Vemork ble fredet i dag

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Åstedet for tungtvannsaksjonen på Vemork på Rjukan er nå fredet. Med fredningen er også viktig norsk industrihistorie bevart for ettertiden.

Da Vemork kraftstasjon sto ferdig i 1911 var den verdens største kraftstasjon. Kraftverket var første ledd i Hydros produksjonslinje for kunstgjødsel og var i drift helt frem til 1971. Kraftstasjonen med sin monumentale arkitektur ruver fremdeles i landskapet på et 125 meter høyt platå i fjellsiden. Vemork er også del av industriarven som trolig blir skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i sommer.

Fredningen av Vemork ble markert med rallarsuppe og gratis inngang til Norsk industriarbeidermuseum på Vemork. Til stede var blant andre klima- og miljøminister Tine Sundtoft og riksantikvar Jørn Holme som overrakte fredningsdokumentene til konsernsjef i Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg.

- Vemork har spilt en sentral rolle i norsk industrihistorie og fredningen markerer avslutningen av en viktig fase i arbeidet frem mot innskrivingen på UNESCOs verdensarvliste. Men for de fleste er det nok Vemorks plass i norsk krigshistorie som har gjort dette anlegget kjent – både i Norge og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Tungtvannet


Vemork gamle kraftverk er uløselig knyttet til krigshistorien, og tungtvannsaksjonen i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie. Det var i Hydrogenfabrikken, som lå like foran gamle Vemork kraftstasjon, at tungtvannet ble produsert. Det var her de norske sabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, klarte å sprenge tungtvannscellene natten mellom 27. og 28. februar 1943. Aksjonen var spektakulær og fikk stor publisitet. Hydrogenfabrikken som ble oppført i 1928, ble revet i 1977.

- Fredningen omfatter store deler av omgivelsene og andre anlegg rundt Vemork. Dette sikrer viktige fysiske spor etter andre verdenskrig, inkludert tomta etter Hydrogenfabrikken, bombekratre, vaktbua i rørgaten og bombebeskyttelsen rundt Ventilkammerhuset, sier riksantikvar Jørn Holme.

Industriarkeologi


Klima- og miljøministeren kunne i dag også fortelle at Telemark fylkeskommune vil motta 700 000 kroner fra Riksantikvaren til arkeologiske utgravinger av restene av Hydrogenfabrikken. Fylkeskommunen vil grave frem kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943. Dette vil sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie. 

Verdensarv og UNESCO


Fredningen av Vemork er den aller siste av en rekke omfattende fredninger gjennomført på Rjukan og Notodden. Disse fredningene er gjort som forberedelser til en mulig verdensarvstatus. Beslutningen om industriarven på Rjukan-Notodden blir innskrevet på verdensarvlista, blir tatt under verdensarvkomiteens møte i Bonn 28. juni-8. juli i år.

- UNESCOs rådgivende organ, ICOMOS, er positive til å skrive Rjukan og Notodden inn på verdensarvlista. Jeg håper og tror at dette vil skje når UNESCOs komite for verdensarven samles i juli, avslutter klima- og miljøminister Tine Sundtoft.