både koalisjonen og vi har tilbudt vår videre støtte i dette krevende arbeidet.  

Samtidig har vi vært klare på at koalisjonens folkerettslige grunnlag for å være tilstede med militære styrker i Irak er en invitasjon fra irakiske myndigheter.

Dersom denne invitasjonen faller bort, vil vi selvsagt respektere dette og trekke ut styrkene våre.

Det irakiske parlamentet vedtok i etterkant av de siste angrepene en resolusjon om å anmode den irakiske regjeringen om å avslutte utenlandske styrkers tilstedeværelse.

Parlamentsresolusjoner utgjør etter det vi forstår ikke bindende lovvedtak. Kurdiske representanter og en del sunni-representanter i parlamentet boikottet avstemningen. Det knytter seg derfor usikkerhet til hvordan dette vil bli fulgt opp av irakiske myndigheter.

Da jeg jeg snakket med Iraks utenriksminister i forrige uke, understreket han at landet fortsatt har behov for internasjonal støtte for å bekjempe Isil.

Han uttrykte samtidig takknemlighet for den hjelpen Norge bidrar med, humanitær bistand, stabiliseringsstøtte og militær kapasitetsbygging.

Vi følger situasjonen tett og er i nær kontakt med irakiske myndigheter, koalisjonen og allierte. Vi gjør våre egne og løpende vurderinger av grunnlaget for å være tilstede med militære bidrag i Irak.

Så langt, og som forsvarsministeren vil redegjøre for, er rammene og behovene for vår tilstedeværelse fortsatt til stede.

President,

Forrige søndag kunngjorde Iran sitt femte tiltak for redusert etterlevelse av atomavtalen JCPOA. Iran begrunner den reduserte etterlevelsen med manglende sanksjonslettelser.

Avtalen, som ble inngått med de faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet og Tyskland, inneholder en rekke forordninger for å avklare at Irans atomprogram er for fredelig bruk. Den er viktig både for regional stabilitet og for det globale ikke-spredningsregimet. Regjeringen støtter arbeidet for å opprettholde avtalen.

De fem tiltakene har blitt kunngjort med 60 dagers mellomrom. Uttalelsen kom derfor ikke overraskende.

Iran anser at tiltakene samlet sett opphever alle operasjonelle begrensinger for urananriking. Det gjenstår å se hvilken praktisk betydning Irans reduserte etterlevelse vil ha.

Selv om Iran ikke har forlatt atomavtalen, er utviklingen høyst bekymringsfull.

Frankrike, Storbritannia og Tyskland ba tirsdag om at avtalens tvisteløsningsmekanisme iverksettes. Med dette har de europeiske partene formelt fulgt opp sin bekymring over at Iran ikke oppfyller sine avtaleforpliktelser.

Formålet med mekanismen er å avklare formell uenighet knyttet til gjennomføring av avtalen. De tre avtalepartene uttrykker håp om at det er mulig å komme fram til en enighet innenfor avtalen.

En avgjørende del av avtalen er at den gir inspeksjonstilgang for Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.

Dette er nødvendig for å sikre at det internasjonale samfunnet har uavhengig innsyn i Irans atomprogram. Iran har uttalt at samarbeidet med IAEA vil fortsette. IAEA rapporterer jevnlig om oppfølgingen av avtalen.

Som medlem av IAEAs styre følger Norge utviklinga nøye. Jeg tar også jevnlig opp den manglende etterlevelsen av avtalen direkte med Iran.

Vi har også merket oss uttalelsen fra Irans president Rouhani i dag, som har blitt referert i media, om at europeiske soldater kan være i fare dersom tvisteløsningsmekanismen iverksettes av E3-landene. 

Dersom denne er gjengitt riktig, fremstår det som en uakseptabel trussel. 

President,

Avslutningsvis vil jeg understreke at vi fortløpende vurderer den spente situasjonen og de konsekvensene dette har for norske interesser.

Utenriksdepartementet er i tett dialog med norske bedrifter og med Rederiforbundet om sikkerheten for norsk skipsfart i området. Reiserådet for Iran har også blitt skjerpa som følge av konfliktene.

Sikkerheten for norske borgere, ansatte ved våre ambassader og norske militære i området er som tidligere nevnt vår høyeste prioritet.

Til toppen