9 framtidig Dimensjonering av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede

9.1 Innledning

I mandatet til arbeidsgruppen heter det:

Økonomisk bør forslagene ligge innenfor rammen av de siste årenes ressurstilførsel til hørselssentrene og audiopedagogtjenesten over statsbudsjettets kap 0243

Arbeidsgruppen har innledningsvis sagt at den vil legge til grunn at det statlige støttesystemet for hørselshemmede har en ramme på om lag 250 mill. kroner.

Så lenge vi skal komme med forslag til styrking av tiltak, noe arbeidsgruppen ser som svært nødvendig, må en etter mandatet finne områder eller tjenester som kan reduseres eller effektiviseres for å "finansiere" økt satsning på eksisterende tilbud og iverksetting av nye tiltak. Arbeidsgruppens mandat inneholder en form for "null-oppgjør" der nye tiltak må dekkes opp ved innsparinger eller omlegginger av dagens tjenestetilbud.

Arbeidsgruppen har fremmet ulike endringsforslag i forhold til det statlige støttesystemet som vi har i dag. Vi finner det likevel ikke realistisk å kunne lage en nøyaktig beregning på hva en konkret kan frigjøre av statlige midler og årsverk når disse forslagene blir iverksatt.

Utfra forslagene til arbeidsgruppen vil en kunne få frigjorte årsverk utfra følgende endringer:

Endringer vedrørende videregående opplæring ved Vestlandet kompetansesenter

Endringer vedrørende overføring av barnehagen og skolen ved Skådalen kompetansesenter

Endringer vedrørende skolen ved Briskeby

Innsparinger av driftskostnader

Arbeidsgruppen vil foreslå i ikke prioritert rekkefølge at frigjorte årsverk og driftsmidler i hovedsak skal brukes til å styrke følgende tjenesteområder:

Økte ressurser til sentrenes utadrettede tjenester for å styrke tilbudene til tunghørte og voksne

Økte ressurser til det Nord-Norske nettverket

Økte ressurser til tegnspråkopplæring for foreldre

Økte ressurser til flere faglige tyngdepunktfunksjoner i det statlige spesialpedagogiske nettverket for hørselshemmede

Økte ressurser til den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene

Styrking av statlig innsats vedrørende bo-/miljøtilbud ved de fylkeskommunale knutepunktskolene

Økt faglig bistand til de fylkeskommunale knutepunktskolene

Sentrenes dimensjonering i dag er i hovedsak bygd på historiske variabler og arbeidsgruppen vil derfor legge til grunn kriterier som sikrer at brukerne får mest mulig likt tjenestetilbud uansett hvor en bor i landet.

Metoder for dimensjonering

Arbeidsgruppen vil kort beskrive to modeller for dimensjonering av det statlige støttesystemet:

Modell A

Utfra mandatet foretar arbeidsgruppen en analyse av hvor mange årsverk og midler som kan frigjøres gjennom forslag til endringer, og deretter fordeles disse til nye styrkingstiltak for hørselshemmede.

Modell B

Dersom arbeidsgruppen ikke kan fremskaffe en konkret dokumentasjon på hvor mange årsverk som kan frigjøres utfra foreslåtte endringer, blir arbeidsgruppens forslag til dimensjonering en anbefalt norm som kan gjennomføres i den grad en får frigjorte midler og årsverk.

Arbeidsgruppen har valgt modell B utfra erkjennelsen av at arbeidsgruppen ikke kan legge fram et "regnskap" på frigjorte midler og årsverk før de ulike forslagene er konkretisert nærmere for eksempel gjennom avtaler. Gjennomføringen av de ulike forslagene vil først gi eksakt gevinst når de ulike avtalene er på plass og finansieringen av tiltakene er klarlagt.

Konsekvensene av dette valget er at dette kapittelet kun gir konkrete forslag på dimensjoneringen av ulike styrkingstiltak.

Skulle det vise seg at frigjorte årsverk blir flere eller færre, vil arbeidsgruppen foreslå at en foretar en prosentvis opp- eller nedjustering av våre dimensjoneringsforslag.

I forslagene fra arbeidsgruppen brukes i hovedsak årsverk som dimensjoneringsenhet.

Arbeidsgruppen viser til kapittel 6 om tjenestetilbudet fra det statlige støttesystemet, og vil omtale nærmere disse områdene:

Arbeidsgruppen vil presisere at dimensjoneringen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet må jevnlig evalueres og eventuelt justeres alt etter utviklingen av tilbud og etterspørsel for tjenester.

9.2 Dimensjonering av skole og bo-/miljøtilbud

Etter arbeidsgruppens forslag i kapittel 8 skal de statlige de regionale sentrene gi disse tilbudene:

Møller kompetansesenter gir skole og bo-/miljøtilbud ved A.C. Møller skole og har faglig ansvar for botilbud for elever ved knutepunktskolen Heimdal videregående skole

Nedre Gausen kompetansesenter gir skole og bo-/miljøtilbud ved Nedre Gausen skole, skole- og bo-/miljøtilbud for heltidselever fra Skådalens region, og har faglig ansvar for bo-/miljøtilbud for elever ved knutepunktskolene i Sandefjord og i Drammen/Lier

Skådalen kompetansesenter gir bo-/miljøtilbud for deltidselever ved Vetland skole og har faglig ansvar for bo-/miljøtilbud for elever ved knutepunktskolen Sandaker videregående skole

Vestlandet kompetansesenter gir skole og bo-/miljøtilbud ved Hunstad skole og har faglig ansvar for bo-/miljøtilbud for elever ved knutepunktskolene i Bergen og Stavanger

AKS og Briskeby vil bli omtalt senere.

Når et kompetansesenter har faglig ansvar for bo-/miljøtilbud for elever ved en knutepunktskole, vil arbeidsgruppen foreslå at dette finansieres med direktebetaling fra elevenes hjemmefylker basert på sentrenes faktiske kostnader. En slik modell vil ikke medføre økte utgifter til kompetansesentrene. Dimensjoneringen av disse tilbudene må gjøres utfra sakkyndig vurdering av den enkelte eleven sine behov.

Dimensjoneringen av skolevirksomheten ved sentrene er en bunden utgift som reguleres av lov- og avtaleverket, antall elever og elevenes individuelle behov og rettigheter.

Arbeidsgruppen mener derfor at det ikke er riktig at den tar stilling til dimensjoneringen av disse tilbudene, da dette er et dimensjoneringsansvar som sektorstyret har utfra lov- og avtaleverk, elevtall, intern organisering på sentrene og elevenes individuelle behov og rettigheter.

Arbeidsgruppen vil foreslå at sektorstyret gir egne øremerkede tildelinger til skole og bo-/miljøtilbud etter en tildelingsnøkkel som ivaretar den enkelte elev sine rettigheter og faglige behov. Elevtallet vil variere fra år til år, det samme vil elevenes individuelle behov.

Arbeidsgruppen ser det som mest tjenlig at det lages en nøkkel for tildeling av en grunnressurs til skoledrift og bo-/miljøtilbud etter elevtall og klassedeling, og at det i tillegg gis en ramme for pedagogiske styrkingstiltak og ramme for tildeling av ressurser til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Denne praksisen vil sikre et likeverdig skole- og bo-/miljøtilbud ved alle sentrene.

Ressurstildelingen til skoledriften ved sentrene må også inneholde ressurser for tilbud til deltidselever. Som det går fram av statistikken i kapittel 3, har sentrene i dag et stort antall deltidselever. Utviklingen med mange hørselshemmede med CI vil på sikt medføre en nedgang i antall helårselever og økning av antall deltidselever. Skolene må sikres ressurser som ivaretar denne utviklingen.

Det er sektorstyrets ansvar som "skolestyre" å se til at det stilles til rådighet nødvendige ressurser slik at den enkelte elev sine rettigheter blir ivaretatt både i skolen og i bo-/miljøtilbudet ved det enkelte senter.

Når det gjelder dimensjoneringen av bo-/miljøtilbudene, vil arbeidsgruppen vise til rapporten fra Arbeidsgruppen bo-miljøtilbud ved hørselssentrene.

9.3 Dimensjonering av kompetansesentertjenester

Med kompetansesentertjenester menes her sentrenes tjenester som utredninger, rådgivning, elevkurs samt andre kurs og kunnskaps-/informasjonsspredning.

Arbeidsgruppen vil her legge til grunn en dimensjonering på de statlige sentrene etter folketallet i regionen, korrigert med regionale forhold som geografi og forekomst av kommunale og fylkeskommunale tilbud til hørselshemmede.

Den statlige audiopedagogtjenesten, utadrettede tjenester fra AKS og Briskeby, samt statlige tjenester i Nord-Norge vil bli omtalt senere.

Denne tabellen viser at de statlige sentrene i 1999 brukte følgende årsverk:

Tabell 19

Arbeidsgruppen vil foreslå en dimensjonering av kompetansesentertjenestene ved de statlige sentrene på 80 årsverk, en økning fra 1999 på 13,4 årsverk.

Arbeidsgruppens begrunnelsen for å øke omfanget av dette tjenestetilbudet er både behovet for å styrke tilbudene til tunghørte og voksne, samt behovet for veiledningstjenester til lokale tiltak for hørselshemmede. Konsekvensene av flere barn med CI vil bli at flere hørselshemmede elever vil gå i hjemmeskolen, og dette medfører et behov for økte ressurser til konsultative tjenester fra sentrene. I tillegg vil sentrenes faglige veiledningsoppgaver til knutepunktskolene medføre økt behov for flere årsverk i utadrettede tjenester.

Arbeidsgruppen vil foreslå følgende dimensjonering av det enkelte regionale senters kompetansesentertjenester, utfra slik en vurderer situasjonen i 2000 og med de oppgaver som er lagt til disse tjenestene:

Møller kompetansesenter ( 24,5 % av befolkningen i sin region)

Senteret brukte i 1999: 19 årsverk

Prosentvis fordeling ville gitt: 19,6 årsverk

Arbeidsgruppen vil foreslå en fordeling på 22 årsverk utfra at dette er en geografisk stor region med blant annet 70 tegnspråklige deltidselever som skal følges opp. En slik dimensjonering er nødvendig selv om fagmiljøet Nord-Norge blir styrket.

Nedre Gausen kompetansesenter (25 % av befolkningen i sin region)

Senteret brukte i 1999: 11,4 årsverk

Prosentvis fordeling ville gitt: 20 årsverk

Arbeidsgruppen vil foreslå en fordeling på 20 årsverk utfra at mange hørselshemmede går i hjemmeskolene.

Skådalen kompetansesenter (30 % av befolkningen i sin region)

Senteret brukte i 1999: 16,4 årsverk

Prosentvis fordeling ville gitt: 24 årsverk

Arbeidsgruppen vil foreslå en fordeling på 18 årsverk utfra godt utbygde tiltak i Oslo og en ekstra styrking av audiopedagogtjenesten i Oppland og Hedmark med 2 årsverk.

Vestlandet kompetansesenter (20,5 % av befolkningen i sin region)

Senteret brukte i 1999: 19,8 årsverk

Prosentvis fordeling ville gitt: 16,4 årsverk

Arbeidsgruppen vil foreslå en fordeling på 20 årsverk utfra blant annet oppgaver i forhold til de nye knutepunktskolene.

9.4 Dimensjonering av driftsutgifter

Det er en utfordring for det statlige støttesystemet å organisere driften slik at mest mulig av ressursene går til tjenesteproduksjon til brukere og oppdragsgivere. Som det går fram av vedlegg 4, brukte sentrene store ressurser i 1999 til drift, stabs- og støttefunksjoner og husleie.

Arbeidsgruppen vil ikke komme med forslag om dimensjonering av disse interne driftsutgiftene, men vise til Solberg-utvalgets rapport som er utarbeidet for styret i oktober 2000.

Arbeidsgruppen vil gi følgende vurderinger av det enkelte senter:

Møller kompetansesenter vil kunne ha muligheter for å spare årsverk til drift ved et nærmere samarbeid med Trøndelag kompetansesenter og Tambartun kompetansesenter om administrativt personale. Senteret har gode lokaler.

Nedre Gausen kompetansesenter må få funksjonelle lokaler i Holmestrand.

Skådalen kompetansesenter vil utfra arbeidsgruppens forslag spare både årsverk og husleie til skole, barnehage og internat. I tillegg bør det utvikles et bedre administrativt samarbeid med sentrene i Oslo.

Arbeidsgruppen vil foreslå en ny lokalisering av Skådalen kompetansesenter.

Vestlandet kompetansesenter vil utfra arbeidsgruppens forslag spare både årsverk og husleie innen videregående opplæring. Et administrativt samarbeid med Eikelund kompetansesenter og Søreide kompetansesenter vil også gi innsparinger i stabs- og støttefunksjoner. Hunstad skole må ha nye lokaler.

Arbeidsgruppen vil tilrå at det arbeides videre med en samlokalisering av Vestlandet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter.

Audiopedagogtjenesten må organiseres og lokaliseres på en rasjonell måte. I noen regioner vil det være funksjonelt å samlokalisere tjenesten på tvers av fylkesgrenser, for eksempel i Aust- Agder /Vest-Agder og i Oslo/Akershus.

Arbeidsgruppen ser utfra dette flere områder der det statlige støttesystemet vil kunne få til en endret organisering som medfører innsparte ressurser innen husleie og støtteapparat, midler som skal overføres til årsverk i tjenesteproduksjonen. Et eksakt årsverktall eller beløp er det ikke mulig å fastslå nå.

9.5 Dimensjonering av mobile innsatsmidler

De fleste hørselshemmede elevene velger å gå ved sin hjemmeskole. Dette medfører et ansvar for kommuner og fylkeskommuner til å bygge opp et likeverdig skoletilbud. I mange situasjoner har kommuner liten kompetanse og beredskap til å ivareta slik opplæring og kompetansen må derfor bygges opp knyttet til den enkelte bruker. Som eksempel kan nevnes at i små kommuner kan det gå 10 – 20 år mellom hver gang de har en døv elev.

Arbeidsgruppen vil foreslå å innføre en ny ordning der de statlige sentrene skal sette av et årlig beløp til bruk i spesielle situasjoner, her kalt mobile innsatsmidler.

De mobile innsatsmidlene skal kunne brukes til:

Tiltak i kommuner og fylkeskommuner som en "beredskapshjelp" når en ikke har hatt anledning til å budsjettere eller faglig planlegge et opplæringstilbud for hørselshemmede elever

Kompetanseoppbygging i kommuner og fylkeskommuner som har fått en eller flere hørselshemmede elever

Prosjekter og utviklingsarbeid knyttet til brukere lokalt

Arbeidsgruppen foreslår at det årlig settes av kr. 100.000 ved hvert av de 4 statlige de regionale sentrene.

9.6 Dimensjonering av tegnspråkopplæring for foreldre

De statlige regionale sentrene er pålagt å ha ansvar for å gjennomføre tegnspråkopplæring for foreldre i sin region, samt at AKS har denne oppgaven for sin målgruppe.

Årsverkforbruket til denne opplæringen var i 1999 på 19,9 årsverk tegnspråkpersonale. I tillegg brukes det årsverk til støttetjenester.

Utfra erfaringer og vurderinger som er gitt av sentrene, vil ressursbehovet for tegnspråkpersonale øke til om lag 23 årsverk, en økning på 3 årsverk.

9.7 Dimensjonering av tyngdepunktfunksjoner

Arbeidsgruppen viser til forslag til organisering av faglige tyngdepunktfunksjoner i kapittel 8, og vil her foreslå hvordan disse tjenestene bør dimensjoneres:

Tabell 20

* Prosjektet med korttidstilbud til voksne blir avsluttet 31.12.2000. Arbeidsgruppen vil tilrå at tilbudet fortsetter og dimensjoneres med 5 årsverk.

Dimensjoneringen av øvrige utadrettede tjenester ved AKS videreføres på 1999-nivået.

** Dette er ressurser som kommer i tillegg til det Briskeby brukte i 1999 til utadrettede tjenester.

*** Arbeidet med læremiddelutvikling vil innebære et nært samarbeid med Læringssenteret.

9.8 Dimensjonering av statlige tjenester i Nord-Norge

Den statlig finansierte audiopedagogtjenesten i Nord-Norge har i 2000 følgende dimensjonering:

Nordland:2 årsverk

Troms:1 årsverk

Finnmark:1 årsverk

(I tillegg kommer 0,5 årsverk for samiske brukere, ansatt ved Møller kompetansesenter med kontorsted i Lakselv)

Stortinget har allerede vedtatt en opptrappingsplan for den statlig finansierte syns- og audiopedagogtjenesten med 3 nye årsverk fra 01.01.2002 og ytterligere 3 årsverk fra 01.01.2003 (Tillegg nr 10 til statsbudsjettet for 2000).

Fordelingen av disse stillingene på syn og hørsel og på fylke, er ikke bestemt. Arbeidsgruppen vil fremme forslag om at disse 6 nye årsverkene blir fordelt til 4 audiopedagoger og 2 synspedagoger.

Under forutsetning av dette vil arbeidsgruppen foreslå at den statlige audiopedagogtjenesten fra 01.01.2003 skal være dimensjonert med totalt:

Tabell 21

* Inklusiv 0,5 årsverk for samiske brukere

Kommentarer til forslaget:

De tre fylkene får en bemanning som er over normen for fylkene i Sør-Norge. Dette begrunner arbeidsgruppen både i de faglige og politiske vedtak som ligger til grunn for å utvikle et bærekraftig spesialpedagogisk nettverk i Nord-Norge, samt lang reiseavstand til sentrene i Sør-Norge.

Den ekstra styrkingen av Nordland skyldes arbeidsgruppens forslag om økt faglig bistand til Bodin videregående skole som et tyngdepunkt i det Nord-Norske nettverket.

9.9 Dimensjonering av den statlige audiopedagogtjenesten i Sør-Norge

Den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene er "kompetansesentrenes forlengede arm" ute i fylkene, og dimensjoneringen må derfor sees i sammenheng med sentrenes ressurser til utadrettede tjenester.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende kriterier for dimensjoneringen:

det bør være minst 2 ansatte for at dette skal være en tjeneste (sikringsbestemmelse)

folketallet i fylket legges til grunn med 1 årsverk pr. ca. 100 000 innbyggere

nærhet til sentrene

geografiske forhold/reisetid for tjenesten

forekomst av lokale tilbud for hørselshemmede

Utfra en samlet vurdering, vil arbeidsgruppen foreslå følgende dimensjonering av den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene i Sør-Norge:

Tabell 22

Av de totale årsverkene skal 50% i hovedsak øremerkes til gruppen hørselshemmede elever i videregående opplæring og voksne, samt arbeid med overgang skole - arbeidsliv.

9.10 Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag om dimensjonering

Arbeidsgruppen har under hvert punkt i kapittel 9 vist til omfanget av de fleste tjenestetilbudene fra sentrene, men vil her gi en kort oppsummering.

Faglige konsekvenser

De foreslåtte dimensjoneringene vil ivareta en styrking av de fagområdene som arbeidsgruppen mener er for dårlig dekket i dag. Utfra arbeidsgruppens prinsipper og utfordringer beskrevet i kapittel 5, vil disse styrkingstiltakene imøtekomme de sentrale faglige utfordringer som støttesystemet står overfor.

Økonomiske konsekvenser

Arbeidsgruppen vil vise til innledningen i kapittel 9 og påpeke at dette er en ønsket dimensjonering. Først når de foreslåtte endringstiltakene er gjennomført, vil en vite eksakt størrelsen på frigjorte årsverk og driftsmidler som kan brukes til å styrke de tiltakene som er foreslått i kapittel 9.

De foreslåtte styrkingstiltakene utgjør om lag 89 årsverk. Arbeidsgruppen ser det ikke som urealistisk at endringsforslagene kan frigjøre årsverk og midler som kan realisere de foreslåtte styrkingstiltakene.

Skulle det ikke bli frigjort så mange årsverk som arbeidsgruppen antar, bør en foreta en prosentvis reduksjon av de foreslåtte økningene i antall årsverk.

9.11 Betalingsordninger for heltidselever

Betalingsordningen for heltidselever i de statlige skolene for tegnspråklige elever, har vært uendret i mange år. Arbeidsgruppen vil i dette kapittelet komme med forslag til fremtidige modeller for betaling.

9.11.1 Statlige skoler for hørselshemmede

Dagens betalingsordninger for elever i statlige grunnskoler og videregående opplæring for hørselshemmede elever, er trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som har hatt elever ved et kompetansesenter mer enn 12 uker per kalenderår.

Det statlige støttesystemet sender inn årlig rapport til departementet for alle halvårselever (opphold på 12 - 22 uker) og alle helårselever (over 23 uker), både for grunnskoleelever og elever i videregående opplæring, både for skole- og internattilbud. Disse opplysningene medfører trekk for aktuelle kommuner og fylkeskommuner i påfølgende budsjettår.

Satsene er kr. 173.800 for helårs skoletilbud og kr. 184.000 for helårs internattilbud. For halvårstilbud blir det trekt kr. 86.000 for skole- og kr. 92.000 for internattilbud.

Trekk i rammetilskuddet kan ikke brukes som betalingsordning for tilbud i barnehage eller voksenopplæring.

Ordningen med trekk i rammetilskuddet har vært praktisert i mange år, og satsene har ikke vært endret på mange år.

Denne betalingsordningen kan gi følgende konsekvenser:

Kommuner og fylkeskommuner kan sende elever til opplæring på kompetansesentrene uten at dette belaster hjemmeskolenes budsjett eller skoleetatens budsjett

Søknad om opplæring ved et kompetansesentrene blir vanligvis ikke knyttet til økonomi

Elever fra "fattige" kommuner eller fylkeskommuner kan få samme tilbud som elever fra "rike" kommuner eller fylkeskommuner

Summen som det trekkes for, er lav i forhold til de utgiftene kommunen eller fylkeskommunen selv ville ha hatt ved å gi et tilbud på hjemmeskolen

Ordningen er enkel å administrere

Trekksystemet har sterk støtte fra brukere og kommuner/fylkeskommuner

Dagens ordning får sterke anbefalinger fra brukere og brukerorganisasjoner.

Dagens betalingsordning kan gi andre konsekvenser:

Det kan "lønne seg" å søke inn elever ved et kompetansesenter

Kommuner og fylkeskommuner kan unnlate å bygge ut lokale tilbud så lenge elevene kan få et tilbud ved et kompetansesenter til en lav kostnad

Foreldre og elever kan oppleve press for å velge et kompetansesenter da dette sparer kommunen for utgifter

Satsene for trekk er langt under reelle kostnader for sentrene

Arbeidsgruppen vil drøfte 3 modeller for betalingsordning ved skole- og internatopphold over 12 uker ved et statlig kompetansesenter:

Modell A: Dagens trekksystem videreføres men med en oppjustering av trekksatsene slik at det er rimelig forhold mellom satsene og det tiltakene reelt koster.

Vurdering av modell A:

Modellen er i tråd med brukerorganisasjonenes ønsker og viderefører dagens ordninger, men med mer realistiske trekksatser.

Modell B: Kommunene og fylkeskommunene betaler faktiske kostnader direkte til sentrene for skole- og internattilbud over 12 uker per år.

Vurdering av modell B:

Kompetansesentrene får et budsjett for skolene der inntektene står i forhold til antall elever og faktiske utgifter

Skolene ved kompetansesentrene vil kunne gi tilbud til alle aktuelle elever, da pengene følger den enkelte eleven

Når kommuner og fylkeskommuner må betale direkte for tjenestene over skolebudsjettet, kan dette være en stimulans for å bygge opp lokale tiltak for hørselshemmede

Det vil ikke "lønne seg" å sende elever til et kompetansesenter

Nedgang i elevtallet ved de statlige skolene vil medføre reduserte inntekter og kunne føre til overtallighet for ansatte ved skolene

Når arbeidsplasser er nært knyttet til antall elever, vil dette kunne føre til vikarierende motiver for å anbefale elever inn til kompetansesentrene

Ressurskrevende elever kan bli avskåret fra å få et skoletilbud ved et senter, utfra at kommunen eller fylkeskommunen ikke har råd til dette

Modell C: Kommunene og fylkeskommunene betaler direkte til sentrene for skole- og internattilbud over 12 uker per skoleår etter faste satser.

Vurdering av modell C:

I tillegg til vurderinger av modell B, vil en i tillegg vise til:

Ved bruk av felles satser vil kommuner og fylkeskommuner betale en fast sats selv om tilbudet koster mer, noe som vil sikre at ressurskrevende elever vil få muligheter til opphold ved sentrene

Modellen innebærer en statlig subsidiering av de mest ressurskrevende elevene

Størrelsen på satser for trekk i rammetilskuddet

Arbeidsgruppen vil tilrå at trekksatsene justeres opp til det beløpet som en gjennomsnittselev koster sentrene i dag.

Arbeidsgruppen sitter ikke med regnskapstall som viser faktiske utgifter for opplæringstilbud ved sentrene.

Dersom en justerer trekksatsene fra 1994 i forhold til konsumprisindeks og lønnsutvikling, ville satsene for 1999 ha blitt:

Skole: 1994: kr. 173.800 til 1999: kr. 208.600

Internat: 1994: kr. 184.000 til 1999: kr. 220.800

Som eksempel kan nevnes at i 1995 kostet en helårselev ved en skole på et statlig kompetansesenter i gjennomsnitt fra 202.000 til 331.000 kroner. Et heltids internattilbud samme året kostet i gjennomsnitt fra 235.000 til 489.000 kroner. Tilsvarende tall fra AKS var 688.000 kroner og 1.167.000 kroner.

9.11.1.1 Arbeidsgruppens vurdering og tilråding

Arbeidsgruppen vil foreslå at en velger modell A som innebærer en videreføring av dagens ordning, men der satsene er forhøyet til reelle gjennomsnittsutgifter for det skoletilbudene reelt koster. En slik ordning vil ivareta de fordeler som denne betalingsordningen representerer.

Et relevant spørsmål er om en bør velge en høyere trekksats for elever ved AKS, da disse er betydelig mer kostnadskrevende. Arbeidsgruppen vil likevel ikke foreslå at en for disse få elevene velger en annen sats enn for de øvrige elevene.

Arbeidsgruppen vil understreke behovet for at en i tillegg justerer satsene årlig i henhold til konsumprisindeksen.

Ordningen med lån og stipend i Statens lånekasse bør være likt tilgjengelig for alle elevene, uansett skolevalg.

9.11.2 Fylkeskommunale knutepunktskoler

Med høringsfrist 15.10.2000 har KUF sendt ut forslag til endring i forskrift til opplæringsloven som angår blant annet betalingsordninger ved samarbeid mellom fylkene om opplæring av hørselshemmede elever. Forskriften er planlagt iverksatt fra 01.01.2001. Forskriftsutkastet legger opp til å regulere både søknadsprosedyrer, sakkyndig vurdering, inntaksregler ved knutepunktskolene, og dekning av utgifter til opphold og botilbud.

Landslinjemodellen

Landslinjemodellen er en ordning der Stortinget beslutter hvilke opplæringstilbud som skal tilbys som landslinjer. Det er to årsaker til oppretting og drift av landslinjer:

Tilbudet gjelder en så liten gruppe at det ikke er behov for mange klasser på landsbasis.

Tilbudet er så dyrt at det ikke er rimelig å forvente at en fylkeskommune vil opprette et slikt tilbud.

Utgiftene til landslinjene blir finansiert med øremerkede midler fra staten til de fylkeskommunene som gir et slikt tilbud.

9.11.2.1 Arbeidsgruppens vurdering og tilråding

Selv om departementet snart vil komme med forskrifter på dette området, vil arbeidsgruppen likevel komme med synspunkter på betalingsordninger for heltidselever ved fylkeskommunale knutepunktskoler.

Det har vist seg at trekksatsene for heltidselever ved de statlige skolene også brukes i noen gjesteelevsoppgjør mellom fylkeskommuner når elever får et tilbud ved en knutepunktskole. Arbeidsgruppen mener at slike satser kun skal brukes ved trekk i rammetilskuddet, og ikke brukes automatisk i andre forhold som for eksempel satser for betaling av gjesteelever.

Arbeidsgruppen mener at knutepunktskolene bør finansieres etter følgende prinsipper:

1. Som hovedordning brukes gjesteelevsoppgjør hvor hjemmefylket betaler vertsfylket de faktiske kostnader til skoletilbud og bo-/miljøtilbud.
2. I noen tilfeller kan det være aktuelt at staten oppretter spesielle opplæringstilbud finansiert som landslinje. Dette gjelder tilbud til hørselshemmede elever som det er behov for på landsbasis, men som ikke er opprettet av fylkeskommunene.