WTO: Mer god forvaltningsskikk for tjenestetilbydere

Fellesinitiativet for innenlandske reguleringer av tjenester har gitt grunnlag for forhandlinger i en uformell gruppe hvor for tiden 63 WTO-medlemmer deltar. Forhandlingene er åpne for alle WTO-medlemmer.

Forhandlingene bygger på en felles uttalelse som 59 WTO-medlemmer ble enige om på ministermøtet i Buenos Aires i desember 2017. Uttalelsen slo fast at man ville starte forhandlinger om nye bestemmelser for innenlandsk regulering av tjenester.

I mai 2019 kom en ny uttalelse fra 59 WTO-medlemmer hvor man lovet å fortsette forhandlingene med sikte på et resultat innen det 12. ministermøtet.

Dette ministermøtet skulle ha vært i Nursultan i juni 2020, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.

Koronasituasjonen har forsinket forhandlingene, men arbeidet fortsetter i år med sikte på sluttføring snarest mulig. WTOs neste ministermøte skal holdes i Genève i månedsskiftet november-desember i år.

Hva vil de nye bestemmelsene bety for Norge?

Forhandlingene har ledet til en tekst som stort sett er klar. Den inneholder bestemmelser om innenlandske reguleringer på tjenesteområdet, som har fokus på reguleringer som angår tillatelser til å levere tjenester. I det gjeldende WTO-regelverket finnes det (generelle) bestemmelser om innenlandske reguleringer bare i artikkel VI i WTO-avtalen om handel med tjenester (Gats). 

De foreslåtte nye bestemmelsene vil høyne kravene til god forvaltningsskikk på områder hvor det stilles lisens- eller kvalifikasjonskrav for å tilby tjenester, og til prosedyrene for tildeling av tillatelser. Et gjennomgående tema i de nye bestemmelsene er at de tar sikte på mer åpenhet knyttet til behandlingen av søknader.

For Norge vil bestemmelsene ligge innenfor det som allerede er innarbeidet norsk forvaltningspraksis gjennom våre grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper.

- Det er i Norges interesse at WTO-medlemmenes forvaltningspraksis som berører handel med tjenester er åpen, effektiv og forutsigbar. Vi ønsker derfor å bidra til at flest mulig WTO-medlemmer binder seg til å følge de nye bestemmelsene, sier statssekretær Jens Frølich Holte.

Gruppen er enig om at bestemmelsene skal gjøres bindende for medlemmer som deltar og at det gjøres ved listeføring. Dette skal skje ved at alle skriver inn i egne Gats-bindingslister en tilleggsforpliktelse som binder hvert medlem til å følge de nye bestemmelsene. Forpliktelsen gis på bestevilkårsbasis, det vil si at alle WTO-medlemmer får samme rettigheter etter bestemmelsene. Denne fremgangsmåten for å oppnå at partene bindes til å følge de nye bestemmelsene er basert på alle WTO-medlemmers rett til å utvide sine forpliktelser i egen bindingsliste.

Gruppen er enig om at alle som deltar fremlegger utkast til indikative bindingslister som viser hvordan man har til hensikt å gjennomføre listeføringen.

I vårt utkast til indikative lister er det lagt opp til at vi gjør de nye bestemmelsene bindende for oss på alle sektorer som er ført i vår Gats-bindingsliste. Dette er sektorer hvor vi har forpliktet oss til at alle våre reguleringer[1] skal anvendes på samme måte for alle tjenestetilbydere uansett nasjonalitet, det vil si til likebehandling av utenlandske tjenester (for eksempel bygg- og anleggstjenester, telekom og de fleste forretningstjenestene, som regnskapsføring og rådgivning, men altså ikke  for kulturtjenester og audiovisuelle tjenester).

Det nye regelverket er i det store og hele sluttført og omfatter elementer som:

  1. unngå ordning med søknad om tillatelser til flere enn én myndighet
  2. åpne for at søknader kan sendes til enhver tid, og ikke innen faste frister, for eksempel bare én i året
  3. åpne for elektroniske søknader og bruk av kopi av søknadsdokumentasjonen
  4. søknadsbehandlingen, indikativ behandlingstid, informasjon om hvor langt en behandling er kommet, avklare mangler ved en søknad
  5. gebyrer, åpenhet om beregningsgrunnlag
  6. vurdering av kvalifikasjoner, tilrettelegging av testing
  7. forvaltningsmyndigheters uavhengighet fra tjenestetilbydere i sektoren
  8. offentliggjøring av krav, prosedyrer og annen informasjon som er relevant for tillatelser
  9. åpenhet i behandlingen av forslag til nye innenlandske reguleringer, høringsprosedyrer

Det er fortsatt utestående spørsmål relatert til

  1. virkeområdet for de nye bestemmelsene, inkludert om det er særlige behov for finanssektoren
  2. hvilke overgangsperioder og andre fleksible ordninger som skal gjelde for utviklingsland og de minst utviklede land
  3. en bestemmelse om at innenlandske reguleringer ikke diskriminerer mellom kjønn

  • WTO-avtalen om handel med tjenester – Gats (General agreement on trade in services) gjelder i utgangspunktet alle medlemmenes myndighetstiltak som berører handel med tjenester. Med myndighetstiltak forstås alle typer myndighetshandlinger, som lover, forskrifter, prosedyrer, retningslinjer og andre typer reguleringer, samt enkeltvedtak.
  • WTO-medlemmene står i utgangspunktet fritt til å regulere i samsvar med ønsket politikk og egen vektlegging av samfunnshensyn.
  • Det sentrale formålet med Gats er å sikre mest mulig like vilkår for salg og levering av tjenester fra forskjellige land. Formålet oppnås gjennom anvendelse av likebehandlingsprinsippene i Gats, hhv bestevilkårsprinsippet MFN (Most favoured nation ) og prinsippet om nasjonal behandling, National Treatment (NT).
  • Sentralt i Gats står også prinsippet om markedsadgang - Market Access (MA) - uten kvantitative restriksjoner. MA-prinsippet rammer eksempelvis tiltak som innebærer begrensninger i antall tjenestetilbydere og gjelder uansett nasjonalitet.
  • Medlemmene bestemmer selv i hvor stor grad disse prinsippene kommer til anvendelse gjennom listeføring. I listene kan medlemmene også ta tilleggsforpliktelser.
  • Dette betyr at medlemmer som gjennom listeføring har forpliktet seg til å anvende NT på en tjenestesektor fortsatt kan regulere i samsvar med egne ønsker, men bare så lenge reguleringen ikke inneholder elementer som innebærer forskjellsbehandling. Norge har for eksempelvalgt å la være å forplikte seg til NT på audiovisuelle tjenester, men har tatt fulle NT-forpliktelser på datatjenester (unntatt for tjenester levert gjennom personbevegelser).
  • Norge har også tatt tilleggsforpliktelser, for eksempel på telekomtjenester. På telekom har vi forpliktet oss til å følge det såkalte referansepapiret for telekom, som blant annet inneholder bestemmelser om uavhengighet og åpenhet i prosedyrer for myndighetenes tildeling av spektrum til mobiloperatører.
  • Doha-forhandlingene gjaldt forbedringer av medlemmenes forpliktelser i listene.
  • Andre tiltak er i liten grad regulert i Gats. De viktigste bestemmelsene er artikkel III om åpenhet og artikkel VI om innenlandske reguleringer.
  • Artikkel III fastsetter blant annet en plikt til å offentliggjøre alle tiltak med generell anvendelse som påvirker avtalens virkemåte.
  • Artikkel VI inneholder visse bestemmelser om innenlandske reguleringer, blant annet plikt til å ha domstols- eller forvaltningsprosedyrer som sikret en tjenestetilbyder adgang til å få overprøvet forvaltningsvedtak som berører handel med tjenester. Denne plikten gjelder uansett om vedtaket gjelder en forpliktet tjenestesektor eller ikke. Artikkelen pålegger også medlemmene å forvalte alle reguleringer som berører handel med tjenester på en rimelig og upartisk måte. Denne plikten gjelder bare for tjenester som er forpliktet.
  • Artikkel VI inneholder også et mandat til å forhandle om å videreutvikle bestemmelsene om innenlandske reguleringer som setter opp krav og prosedyrer knyttet til lisensiering og kvalifikasjoner. Det har vært arbeidet med videreutvikling i lengre tid uten at man er kommet frem til en avtale som alle WTO-medlemmene ønsker å slutte seg til.

[1] For noen av disse sektorene kan det være begrensninger eller modifikasjoner.