4. Nærmere beskrivelse av kvoteordningen

4.1 Regelverket

I tråd med forslaget i St meld nr 40 ble u-landsparagrafen fra høsten 1994 erstattet med den nye kvoteordningen. Lånekassens adgang til å ettergi gjeld for studenter som igjen hadde bosatt seg i hjemlandet er regulert i utdanningsstøtteloven. Kvoteordningen har vært et eget kapittel (kap. X) i Lånekassens forskrifter fra innføringen i 1994-95. Kapitlet inneholder de viktigste bestemmelsene om støttetildeling og om ettergivelse av lån. Lånekassens styre har vedtatt nærmere regler til forskriftene, og administrasjonen har vedtatt instruks for behandlingen. Departementet fastsetter forskriftene for ett undervisningsår av gangen.

I tillegg sender departementet ut et årlig rundskriv til universiteter og høgskoler med nærmere informasjon om ordningen, blant annet om kriteriene for tildeling av studieplasser, og med søknadsfrist.

4.2 Senere endringer i kvoteordningen. Norskkurs, antall studieplasser, hjemreise.

Da kvoteordningen ble iverksatt fra høstsemesteret 1994 ble forutsetningene i St meld nr 40 og Stortingets behandling av denne formulert slik i rundskriv F-101-93 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

* Studentene skulle tas opp på særskilte utdanningsprogrammer med kvoteordning

* Det skulle tas sikte på kortvarig utdanning på høyere nivå (f eks masternivå)

* Støtte skulle gis som lån og stipend fra Lånekassen på vanlig måte

* Studenter som reiste hjem etter endt utdanning skulle få lånet ettergitt etter ett års opphold i hjemlandet

Kravene til de utdanningsprogrammene som kunne godtas i den nye kvoteordningen ble i rundskriv F-101-93 oppsummert slik:

* De korte programmene burde være på hovedfagsnivå

* Studenter som skulle tas opp, burde ha kompetanse svarende til minst to års høyere utdanning

* Med mindre særskilte forhold tilsa noe annet, burde undervisningsspråket være engelsk

* Det ble tatt sikte på å begrense ordningen til et relativt lite antall programmer og institusjoner (Departementet antok at 10-15 programmer fordelt på 8-10 institusjoner kunne være passende)

* Programmene skulle finansieres innenfor institusjonenes ordinære driftsrammer

Allerede i budsjettinnstillingen høsten 1994 foreslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité at kravet om engelsk som undervisningsspråk skulle fjernes. Man mente at reglene skulle endres ved at man åpnet for støtte til et innføringskurs i norsk. Komiteen mente at opplæring i norsk måtte være en viktig del av Norges innsats for internasjonalisering, kulturutveksling og kontakt over landegrensene. Komiteen begrunnet sitt standpunkt med at mange øst-europeiske land manglet studietilbud innenfor sosial- og helsefagutdanning og kommunalplanlegging.

I Dok 8:25 (1994-95) som ble lagt fram i juni 1995 viser forslagsstillerne til en rekke problemer med kvoteordningen. "De største problemene", sier man, "er krav til undervisning på engelsk, krav om institusjonsavtaler, muligheter for doktorgradsstudier, problemer knyttet til godkjenningsordninger og andre spørsmål knyttet til krav om 2 års grunnutdanning i hjemlandet". På alle disse punktene ønsket man endringer i kvoteordningen. Stortinget behandlet forslaget i Innst. S. nr. 144 (1994-95), og vedtok: "Stortinget ber Regjeringa fylgje opp at også profesjonsutdanning kjem inn under kvoteprogrammet og at det blir etablert ei ordning med utdanningsstøtte til innføringskurs i norsk." Som oppfølgning av vedtaket ble kvoteordningen fra studieåret 1995-96 utvidet til også å omfatte norskspråklige profesjonsutdanninger.

Opprinnelig omfattet kvoteordningen 600 studenter fra utviklingsland og 150 fra Sentral- og Øst-Europa. Tallet ble økt med 150 til 300 for studenter fra Sentral- og Øst-Europa ved vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst S nr 144, som ble gjeldende fra studieåret 1996. I budsjettproposisjonen for 1997 foreslo Regjeringen en ytterligere økning med 200 plasser, slik at det kunne tildeles studieplass til 1 100 studenter i alt, 700 fra utviklingsland og 400 fra Sentral- og Øst-Europa. Dette antallet er senere ikke endret.

I Innst s nr 144 ble Regjeringen også bedt om å vurdere reisestipend for kvotestudentene. Reisestipendet ble innført fra studieåret 1996-97. Det gis støtte til en årlig hjemreise til studentflypris, samt til innreise og hjemreise ved studiestart og studieavslutning.

4.3 Opptak til kvoteplass

De utenlandske studentene får kjennskap til kvoteordningen på mange forskjellige måter – utenriksstasjoner, frivillige organisasjoner, misjonærer, tidligere studenter, institusjonssamarbeid, slektninger i Norge, osv. Mange tusen søkere henvender seg til institusjonene hvert år med spørsmål om mulighetene for studieplass og stipend. Institusjonene bestemmer selv om de ser noen av disse søkerne som aktuelle for en studieplass. De aller fleste studentene rekrutteres i praksis gjennom samarbeidende institusjoner i utlandet eller f eks gjennom kontakt mellom norske og utenlandske forskere.

Studentene skal fylle de vanlige opptaksvilkårene, og som hovedregel kreves det også at de skal ha en kompetanse som tilsvarer to års høgre utdanning fra hjemlandet. Ved engelskspråklige utdanningstilbud bortfaller kravet om norskkunnskaper. Det kan gjøres unntak fra kravet til forutdanning for opptak til profesjonsutdanninger ved høgskolene.

Det er satt en nedre aldersgrense på 18 år for deltakelse i programmet.

4.4 Oppholdstillatelse

Studenten skal normalt søke om opptak fra hjemlandet med dokumentasjon på opphold der i minst ett år før opptak i programmet. Men det kan unntaksvis godtas at søknaden sendes fra et annet utviklingsland eller land i Øst- og Sentral-Europa, dersom søkerens hjemland ikke har tilbud om slik utdanning som søkeren tar og søkeren derfor tar første del av utdanningen sin utenfor hjemlandet.

Dagens regelverk vedrørende oppholdstillatelse for studenter ble iverksatt 01.01.91. Endringen ble gjort hovedsakelig på bakgrunn Flatin-utvalgets rapport (NOU 1989), som hadde som en sentral forutsetning at studenten skulle returnere til hjemlandet for å gjøre bruk av utdanningen der.

Det er et vilkår at formålet med oppholdet er utdanning, og at det dreier seg om heltidsutdanning. For å sikre dette må søkeren ha tilsagn om opptak, samt legge fram en skriftlig plan for utdanningen. Det er to grupper av studenter som kan få opphold i Norge i studieøyemed - de som finansierer studiene selv, og de som kommer inn under Lånekassens finansieringsordninger. Det er således et krav for oppholdstillatelsen at underhold er sikret, enten ved studielån, stipend, offentlig støtte fra hjemlandet eller egne midler. I tillegg kreves at studenten er sikret bolig under oppholdet.

Med mindre noe annet fremgår av tillatelsen, er det en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt utdanning, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur. I tillegg har man en karantenebestemmelse i utlendingsforskriften § 2 a, første ledd. Denne innebærer at en utlending som har eller har hatt oppholdstillatelse som student, som hovedregel ikke kan få arbeidstillatelse før etter fem års opphold utenfor riket. Karantenebestemmelsen har vært begrunnet både ut fra innvandringspolitiske og bistandspolitiske hensyn. Når det gjelder de innvandringspolitiske hensyn har man ment at utdanning ikke skal være en innfallsport for innvandring til Norge.

Arbeidsgruppen er kjent med at regjeringen har foreslått å oppheve regelen om at kvotestudenter ikke kan ta arbeid i Norge før det er gått fem år fra utdanningen ble avsluttet. Dette vil sannsynligvis føre til at flere kvotestudenter blir i Norge, men flere andre faktorer enn muligheten for bosetting i Norge vil ha betydning, f eks arbeidsmarked, lønnsnivå og forskningsmuligheter, og ikke minst i hvilken grad de er bundet opp i forpliktende institusjonssamarbeid.

4.5 Studieprogrammene

Økonomisk gjør det ingen forskjell for institusjonen om en studieplass benyttes til opptak av en norsk eller en utenlandsk student. Kvoteordningen sikrer studenten finansiering av hans eller hennes livsopphold, men den gir ingen ekstra midler til institusjonen. Ekstra kostnader som følge av utvikling av studieprogrammer eller tilrettelegging av studiene, samt sosiale tiltak for å integrere studentene i studiemiljøet, må institusjonen derfor dekke innenfor egne rammer.

Betegnelsen studieprogrammer er noe misvisende. Universitetene, NLH, NHH, Misjonshøgskolen i Stavanger, BI m.fl. har laget engelskspråklige studier på mastergrads- eller hovedfagsnivå så vel som doktorgradsnivå. Høgskolene tar i stor grad opp til norskspråklige profesjonsutdanninger og kandidatutdanninger på lavere grads nivå, som f eks sykepleierutdanning, ingeniørutdanning, reiselivsutdanning, økonomisk utdanning og kunstfaglig utdanning. Et studieprogram vil derfor i realiteten bety ethvert studium ved et universitet eller en høgskole som ikke er uttrykkelig utelukket gjennom de reglene departementet har fastsatt for ordningen. Som eksempel kan nevnes at kvotestudenter ikke kan tas opp til profesjonsutdanninger som lege eller arkitekt fordi disse er lengre enn maksimumsgrensen på fire år.

4.6 Tildeling av støtte fra Lånekassen

Kvotestudenten kan søke støtte når kvoteplass og oppholdstillatelse er tildelt. Studenten må også være tildelt norsk personnummer for å kunne få en søknad behandlet i Lånekassen. Dette betyr at søknad først kan leveres når studenten er kommet til Norge, og derfor ikke har midler herfra til å dekke reisen til Norge eller oppholdsutgifter for den første tiden her. Lærestedene er ofte behjelpelige med midler i starten og med registrering. Lånekassen gir søknadene rask behandling når de er behandlingsklare. Departementet ber i rundskrivet om at lærestedene merker disse søknadene særskilt og sender dem til det aktuelle regionkontoret i Lånekassen så snart som mulig.

Fra og med opptaket i 1995-96 er det også blitt godtatt at søknad sendes fra Norge, for søkere som befinner seg her og fra før er tildelt støtte fra Lånekassen, NORAD, Norges forskningsråd, eller har finansiert utdanning i Norge på annen måte.

4.6.1 Støtteperiodens lengde

I utgangspunktet er det satt en ramme på fire år med støtte etter kvoteordningen. Normalt gis det støtte bare til ett opplegg. Men det kan gis til en kombinasjon av to program – med f eks ett år på Master--hovedfagsnivå og deretter tre år til doktorgradsutdanning. Det er presisert i KUFs rundskriv at institusjonene ikke kan godkjenne utdanningsprogram for lengre tid enn det som er normert – f eks tre år til doktorgrad.

Innenfor rammen på fire år har det også vært godkjent støtte til to program som bygger på hverandre – f eks toårig økonomisk-administrativ linje + to år fram til siviløkonomtittel.

Lånekassen gir avslag dersom det legges opp til et samlet program som går ut over rammen på fire år. F eks gis det avslag fra starten av et doktorgradsprogram dersom søkeren allerede har fått støtte til to års Masterprogram og så planlegger tre år til doktorgrad. Rent unntaksvis kan det ha blitt gitt støtte i to år dersom søkeren allerede er i gang med doktorgraden og har dokumentert at et tredje år vil bli finansiert uten lånekassestøtte.

Det finnes følgende unntak fra regelen om støtte i maksimalt fire år:

• Støtte i maksimalt fem år dersom søkeren har fått støtte til utdanning i Norge før kvoteprogrammet - f eks etter den gamle utviklingslandsregelen. Dette gjelder også om den tidligere utdanningen er finansiert av andre enn Lånekassen
• Støtte i maksimalt fem år når søkeren har et års norskkurs forut for kvoteprogrammet
• Støtte i maksimalt fem år dersom feltarbeid i hjemlandet i minst ett år inngår i programmet.

4.6.2 Beregning av støttebeløpet

Det gjelder samme satser ved utregning av støttebeløp for kvotestudenter som for norske søkere på tilsvarende lærested/utdanning. Gift søker kan få tillegg til delvis forsørging av ektefelle/barn bare når disse har oppholdstillatelse og bor i Norge. Dersom det ikke er barn i ekteskapet, gis det ikke forsørgertillegg. Tillegget gis også når søkeren har ektefelle/barn med seg under feltarbeid i hjemlandet/delstudier i utlandet.

Et spørsmål som ofte dukker opp er muligheten for utvidet støtte til sommermånedene. Støtten fra Lånekassen er beregnet for 10 måneder. Det er bare ved organiserte undervisningsopplegg at det gis ekstra støtte for sommermånedene, etter forskriftenes kap. I, pkt. 10.2.1. Ved feltarbeid om sommeren i utlandet vil det også normalt kunne gis støtte til forlenget skoleår.

For at kvotestudentene skal kunne reise til hjemlandet i sommerferien, gis det reisetilskudd til en årlig hjemreise ved flerårig utdanning. (I spesielle tilfeller kan et annet tidspunkt enn sommeren godtas for hjemreise.) Det er et vilkår at søkeren ikke har hatt feltarbeid i hjemlandet semesteret før eller planlegger dette semesteret etter feriereisen. Det gis også reisestøtte (fra 1996-97) ved innreisen til Norge og til hjemreise etter endt utdanning. Dersom søkeren oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder etter avsluttet utdanning, faller støtten til hjemreise bort. Til og med 2000-01 gis støtten med 50% som stipend og 50% som lån, men fra og med 2001-02 skal det gis med 70% som stipend og 30% som lån (på linje med andre reiser til utlandet).

Støtten til reiser kan bare gis til reiser som blir gjennomført, slik at det må foreligge dokumentasjon fra reisebyrå på bestilling av billett. Lånekassen kan kreve dokumentasjon for at reisen er gjennomført. Det er et spørsmål om hvor mye ressurser som skal brukes på slik kontroll, men Lånekassen er klar over at ikke alle som får støtte til hjemreise virkelig reiser.

Størrelsen på reisestøtten har også vært diskutert. Lånekassen gir tilskudd til reiser etter Kilroys studentflypriser. Siden studenter over en viss alder ikke får slik pris, kan disse få dekket rimeligst mulige reisekostnad når denne er dokumentert. Også ved første gangs innreise er det vanskelig for studenter som kommer utenfra å oppnå studentflypris. Derfor får søkere fra ikke-europeiske land støtte etter studentflypris pluss et påslag på 50%.

Lånekassens beløp til reiser blir etter dette forholdsvis sjablonmessige, og gir også i en del tilfeller overdekning i forhold til hva studentene betaler for reisen.

4.6.3 Støtte til norskkurs

Opprinnelig skulle kvoteordningen bare inneholde program på engelsk. Det var da ikke behov for innføringskurs i norsk. Men med utvidelse til profesjonsutdanninger med norsk som undervisningsspråk kom behovet for norskkurs, og det kan nå gis støtte til dette i forkant av kvoteprogrammet. Ved slik utdanning kan det gis i to semestre til norskkurs, og det kan gis i ett semester til intensivkurs i norsk ved andre program. Det gis ikke støtte til repetisjon av innføringskurs.

4.6.4 Støtte til feltarbeid og delstudier

Feltarbeid i hjemlandet kan altså utvide varigheten av programmet tilsvarende, opp til ett år. Støtte til feltarbeid gis etter de samme retningslinjer og beløpssatser som gjelder for norske søkere som får støtte til dette i utlandet. Det innebærer støtte til dekning av oppholdsutgifter etter norsk kostnadsnorm dersom det ikke er fastsatt egne kostnader for vedkommende land, og dekning av reise med 70% stipend og 30% lån. For NORADs stipendiater bruker man som utgangspunkt levekostnadene i hjemlandet for tildeling av støtte, men man gir særskilt støtte til spesielle kostnader tilknyttet feltarbeidet.

Det er en forutsetning at feltarbeidet starter etter at søkeren har begynt utdanningen i Norge, og at det inngår som en på forhånd klarlagt del av det faglige opplegget. Dersom studieopplegget tilsier det, kan det gis støtte til feltarbeid i flere perioder. Departementet presiserer i rundskrivet at søknad om støtte til feltarbeid må inneholde en anbefaling fra utdanningsinstitusjonen og at den må sendes Lånekassen i god tid før feltarbeidet starter.

Det kan også være aktuelt å gi støtte til feltarbeid i annet land enn hjemlandet, når forholdene i hjemlandet er slik at det er vanskelig å reise dit (krig, alvorlig uro, forfølgelse). Det er en forutsetning at lærestedet anser at feltarbeid i et annet utviklingsland gir tilfredsstillende faglig utbytte.

Kvotestudenter kan også få støtte til delstudier i utlandet, på linje med andre utenlandske statsborgere. Den totale støttetiden på maksimalt fire år utvides ikke ved delstudium.

4.6.5 Støtte ved forsinkelse

Lånekassen anvender de vanlige støttereglene også for kvotestudentene, med mindre noe annet er vedtatt i forskriftene. Det gjelder også reglene for faglig forsinkelse i utdanningen. Det betyr at søkeren kan få støtte til ett års forsinkelse i løpet av programmet. Forsinkelse ut over ett år gis bare i spesielle tilfeller (funksjonshemming, fødsel, sykdom).

4.6.6 Ettergivelse av gjelden til Lånekassen

En av de største endringene fra den gamle u-landsregelen til kvoteprogrammet gjelder tilbakebetalingen av lånet. Under den gamle ordningen var det ingen særvilkår mht tilbakebetalingen – lånet skulle betales med mindre søkeren kom inn under de vanlige reglene for rentefritak og betalingsutsettelse. Søkerne måtte derfor søke om betalingslettelser ut fra f eks lav inntekt, selv om de returnerte til hjemlandet . Denne gruppen må det fortsatt, men spørsmålet om ikke disse også kunne komme inn under en ettergivelsesordning er reist fra flere hold.

Kvoteprogrammet har, som et tiltak for at studentene skal reise hjem etter endt utdanning i Norge, en ordning med ettergivelse av lånet når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der. For de som bor i Norge eller annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, gjelder de vanlige reglene om forrentning og tilbakebetaling. Dersom et lån blir ettergitt etter disse reglene, og vedkommende seinere vender tilbake til Norge, blir vedtaket om ettergivelse opphevet dersom vedtaket ikke er eldre enn ti år.

Ettergivelsen skjer etter søknad fra studenten når han/hun har vært tilbake i hjemlandet i minst ett år. Den gjelder hele lånet, også eventuelle lån opptatt før kvoteprogrammet. Det kan også ha gått en periode etter avslutningen av utdanningen i Norge, med f eks arbeid her eller videre utdanning i et annet land. Men uansett må vedkommende ha bodd sammenhengende ett år i hjemlandet før søknaden om ettergivelse kan fremmes. Ettergivelse kan da også gis selv om utdanningen ikke ble fullført.

Dersom det foreligger humanitære grunner som krig, alvorlig uro eller forfølgelse til at studenten ikke bosetter seg i hjemlandet etter endt utdanning, kan lånet ettergis selv om bosettingskravet ikke oppfylles.

Dersom studenten blir i Norge eller reiser til annet land enn hjemlandet, utsteder Lånekassen betalingsplan for lånet og gir orientering om reglene for ettergivelse.

4.7 Statistikk om kvoteordningen

4.7.1 Innledning

Arbeidsgruppen har innhentet statistikk fra Lånekassen over fordelingen på kjønn, land, institusjon og retur. Det vil bli redegjort for tallene i punktene under. Arbeidsgruppen vil imidlertid peke på at mulighetene for å trekke konklusjoner av statistikken er begrenset. Dette skyldes først og fremst at det foreløpig dreier seg om små tall. Det er først de siste tre årene at kvotestudentene er blitt uteksaminert i noe større omfang, og hver gruppe inneholder så vidt få individer at det ikke er meningsfullt å bryte ned tallene på undergrupper, f eks kvinner fra utviklingsland på lavere grads nivå. Arbeidsgruppen har supplert de statistiske data med opplysninger fra institusjonene.

4.7.2 Fordeling høgskole/universitet

Som nevnt ovenfor, omfattet kvoteordningen til å begynne med bare universitetene og de vitenskapelige høgskolene og bare engelskspråklige studieprogrammer på høyre nivå. Lærstedene hadde i liten grad slike programmer, og man hadde heller ikke gode nok rutiner for opptak av studenter som skulle kommer rett fra hjemlandet. Det første året, studieåret 1994-95 ble det tatt opp 83 studenter på kvoten for studenter fra Øst-Europa og 78 fra utviklingsland. Året etter økte tallet til henholdsvis 166 og 167 og i studieåret 1996-97 til henholdsvis 294 og 284. De fire universitetene og NLH har hele tiden hatt en stor andel av kvoten for studenter fra utviklingsland, mens høgskolene i de tre nordligste fylkene har hatt mange studenter fra Russland, spesielt gjelder dette Høgskolen i Narvik. De øvrige høgskolene har vanligvis noen studenter fra hver kvote. Universitetene og NLH har forholdsvis de fleste utviklingslandstudentene, mens høgskolene har flest fra Øst-Europa. Det synes som om det i stor grad er institusjonelle særtrekk som avgjør lærestedenes ønsker. Kontakt mellom forskere, fagmiljøer som er spesielt interessert i internasjonalisering, frivillige organisasjoner og misjonærer som formidler kontakt, osv spiller en rolle.

VU: videreført utviklingsland NU: nytildelinger utviklingsland

VØ: videreført Øst-Europa NØ:nytildelinger Øst-Europa

Vi observerer at av 1100 studenter totalt er ca. 550 på universitetene, nærmere 350 på statlige høgskoler og noe i overkant av 200 på de vitenskapelige høgskolene.

Tabellen nedenfor viser fordelingen for studieåret 2000-01. Totalt 41 institusjoner er representert i oversikten. Institusjonene er fordelt på to grupper. Den ene gruppen består av de fire universitetene og Norges landbrukshøgskole, den andre av de statlige og private høgskolene, inkludert de vitenskapelige høgskolene og kunsthøgskolene.

4.7.3 Fordeling på land

For studieåret 1999-00 representerte studentene på kvoteordningen 65 nasjonaliteter. Fra drøyt halvparten av landene var det fem eller færre studenter. Landene med seks eller flere studenter er:

Som man ser av denne oversikten er det med et par unntak, ingen sammenheng mellom studentenes opprinnelsesland og prioriterte land for norsk bistand.

4.7.4 Fordeling på lavere og høyere nivå

Universitetene, de vitenskapelige høgskolene, kunsthøgskolene, BI, Norsk lærerakademi, Misjonshøgskolen og Menighetsfakultetet gir bare tilbud om høyere grads studier. For studieåret 1999-00 hadde disse lærestedene 605 av de i alt 700 plassene for studenter fra utviklingsland og 185 av de 300 plassene for studenter fra Øst-Europa. Også ved høgskolene er det en del studenter på mastergrads- og hovedfagsnivå og et antall som tar de siste to årene på et sivilingeniør- eller et siviløkonomstudium. Av det totale antallet på 1100 studenter, var det anslagsvis i underkant av 200 som tok lavere grads studier i 1999-00.

4.7.5 Fordeling på engelskspråklig og norskspråklig undervisning

Stort sett alle studentene som er på doktor-, master- eller hovedfagsnivå får undervisning på engelsk. Det er derfor hovedsakelig for studenter på lavere grad som det er aktuelt med norskopplæring før studentene starter på fagutdanningen. Lånekassens statistikk viser at det er et synkende antall som får støtte til et års norskstudium. I studieåret 1997-98 var det 62 studenter som begynte med norsk ved høgskolene i Telemark, Narvik, Volda og Finnmark. Arbeidsgruppen gjør oppmerksom på at høgskolene i Telemark og Volda har avtaler om norskopplæring av kvotestudenter som har opptak ved andre høgskoler, bl a høgskolene i Agder og Ålesund. I studieåret 1998-99 hadde tallet på studenter som tok ett år med norsk sunket til 54. Dette skyldes først og fremst færre kvotestudenter ved Høgskolen i Narvik.

Arbeidsgruppen har ikke kunnet gå nærmere inn på grunnen til at så vidt mange av kvotestudentene som får sin utdanning på norsk fyller norskkravet uten å måtte ha et års opplæring. Det er imidlertid ikke uvanlig at studentene har tatt norskopplæring i hjemlandet før de kommer til Norge. Dette gjelder mange i de baltiske land og i Russland. Høgskolen i Finnmark organiserer f eks selv norskopplæring i Russland. Det kan også dreie seg om studenter som tidligere har tatt et år på norsk folkehøgskole eller på UWC i Fjaler.

4.7.6 Fordeling på menn og kvinner

I det årlige rundskrivet fra departementet oppfordres institusjonene til å prioritere kvinner der det er mulig. Det er arbeidsgruppens inntrykk at institusjonene er opptatt av å rekruttere kvinner.

Lånekassens statistikk viser at fordelingen mellom kvinner og menn hele perioden har ligget rundt 60 prosent menn og 40 prosent kvinner, med 38 prosent som laveste tall og 44 prosent som høyeste.

4.7.7 Retur etter endt utdanning

Arbeidsgruppen har måttet konstatere at det ikke finnes sikker statistikk for hvor mange av kvotestudentene som returnerer og forblir i hjemlandet etter at de er ferdig med utdanningen i Norge. Lånekassen hadde ved årsskiftet 2000-2001 registrert 980 kvotestudenter som var ferdige med utdanningen og var registrert som "tilbakebetalere", dvs de var ferdig med utdanningen, men hadde ikke fått studiegjelden ettergitt (enda). Av disse var 490 registrert med adresse i hjemlandet eller i et tredje land, mens 490 var registrert med adresse i Norge. I tillegg var 257 studenter registrert som hjemvendt og hadde fått ettergitt studiegjelden. Det vil si at grovt sett ca. 60 procent registreres som hjemvendte. Det kan ikke utelukkes at noen av dem som har bosatt seg i Norge etter endt utdanning, kan tenkes å reise hjem etter hvert, på samme måte som noen av dem som har reist hjem direkte etter utdanningen, kan tenke seg å reise tilbake til Norge eller et tredje land på et senere tidspunkt.

I diskusjonen om oppholdstillatelse etter endt utdanning har det vært fremsatt påstander om at studenter som ikke får bli i Norge, flytter til et tredjeland. Dette synspunktet kan ikke belegges statistisk. Av de 490 studentene som har reist fra Norge, er det 37 som har meldt flytting til et tredje land. De fleste av disse har utvandret til USA eller Canada, og ellers en eller to til en rekke land, også andre utviklingsland eller land i Øst-Europa enn studentens hjemland. Man vet ikke om de som har meldt at de har reist tilbake til hjemlandet oppholder seg der på permanent basis. Dette blir bare sjekket på ett tidspunkt, ett år etter hjemreise.

Av de 490 som pr 31.12 2000 var ferdig med utdanningen, men som oppholdt seg i Norge fordeler de største gruppene seg på følgende land:

Når det gjelder den delen av studentene som blir i Norge etter endt utdanning ifølge Lånekassens statistikk – anslagsvis ca. 40 prosent - vises det til tabellen nedenfor. Den gir en oversikt over landene med flest studenter innenfor kvoteordningen (1999-2000) og omfatter totalt 440 studenter. Som man ser, skiller Russland og Etiopia seg ut ved at det er langt flere studenter fra disse landene som blir i Norge enn som vender tilbake til hjemlandet.

Som en sjekk av Lånekassens tall har arbeidsgruppen bedt om institusjonenes oppfatning av i hvilken grad studentene vender tilbake til hjemlandet. Bare noen få, hovedsakelig høgskolene, kan tallfeste hvor mange av deres studenter som har vendt tilbake, flyttet til et tredjeland eller blitt i Norge. Blant disse er det noen som melder at samtlige reiser hjem, andre at ca halvparten reiser og halvparten blir, mens et par konstaterer at et stort antall blir i Norge. Med hensyn til den siste kategorien blir det pekt på at studentene ofte gifter seg med nordmenn. Universitetene, som har omtrent halvparten av det totale antallet kvoteplasser, mener at de fleste av studentene returnerer. Det synes imidlertid klart at universitetene ikke har noen god oversikt over i hvilken utstrekning dette skjer.

Arbeidsgruppen konstaterer at institusjonene mener at studentene returnerer i større grad enn det Lånekassens tall viser. Selv om Lånekassens statistikk også er beheftet med store usikkerheter for et så kort tidsrom, anser arbeidsgruppen, basert på en totalvurdering av de opplysninger som foreligger at man har grunnlag for å si at noe over halvparten vender tilbake til hjemlandet.