Hjemme igjen

Systemer for kvalitetssikring

Som vi så i forrige kapittel vil året ute generelt kunne beskrives som ”frihet under tillit”. Fra organisasjonenes side ønsker man at året mest mulig skal ligne et ordinært utvekslingsår, fra skolene sin side har man i noen tilfelle prøvd lage opplegg som forutsetter at elevene gjør sin del, men at dette først blir prøvd ved hjemkomsten, eventuelt først kommer til syne ved endelig eksamen på videregående.

For Lånekassen er det også knyttet opp til forhåndsgodkjenningen. Er denne først på plass, så er Lånekassens krav innfridd. Man går ikke inn etter hjemkomsten og sjekker om eleven virkelig ble flyttet opp. Men også blant disse elevene hender det at man blir forsinket, endrer studieretning etc, slik at gjennomstrømmingen ikke går langs en rett linje over tre år. For elever generelt vet vi at gjennomsnittlig gjennomstrømmingsgrad (fullføre på tre år) ligger på 59 %. I vårt utvalg ser vi at vel 85 % går direkte videre til neste trinn, med andre ord ser utgangspunktet for disse elevene ut til å være minst like bra som for elever flest. Et annet element gjelder at for en del av disse elevene så kommer de ikke i kontakt med Lånekassen, verken før eller senere, i alle fall ikke på videregående. De er ofte hjemmeboere, og til dels fra relativt velstående familier, noe som medfører at de ikke vanligvis vil ha rett på støtte i videregående.

Når forhåndsgodkjenningen er på plass, så anser man fra Lånekassen at vilkårene for støtte er oppfylt. Den forutsetter at man skal kunne være i stand til å flyttes opp, men den kan ikke garantere det. Lånekassen er derfor ikke involvert i å ”sjekke ut” hvor vidt oppflytting skjer, eller om disse elevene greier seg godt i videre skolegang.

Det som er det vanlige er at skolene tar ansvaret for å sjekke det som trengs. Eleven må dokumentere skoleåret ute i form av fagplaner/timeplaner/eksamensutskrifter/vitnemål etc., for å kunne bekrefte at det grunnlaget som forhåndsgodkjenningen ble gitt på er blitt oppfylt. Vider må nødvendige/obligatoriske eksamener avlegges så raskt som mulig, gjerne som privatister, for å kunne gå videre.

Noen skoler praktiserer ellers et system der de tester elevenes kunnskaper i en del fag. Ikke som eksamener, men som prøver man må ta for å vise hvilket nivå man ligger på. Ut fra intervjuene har det ikke kommet frem opplysninger om at elever er blitt nektet å flytte opp på grunnlag av resultatet på slike prøver.

Men det som har kommet frem er at skolene ser at det er elever som kommer tilbake med mindre kunnskaper enn ønskelig for å kunne fortsette. At man da gjerne tar dette opp med vedkommende og eventuelt anbefaler eleven å ta 2. året på nytt, men at man ikke ”tvinger” dette gjennom. Gjengs reaksjon er da gjerne at eleven likevel ønsker gå inn i 3. året, med de følger at eleven enten må jobbe ekstra hardt, eller får problemer med å gjennomføre.

”.. Det er de ressurssterke, de flinke som reiser, men du skal ikke se bort fra at de kanskje hadde fått enda litt bedre karakterer dersom de hadde vært her 2.året” (fra intervju med rådgiver).

I og med at det var få skoler med på ordningen i –99, er det ennå ikke særlig erfaring i skolene for hvilke resultater disse elevene får ved endelig eksamen. Først sommeren 2002 vil det være et særlig antall uteksaminerte, men det ble antydet i intervjuene at det nok kunne være en del som ville ha hatt nytte av å ta året om igjen – men at de likevel valgte å flytte opp.

Det å holde kontakten med sin gamle klasse, forventninger til russetiden og ikke minst at det ligger en viss prestisje i det å kunne gjennomføre etter planen ble nevnt som de viktigste årsakene her.

I spørreskjemaet spurte vi om skolen organiserte noen form for tiltak for å sikre at eleven ville kunne flyttes opp. Vi viser dette i tabellen nedenfor.

Tabell 54 Gjennomførte skolen i Norge tiltak for å sikre at du hadde de kunnskaper som trengtes for å flyttes opp? Absolutte tall og prosenter

Denne tabellen viser at ”uformelle” kontrollsystemer i form av ekstra undervisning og prøver er lite vanlige, men at ca 1/3 av elevene har avlagt eksamener for å bekrefte at de var kvalifisert til å flyttes opp. For disse formene for prøving fant vi ingen forskjell mellom de to årene som vi måler. Når det gjelder hvilke land/regioner man reiste til, fant vi at det var relativt flere av de som om dro til Australia/NZ som hadde en form for støtteundervisning etter hjemkomst (13 % mot 3 % i snitt). Dette samsvarer også med hva vi fikk vite i intervjuer, på grunn av det avvikende skoleåret ble det gitt eksempler på at man var mer opptatt av å sikre kunnskapsnivået. Men antallet i våre data er lavt (2 av 13), så man kan ikke trekke for meget ut av dette.

Figur 14 Gjennomførte skolen i Norge tiltak for å sikre at du hadde de kunnskaper som trengtes for å flyttes opp? Vist for elever som var ute 2. året

Videre fant vi at det til en viss grad var sammenfall slik at de som avla eksamener før de ble flyttet opp, hyppigere svarte at de hadde karakternivå over middels mens de var ute, og at de opplevde innholdet som svært relevant. Dette tyder på at slike kvalitetssikringer er knyttet til skole heller enn til elevens antatte evner. Det var ikke slik at man testet de som hadde hatt mest bruk for det.

Skoler som har hatt elever ute før (første året), gjennomfører i noe større grad testing/kvalitetssikring av elevene i form av ekstra undervisning og eksamener (Figur 14). Men dette gjelder fremdeles bare et mindretall, særlig for ekstra undervisning og prøver, men det er også her en tendens til at erfaring gjør at man oftere gjennomfører tiltak, her for å kvalitetssikre. Igjen en indikasjon på at dette er knyttet til skolen og ikke eleven. Videre at læringseffekten kan gi seg utslag i at man blir mer opptatt av slik kvalitetssikring.

Ble eleven flyttet opp?

I og med at ordningen forutsetter at eleven skal kunne flyttes opp til neste år ved tilbakekomst, vil svaret på dette spørsmålet på mange måter være selve prøvesteinen for ordningen. Vi har tidligere vært inne og vist dette mer generelt, og vil her se nærmere på forhold rundt det å bli flyttet opp eller ei.

I og med at vi bygger på svar fra eleven selv, vil det ligge en mulighet for feilkilde i svarene; at man ikke gir rett svar her. Men det er ikke noe som tyder på dette, vi finner ingen grunn til å tvile på informasjonen ellers i materialet, så hvorfor da her? Men vi kan si med høy grad av sikkerhet at våre svar vil måtte ha en viss overrepresentasjon av ”positive” elever. Med det menes at vi må regne med at ved frivillige besvarelser vil en del velge å la være å svare/sende skjemaet i retur. Erfaring tilsier at det blant disse vil være relativt flere som har hatt negative erfaringer knyttet til det som man blir spurt om, utlagt skulle dette tilsi at vi må forvente at elever som ikke ble flyttet opp vil ha noe lavere tilbøyelighet til å svare enn elever som ble flyttet opp. På den andre side er svarprosenten så høy at dette ikke vil virke inn på svarfordelingene i særlig grad.

Vi har også fått tilgang til en undersøkelse gjennomført av Statens lånekasse for utdanning. Her kontaktet man skolene direkte (etter første året) for å få vite om elevene ble flyttet opp. Denne undersøkelsen gav som resultat at 78 % var blitt flyttet opp. Vi ser nedenfor at dette viser godt sammenfall med de prosenter våre data viser, noe som tyder på at vi gir et noenlunde korrekt bilde av situasjonen. Vi vil derfor bruke de tall vi har funnet i det videre arbeid.

Som vi har vært inne på er kvalitetssikring/oppflytting noe som i all hovedsak blir tatt hånd om på den enkelte skole. Det er skolen som har gitt grunnlag for forhåndsgodskjenningen, og det er skolen som eventuelt vil kunne sette foten ned for oppflytting eller ei. Men at intervjuene har vist at man i svært liten grad går inn og overprøver mulighetene for å flyttes opp. Dette er bare noe som skjer dersom eleven ikke består obligatoriske eksamener eller dersom det etter hjemkomst er vesentlige mangler ved dokumentasjonen. Svarfordelingen viser følgende:

Tabell 55 Ble du flyttet opp til neste årskurs etter at du kom tilbake? Fordelt etter hvilket år man reiste ut. Absolutte tall og prosenter

87 % av de som svarte sa at de ble flyttet opp til neste årskurs, 13 % at de ikke ble. Andelen var noe lavere første (83) enn andre (88) år. Dette var som vi kunne regne med, første året var det bl.a. en del elever som kom sent i gang med søke/godkjenningsprosessen, og flere som ikke i utgangspunktet hadde tenkt å ta det som ordinært år, men som likevel valgte det fordi muligheten bød seg. I intervju med organisasjonene ble det flere ganger dradd frem at deres interne utvelgingsprosesser var ferdige, og elevene var rede til å reise ut på vanlig måte, da man fikk melding om at forsøksordningen skulle innføres fra og med høsten –99.

Vi har sett på om det er forskjell mellom de som har vært i kontakt med skolen hjemme og de som ikke har. Det er en viss forskjell å spore, 90 % av de som hadde hatt kontakt i løpet av året svarte at de ble flytta opp mot 83 % av de andre.

Tabell 56 Ble du flyttet opp til neste årskurs etter at du kom tilbake? Fordelt etter om eleven under oppholdet hadde kontakt med skolen i Norge? Prosent

Vi har videre sett på om elever fra skoler som ikke deltok første året oftere har problemer med å bli flyttet opp. Her er det en viss forskjell, 13 % av disse mot 10 % for de andre ble ikke flyttet opp. Men dette er en liten forskjell og pga lavt antall elever fra skoler som deltok første året, kan vi ikke legge særlig vekt på dette resultatet.

Dette skulle likevel gi en antydning om at det for dette forholdet kanskje ikke er de samme positive læringseffekter knyttet opp mot skolene som vi så for mer praktiske forhold rundt godkjenningsprosessen. Her dreier det seg mer om individuelle aspekter ved/rundt den enkelte elev og året ute. Kanskje spesielt ved året ute, som blir illustrert i denne tabellen som fordeler oppflytting etter geografisk område man dro til.

Tabell 57 Ble du flyttet opp til neste årskurs etter at du kom tilbake? Fordelt etter hvilket område eleven dro til i utvekslingsåret. Prosent

Tabell 57 viser at Sør/Latin Amerika og Øst Europa er de områdene som merker seg ut med at elevene har problemer med å fortsette etter planen. To elever har dratt til Øst Europa, ingen av dem har blitt flyttet opp, for de som reiste til Sør/Latin Amerika var det 36 % som ikke ble flyttet opp. Dette passer godt inn i bilde vi tidligere har sett av at elever fra spansktalende land har dårligere nivå ute og opplever faginnholdet som mindre relevant.

Oppsummert gir dette at det totalt sett er et mindretall som ikke blir flyttet opp til neste årstrinn etter hjemkomst, men at andelen avtar fra år 1 til år 2. Videre at det ser ut til å være relativt stor forskjeller i dette alt etter om man har vært i kontakt med skolen hjemme under oppholdet, og kanskje spesielt ut fra hvor man har vært i utvekslingsåret. Engelskspråklige land/land med godt kjente skolesystemer ser ut til å gi en viss gevinst i fullførings-/oppflyttingsgrad.

Årsaker til manglende oppflytting

Vi stilte elevene overfor tre alternativer for hvorfor de ikke ble flyttet opp; knyttet til å få året godkjent, mangler ved dokumentasjonen eller at de ikke bestod prøver/eksamener. Ingen svarte at de ikke ble flyttet opp pga. at de ikke bestod prøver/eksamener. Fra kommentarer gitt på spørreskjemaene vet vi også at noen svært få selv valgte å ikke bli flyttet opp fordi de mente at deres kunnskaper ikke var tilstrekkelige (2-3 stykker i alt). Tabellen nedenfor viser svarfordelingen for de andre alternativene:

Tabell 58 Dersom du svarte nei hvorfor ble du ikke flyttet opp? Fordelt etter utreiseår. Absolutte tall og prosenter. N = 33

Vi ser her at det var 12 % som svarte at de ikke ble flyttet opp pga mangler ved dokumentasjonen, noe høyere første enn andre året, ellers er årsaken at de ikke fikk året godkjent. Merk at man kunne krysse for flere alternativ/ikke gi opp grunn i det hele tatt, slik at summen ikke blir 100%. Men vi ser likevel at flesteparten av de 33 som ikke ble flyttet opp (25) oppgir som grunn at året til slutt ikke ble godkjent.

Ut fra det vi har fått vite fra kommentarer på spørreskjemaene skulle dette for de fleste sitt vedkommende dreie seg om forhold som ikke kom til syne før etter hjemkomst. Flere av de som svarte at de hadde problemer med å få året godkjent har også nevnt at dette kunne være en langdryg prosess gjennom hele året som kunne resultere i at de til slutt ikke fikk året godkjent. Vi har videre sett at vanskelighetene også har tilknytning til valg av land/område.

Dette skulle tyde på at det her ligger et visst potensial for forbedring. Et behov for noe sterkere satsing på tilrettelegging for elever som drar til disse ”problemområdene”. Vi har vært inne på forhold rundt informasjon rundt denne ordningen. Her vil vi tro at om bedre informasjon var tilgjengelig ville en del av disse vanskelighetene kunne vært løst lettere.

Faglig nivå etter hjemkomst

I tillegg til det å bli flyttet opp, er det også en målsetting å fullføre videregående på normert tid og med et ”godt” resultat. Fra intervjuene vet vi at det fra skolenes side ved flere anledninger kan være slik at de helst hadde sett at man tok året opp igjen hjemme, men at eleven selv velger å prøve seg. Dette skulle da føre til, og skolene sier at det også kan erfares i praksis, at noen av disse elevene får problemer med å henge med faglig i 3. året. Vi spurte ikke etter resultater fra avgangseksamen, dette først og fremst fordi bare en mindre del av svarerne ennå hadde avlagt denne. Isteden ba vi om at de gav et ”bilde” av hvordan de i perioden etter hjemkomsten hadde fungert i forhold til sine medelever i klassen. Resultatene viser vi nedenfor:

Tabell 59 Hvordan har karakternivået ditt vært etter at du kom tilbake? Fordelt etter hvilket år man reiste ut. Absolutte tall og prosenter

Det er bare et lite fåtall som karakteriserer sitt karakternivå som under middels, vel halvparten sier det er over middels. Ser vi på fordelingen for de to årene, kan vi merke oss at elevene fra første året generelt opplever eget nivå som relativt høyere enn elevene andre året (70 mot 48 % som svarte over middels).

Igjen kan dette ha sammenheng nettopp med at det var første året og at det var lite tid til å sette seg inn i og vurdere hvilken nytte man ville ha av å gå inn på denne prøveordningen. Våre data gir en pekepinn på at det første året særlig kunne være elever med gode evner som valgte denne prøveordningen. På den andre siden vet vi også at dette året var det relativt færre som dro til de land/regioner vi har sett gir mer ”problemer”.

Det var ingen skiller å nevne mellom jenter og gutter. Den lille forskjellen vil vi trolig kunne tilskrive det generelle forhold at jenter ofte er mer beskjedne enn gutter på egne vegne.

Tabell 60 Hvordan har karakternivået ditt vært etter at du kom tilbake? Fordelt etter kjønn. Prosent

Tilsvarende kunne vi se for tall fordelt etter økonomiske regioner og etter landsdel, det var bare små ulikskaper å finne, og pga de lave antall i hver kategori vil vi ikke kunne utlede særlig fra disse data her. Det samme gjelder for om skolene hadde hatt elever ute før eller ikke.

Videre finner vi en positiv sammenheng mellom karakternivå og foreldres utdanningsnivå, samt mellom karakternivå og familiens inntektsnivå. Dette er i tråd med generelle resultater man kan finne, og dermed ikke noe spesielt for denne fordelingen.

Endringer i karakternivået

Det som kan være mer interessant å se nærmere på er om, og i tilfelle hvordan karakternivået endres. Vi har derfor konstruert en ny variabel som sammenligner karakternivå før og etter utvekslingsåret, der vi markerer om karakternivået er gått ned, er stabilt eller er gått opp, basert på den tredeling vi stilte i spørsmålene. Vi viser resultatene nedenfor:

Figur 15 Endringer i karakternivå, sammenligning av nivå før og etter utvekslingsåret

Figuren viser at det begge år var det vanlige at karakternivået før - etter forble uendret. Første året var det hele 85 % som svarte at nivået var det samme, andre året var denne andelen redusert til ca 69 %. Første året var det ca 8 % som opplevde at nivået gikk ned, omtrent like mange som gikk opp. Andre året var andelen som gikk ned økt til 22 %, som gikk opp ca 10 %. Isolert sett tyder dette på at totalresultatet var noe svakere for andre års deltagere. Det vi her vet er at det andre året var langt flere deltakere, og slik et langt bredere rekrutteringsgrunnlag. Vi har sett indikasjoner på at første året kanskje rekrutterte ”snevrere” og mere blant de skoleflinke, og at dette kanskje også forklarer den forskjell vi her kan se.

Disse data viser samlet for alle, enten man ble flyttet opp eller ikke. Det kan her være av interesse å se om fordelingen avviker fra dette for dem som ble flytta opp. Vi finner da at det der var 88 % første året og 68 % andre året, altså bare små avvik. Videre kan vi se at det for de som ikke ble flytta opp var relativt flere som opplevde at deres karakternivå lå over nivået i klassen, noe som var påregnelig i og med at de da tok året på nytt.

I kommentarer til spørsmålet har det blitt nevnt at en del opplevde det som ”tøft” å komme tilbake. At man manglet en del basiskunnskaper (bl.a. ble det av en nevnt at diktanalyse 3. året ble vanskelig fordi klassen hadde gjennomgått dette 2, året mens eleven var ute). Slike kommentarer fikk vi også inn mot en del realfag. Men igjen, inntrykket er at elevene prøver å mestre dette ved å jobbe ekstra.

Vi har ikke data fra skolene som sier noe om faktiske karakternivå, faktiske endringer i karakternivå etc. Men vi spurte i intervjuene om deres inntrykk av i hvilken grad elevene klarte seg bra etter hjemkomsten. Svarene vi fikk samsvarer godt med de data vi her ser.

Det ble sagt at de aller fleste klarte seg bra.

254. Delvis fordi dette var elever som alt fra tidlig i søknadsprosessen hadde belaget seg på å gjennomføre på normal tid, og dermed hadde sørget for eksempel å arbeide med de spesifikt norske fagene mens de var ute
255. Dels skyldes dette at dette ikke er rent tverrsnitt av elevene, men elever som var modne og klare til å ta en slik utfordring som et slikt år er
256. Videre at det ligger en viss prestisje knyttet opp til dette, at elevene er villige til å jobbe hardt for å vise at de er i stand til å greie utfordringen

Men som sagt var det også de som møtte problemer etter hjemkomst, noe også våre data ovenfor viser.

Tabell 61 Hvordan har karakternivået ditt vært etter at du kom tilbake? Fordelt etter hvilket område man reiste til. Prosent

Vi har tidligere sett at elever som dro til spansktalende land eller Øst Europa støtte på problemer med forhåndsgodkjenning, oppflytting o.s.v. Videre at disse hyppigere opplevde at karakternivået i året ute gikk ned i forhold til før de reiste ut. Men ser vi på denne endringsvariabelen, er det ikke tilfelle her. Her er Sør/Latin Amerika den regionen som har høyest andel uendrede karakterer. Slik fordelt er det Australia/NZ som fremstår minst gunstig, noe som med stor sannsynlighet kan tilordnes til avvikende skoleår. Videre at det kan være sånn at relativt flere fikk problemer med å fortsette/bli flytta opp av de som dro til Sør/Latin Amerika, men at de som fortsatte etter ordinær plan ikke opplevde spesielle ulemper i ettertid.

Kontakt med norsk skole under utvekslingsoppholdet

Vi så at der var en viss sammenheng mellom det å bli flytta opp og å ha hatt kontakt med skolen hjemme gjennom året. Det kunne videre være interessant å se om karakternivået er avhengig av om man har vært i kontakt med skolen hjemme under oppholdet eller ikke. Vi ser at det er rimelig godt samsvar mellom å ha hatt kontakt og å ha høyere karakterer enn klassen i snitt.

Tabell 62 Hvordan har karakternivået ditt vært etter at du kom tilbake? Fordelt etter om man har hadde kontakt med skolen hjemme under oppholdet.. Prosent

Ut fra det vi vet om innholdet i den kontakten som fant sted, dreide dette seg ofte om forberedelser til neste år hjemme, samt informasjon til eleven ute om hva som ble gjennomgått i timene ved klassen hjemme. Ut fra våre data tyder dette på at det å holde kontakten med skolen er lønnsomt for eleven, både med tanke på å bli flyttet opp etter planen, men også med tanke på hvordan man vil gjøre det nivåmessig etter hjemkomsten.

Har utvekslingsåret gitt eleven kunnskaper på linje med et år i norsk skole?

I sær fra utvekslingsorganisasjonene, men også fra skole og Lånekasse har det blitt pekt på at et utvekslingsopphold ikke bare har ”snevre” faglige siktemål. Utvekslingsorganisasjonenes erfaringer tyder sterkt på at så å si alle som har vært et år ute opplever at de har vokst ”som mennesker” på de opplevelser de har hatt. At det har vært et modningsår, at det har åpnet øynene for bedre å forstå andre kulturer, vært selvutviklende etc. For eksempel de svar som STS har fått på sin interne spørreundersøkelse til hjemvendte elever tyder på dette (STS, 2001). Her fant vi at 43 av 75 elever (58 %) svarer at deres personlige utvikling dette året har vært meget bra, 28 (37 %) bra. Med andre ord ser 95 % av alle positivt på sitt personlige utbytte av året. For den faglige utvikling ligger resultatene fra STS noe lavere, 23 % meget bra og 34 % bra, men likevel 57 % som melder at deres faglige utvikling har vært positiv. Dette dreier seg om data for et utvalg av alle STS sine elever det året, også slike som ikke tok året som ordinært år.

Vi spurte elevene om de opplevde at de etter hjemkomst hadde samme nivå/samme kunnskaper som sine medelever. Vi viser dette nedenfor fordelt etter utreiseår, for de elever som ble flyttet opp.

Tabell 63 Opplever du at du nå har samme nivå/kunnskaper som dine medelever? Fordelt etter hvilket år man reiste ut. Prosent

Vi ser stort sett den samme fordeling som for karakternivået, men vi kan se en tendens til at elevene ser på karakternivået som relativt bedre enn kunnskapsnivået. Dette passer godt inn med det som skolene svarer: at mange elever erfarer at det i visse fag vil være manglende kunnskaper etter et år ute, men at elevene også er seg dette bevisst og prøver motvirke dette gjennom å arbeide mer.

Når det gjelder kunnskapsnivået fikk vi en del kommentarer fra elevene om at året ute ikke alltid var så faglig krevende som de hadde forventet. Videre vet vi fra intervjuer med skoler og organisasjoner at for eksempel i Latin Amerika kan det faglige innhold være lavere – og mer regionalt forankret – enn det ville ha vært i Norge, slik at det ikke alltid vil gi samme nivået om man da ikke prøver kompensere på egen hånd eller i samarbeid med skolen hjemme.

Vi kan se hvordan disse data blir påvirket av om man har hatt kontakt med skolen i Norge: Vi ser at det ikke er særlig forskjell etter om man har vært i kontakt med sin norske skole eller ei. Mens det for karakternivået var slik at andelen som opplevde sine karakterer å ligge over snittet der lå på 59 %, ligger det her på rundt 37 %.

Tabell 64 Opplever du at du nå har samme nivå/kunnskaper som dine medelever? Fordelt etter om man hadde kontakt med skolen hjemme. Prosent

Hvilke konsekvenser vil oppholdet føre til for eleven videre fremover?

Vi stilte tre delspørsmål her, og bad elevene krysse av for om disse forhold ville bli påvirket, og i tilfelle angi på hvilken måte. Vi viser svarfordelingen for elevene under ett, rangert etter hvor stor andel som svarte Ja. Fordelingen omfatter alle elevene, enten de ble flyttet opp eller ikke.

Tabell 65 Har oppholdet hatt (eller tror du oppholdet vil få) noe å si for skolesituasjonen din i ettertid? Absolutte tall og prosenter

Endringer i fremtidig utdanningsvalg

44 % svarer at året ute har ført/vil føre til endringer i fremtidig utdanningsvalg. Dette blir forklart med at de har gjort erfaringer, på ulike områder, som har gjort at de enten endrer studieretning på videregående, eller (oftere) svarer at deres framtidige planer for høyere utdanning har blitt endret. Hyppigst nevnt er at de med stor sannsynlighet vil ta høyere utdanning ved institusjon i utlandet. Når det gjelder hvilke endringer som man tenker seg i utdanningen spriker det i mange retninger. Dermed koker det ned til at vi kan se at en stor del av elevene opplever at året ute vil få konsekvenser for årene framover ved at utdanningsvalg endres. Dels ved at man hyppigere ønsker studere ute, dels ved at det skjer rokeringer i hva slag utdannelse man ønsker.

Konsekvenser for overgangen fra skole til jobb

21 % har svart at året ute vil få konsekvenser for overgangen fra skole til jobb. Kommentarene går mye på at erfaringene med et fremmedspråk vil bli et verdifullt gode å ta med videre, at man er blitt mer moden og selvstendig og bedre i stand til å takle nye situasjoner.

Forsinkelser i videregående

18 % svarer at oppholdet har hatt/vil føre til forsinkelser i videregående. Om vi korrigerer for de som har blitt forsinka etter hjemkomst (ikke ble flytta opp) er det ca 9 % som antar at gjennomføringen vil bli berørt. Dette belyser det vi har sett tidligere og fått vite i intervjuene, at det er en del elever som får det stritt med å gjennomføre videregående etter planen. Men igjen, om vi sammenholder våre data med offisielle data for gjennomstrømning i norsk videregående, så dreier dette seg om ganske lave tall. Som tidligere nevnt ligger gjennomstrømningen på 59 % innen normert studietid, våre data viser langt høyere verdier.

Ellers er det på det nåværende tidspunkt ikke mulig å si så veldig mye om endelige forsinkelser og resultater for disse elevene. Dette skyldes at våren 2002 er første våren et større antall elever som har deltatt på prøveordningen avlegger endelig eksamen i videregående. Om man skulle være interessert i å se nærmere på eksamenskarakterer etc. for disse elvene kontra elever generelt, ville det først være fra høsten av at det ville være mulig å gjennomføre. Våre drøftelser er for de aller fleste sitt vedkommende basert på elevens vurdering av hvordan situasjonen vil utvikle seg. Men i og med at spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i april 2002, skulle vi kunne anta at de fleste ville ha et rimelig godt inntrykk av hvordan det ”burde gå”.

Videre må vi også ta med i bildet at elevene, når de går tredje året i Norge, blir utsatt for samme påvirkninger som elever flest, at de ennå er i en mordningstid og at ”ukontrollerbare faktorer” vil ha stor innvirkning på dem. Det er derfor ikke sikkert at målinger i ettertid vil vise bare effekter av utvekslingsåret. På dette grunnlag vil vi anta at de vurderinger vi her kan gjøre vil kunne være like dekkende som eventuelle studier av karakternivå i ettertid.

Ville elevene ha reist ut uten denne støtteordningen?

Dette er også ett av kjernespørsmålene i undersøkelsen. Er det slik at denne prøveordningen er med å gjøre skoleår i utlandet mer tilgjengelig for elever flest? Eller er det slik at langt de fleste hadde dratt likevel, bare at de nå får finansiert året på en ”behageligere måte”?

Vi starter med utvekslingsorganisasjonene. I intervju med disse har det kommet frem at elevutveksling generelt har vært for nedadgående over en tidsperiode. Fra toppår en ti år tilbake har de opplevd de en avtagende søkning, noe som også ble forsterket av ulike hendinger i verdensøkonomien m.m. Det be for eksempel sagt at man merket en nedgang i søkningen etter det økonomiske tilbakeslaget vi fikk rundt –98 som m.a. resulterte i kraftig fall i oljeprisene og gav ringvirkninger også inn i norsk økonomi.

Videre vil hendinger som 11. september 2001 bidra til å gjøre eleven/foreldrene mer skeptiske til å sende ungene til utlandet et år.

Videre at norske reisevaner er endret, slik at norske ungdommer i langt større grad enn tidligere har erfaringer med å reise til utlandet også i ung alder. For eksempel er det blant mange unge blitt vanlig å reise ut ”som backpacker” en tid etter videregående. Utvekslingsåret, som før var en av svært få muligheter til å komme ut, har dermed fått konkurranse fra flere hold.

Vi fikk derfor inntrykk av at organisasjonene så for seg et scenario der elevgrunnlaget ville være for avtagende om ikke denne ordningen fantes, og at ordningen slik er svært viktig for dem for å holde aktiviteten oppe.

Det er videre gitt signal fra skolene om at man ser internasjonalisering som et viktig strategisk element, og slik er interessert i at elevene skal ha mulighet til å komme seg ut. På den andre side ser det her ut til at for skoler flest er det andre, mer organiserte former for opphold som er det de ønsker satse på som skole. Utvekslingsopphold gjennom organisasjoner er et individuelt fenomen som bare hos et fåtall skoler blir prøvd integrert i bredere strategier/opplegg (Stabekk VGS/Heltberg Gymnas sitt samarbeid med York).

Ut fra det vi har fått frem om kostnadsaspektet ved året ute, ser det ut til at støtten fra Lånekassen langt på vei dekker de ekstrakostnader som påløper ved et år ute – spesielt om vi tar hensyn til at heller ikke et år hjemme hos familien er kostnadsfritt. Slik vil prøveordningen gjøre det økonomiske mer problemfritt.

Tabell 66 Ville du ha reist om støtteordningen frå Lånekassen ikke fantes? Fordelt etter utreiseår. Prosent

Vi spurte eleven om de ville ha reist dersom støtteordningen ikke fantes. Man må her ta hensyn til at dette uvilkårlig vil bli en form for etterrasjonalisering, og at vi derfor ikke kan hevde at våre resultater viser det nøyaktige forhold. Vi har også forsøkt å få informasjoner om dette fra organisasjonene, og det vi har fått opplyst om endringer i søkning etter ordningen kom, tyder på at våre data ikke er så langt fra realitetene. I tabellen nedenfor viser vi hvordan svarene fordeler seg etter hvilket år man reiste ut.

Vi ser at 61 % av elevene svarte at de ville ha reist uansett. Denne andelen er langt høyere første året (85 mot 57 %). Dette skyldes nok i hovedsak at ordningen dette året først kom inn i bildet etter at de fleste hadde tatt avgjørelsen om å reise. Støtten ble for dem en ekstra, kjærkommen mulighet men kunne ikke på samme måte som senere år være en forutsetning.

Videre finner vi at det er lite forskjell å spore mellom kjønnene, 61 % av jentene mot 63 % av guttene svarte at de ville ha reist uansett. Ser vi på de som reiste ut andre året, finner vi at elever ved skoler som hadde elever ute første året i noe større grad ville ha dratt ut også uten støtte (68 %) enn elever fra ”førstereisskoler” (54 %). Dette kan ha med tidligere elevers positive erfaringer å gjøre, uansett om de dro ut med støtte fra prøveordningen eller ei, og det kan ha med at det første året var en observerbar sammenheng mellom skolens lokalisering, foreldrenes økonomi etc. Første året var det et snevrere utvalg elever (og skoler) som deltok, andre året var dette mer i tråd med landsgjennomsnittet.

Om vi forsøker å fordele resultatene geografisk, fant vi at andelen som ville ha reist uansett er høyest i Oslo/Akershus (72 %) og lavest i Trøndelag (47 %) og Indre Østland (50 %). På samme vis ser vi at det er markant forskjell mellom de minst sentrale områder og de mest sentrale storbyområdene (Figur 16).

Figur 16 Ville du ha reist selv om støtteordningen ikke fantes? Fordelt etter SSB's økonomiske regioner

Vi ser at det er en forskjell fra de mest sentrale der ca 68 % ville dratt uansett, til de minst sentrale der denne andelen ligger på ca 47 %.

Videre finner vi at foreldrenes utdanningsnivå også spiller inn, andelen blant de med videregående skole som foreldres høyeste utdanning, ligger på 40 %, mens det for de med foreldre med lang høyere utdanning ligger på 73 %. Videre at familieøkonomien spiller sterkt inn. Blant elever fra familier med inntekt på over 700.000 kroner i 2001 svarer hele 87 % at de ville dratt uansett, blant de med inntekter under 500.000 er andelen 47 %. Det må her bemerkes at det er et klart samsvar mellom lang høyere utdanning og inntekter over 700.000, hele 79 % av de med slike inntekter har lang høyere utdanning, noe som samsvarer med generelle resultater om sammenheng mellom utdanning og inntekt.

Det vi kan si angående dette spørsmålet er at det ser ut til, som vi ville kunne vente, at det er en klar sammenheng mellom å svare at man ville ha reist uansett og å ha en ”god økonomisk bakgrunn”. Dette med hensyn til både familieøkonomi/utdanningsnivå og landsdel/region.

Vi har også sett på om det er skilnader etter hvilken organisasjon man har reist ut med. Skilnadene er små, de ligger alle, bortsett fra YFU tett omkring gjennomsnittet. Rotary har så få elever representert at vi ikke kan si noe om dem. For YFU-elever er det vanskelig å si hva dette skyldes. Ser vi på bakgrunnsvariable i form av foreldreinntekt og –utdanning, geografiske variable etc. er det ikke noe som særlig peker seg ut i disses ”disfavør”, eneste måtte være at YFU har relativt flere elever fra Vestlandet, og elever fra Vestlandet ligger noe under gjennomsnittet for denne variabelen. Videre finner vi i vårt utvalg at YFU-elever relativt oftere reiser til høykost land (USA/EU), noe som kanskje er med å prege vurderingene.

Tabell 67 Ville du ha reist om støtteordningen frå Lånekassen ikke fantes? Fordelt etter utvekslingsorganisasjon. Absolutte tall og prosenter

Tabell 68 Ville du ha reist om støtteordningen frå Lånekassen ikke fantes? Fordelt etter når i skoleløpet man reiste ut. Absolutte tall og prosenter

Til slutt kan vi nevne at elever som reiser ut til andre tidspunkt enn etter grunnkurset hyppigere svarer at de ville reist uansett (Tabell 68). Nå gjelder dette bare et fåtall av elevene, men som tabellen viser, så er forskjellen ganske markant. Vi vil anta at dette har sammenheng med at elever som reiser ”til andre tider” oftere vil ha spesielle grunner både for å reise ut og for når de velger å reise. Dermed vil også de økonomiske aspekter komme noe mer i bakgrunnen.