Utslippene i landbruket

Norge skal følge opp klimaavtalen fra Paris ved å gjennomføre kutt i klimagassutslipp i samarbeid med EU. Slik det ser ut nå, må vi kutte utslippene med 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Transport og jordbruk står for henholdsvis 56 og 16 prosent av disse utslippene.

Nationen skriver på lederplass mandag 22. august at jeg har sporet av. Siden det er så vanskelig å beregne nøyaktig klimaavtrykk fra ulike matvarer, skal vi bare la landbruket fortsette som før, ifølge Nationen.

Dette er overraskende passivt.

Ingen vil vel finne på å si at siden vi ikke klarer oss uten transport i et moderne samfunn, så må vi fortsette med utslippene fra transportsektoren?

Utslippene både fra transport og landbruk, og en rekke andre sektorer i vårt samfunn, må ned. Det er mulig, og oppgaven blir enklere dess større alvor og iver vi går til oppgaven med.

Et tiltak innenfor landbruket kan for eksempel være å redusere utslipp fra husdyrproduksjonen gjennom å bruke husdyrgjødsel til produksjon av biogass. Derfor har denne regjeringen etablert en støtteordning for bønder som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Et mer klimavennlig kosthold med mer frukt, grønnsaker og fisk, samt mindre kjøtt, er et annet og svært billig tiltak. Alle kan gjøre det. For de fleste vil både bedre økonomi og bedre helse følge med på kjøpet.

Under Arendalsuka fikk jeg spørsmål om hva varehandelen konkret kan gjøre mot klimaendringer. Jeg svarte at den kan informere og bevisstgjøre oss som forbrukere. Jeg nevnte som eksempel hamburgerkjeden MAX sin CO2-merking og klimakompensasjon for rødt kjøtt. Vi har ikke arbeidet med dette i departementet. Dersom det kommer slike initiativ fra norske næringsaktører, og de ønsker samspill med myndighetene, vil vi vurdere dette.

Diskusjonen om hvordan vi skal oppnå nødvendige reduksjoner av klimagassutslipp innen landbruket må fortsette. Gjerne også i Nationens spalter.

Her er jeg trygg på at landbruksnæringen vil være seg sitt ansvar bevisst.