Sammendrag

Arbeidsgruppen anbefaler at det øremerkede tilskuddet til landslinjer innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene og at tilbudet organiseres som for de landsdekkende tilbud i små fag.

Landslinjeordningen bryter med den generelle oppgavefordelingen mellom stat og fylke, der fylkeskommunene er tillagt ansvar for organisering og utvikling av videregående opplæring. Den statlige styringen gjennom øremerking av midler til et fåtall utvalgte linjer hindrer fylkeskommunene i å foreta en helhetlig planlegging og organisering av tilbudet. Dette resulterer i at landslinjetilbudet er dårlig koordinert i forhold til etterspørsel og behov, lite fleksibelt i forhold til teknologiske og samfunnsmessige endringer og finansielt sett i utakt med de reelle kostnadsbehov. Sentralstyrte beslutninger gir kort sagt ineffektive løsninger og dårlig økonomisk ressursutnyttelse.

Forslaget om å la landslinjene inngå i fylkeskommunenes samarbeid om landsdekkende tilbud forutsetter at det øremerkede statlige tilskuddet tilbakeføres i rammetilskuddet, slik at fylkeskommunene settes i stand til å drive tilbudene videre og til å kjøpe plasser av hverandre.

Det foreslås at tilbudene som i dag inngår i landslinjeordningen videreføres som landsdekkende tilbud med gjesteelevsordning. Dette innebærer at det organiseres et felles nasjonalt opptak til linjene, og at fylkeskommunene vil betale for de av "sine" elever som benytter seg av tilbud i andre fylker etter fastlagte satser. Elever fra hele landet vil slik være sikret fortsatt mulighet til å søke tilbudene, samtidig som fylkeskommunene som driver skolene får et forutberegnelig økonomisk oppgjør for elever fra andre fylker.

Den foreslåtte ordningen vil gjøre det enkelte fylke økonomisk ansvarlig for "egne" elever. Slik landslinjeordningen fungerer i dag følger pengene bestemte elev plasser, og tilbudene gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis verken elevenes prioriteringer eller arbeids- og samfunnslivet ønsker og behov. Ved å organisere landslinjetilbudene innenfor den fylkeskommunale samarbeidsordningen om landsdekkende tilbud vil pengene følge eleven - også på tvers av fylkesgrenser. Dette vil i større grad gjøre det mulig for fylkene å gi et tilbud som er i overensstemmelse med de faktiske behov, først og fremst slik de kommer til uttrykk gjennom elevenes egne valg.

Det foreslås at fylkeskommunene forplikter seg til å opprettholde de nåværende landslinjetilbudene over en periode på minimum tre år, forutsatt søkning til tilbudene. Dette innebærer en binding i forhold til å la landslinjene omfattes av den samme betalingsordning og søknadsprosedyre som gjelder for de landsdekkende tilbudene, samt at landslinjene sikres plass i skolekatalogene for hele perioden. Etter tre år vil tilbudene kunne gjøres til gjenstand for vurdering på lik linje med fylkeskommunens øvrige opplæringsvirksomhet.

Arbeidsgruppen foreslår også at 16 mill. kroner av tilskuddsmidlene settes av til et eget fond for finansiering av utstyr. Slik vil man langt på vei imøtekomme behovet for å sikre midler til utstyr ved de særskilt kostnadskrevende linjene. Samtidig vil de linjer som de siste årene har fått redusert sin andel av bevilgningen grunnet store flyinvesteringer, nå kunne kompenseres for dette.