Våtmarkenes betydning for samfunnet skal utredes

Det er ikke laget utredninger som gir en overordnet sammenheng mellom tilstanden i økosystemene og produksjon av naturgoder for samfunnet. På grunn av dette, og som del av at Norge støtter opp under arbeidet i det internasjonale Naturpanelet, har Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektoratet sette i gang et utredningsarbeid.

Nybrottsarbeid

Arbeidet settes i gang med en oppstartkonferanse i regi av Miljødirektoratet i dag. Rapporten skal legges fram om et drøyt år og vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å ta vare på norske våtmarker. Rapporten blir også et viktig nybrottsarbeid i måten å samle og framstille den samlete samfunnsnytten av økosystemene og de godene de leverer. Arbeidet er en oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Renser og lagrer vann

Våtmarkene er blant de mest produktive økosystemene på jorda og blir kalt økologiske supersystemer. Knapt noe land i Europa har større variasjon i utforming og plante- og dyreliv i våtmark enn Norge.

Våtmarkene omfatter alle naturtypene i overgangen mellom land og ferskvann og noen naturtyper i overgangen til sjø. De har en unik evne til å rense og lagre vann. Dette gjør dem spesielt interessante for klimatilpasning. De kan dempe skadevirkningene når flom og annet ekstremvær rammer.

Binder karbon

Noen typer våtmark, særlig myr, binder store mengder karbon. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Ivaretaking og restaurering av myr kan dermed bidra til å redusere frigjøring av klimagasser.

Mange våtmarker har direkte kontakt med grunnvannet og bidrar til å regulere mengden og kvaliteten på dette. Våtmarker binder opp overflødige næringsstoffer fra landbruket og bedrer dermed vannkvaliteten. Det er laget en egen internasjonal rapport om den økonomiske verdien av våtmark (TEEB Water and Wetlands).