LandslinjeORDningen

I dette kapittelet gis en historisk gjennomgang av landslinjeordningen med de politiske og økonomiske føringer som er lagt av regjering og Storting. Deretter redegjøres det for innretningen av selve tilskuddsordningen. Til slutt gir arbeidsgruppen sin vurdering av fordeler og ulemper ved landslinjeordningen.

Historien bak ordningen - politiske føringer fra regjering og Storting

Fram til 1987 var 21 fag betegnet som landslinjer. I forbindelse med innføring av nytt inntektssystem ble antallet redusert til 9. I St.Meld. nr. 26 (1983-84) Om nytt inntektssystem står det følgende: "Regjeringen foreslår at ordningen med landslinjer opprettholdes og finansieres utenom rammetilskuddet, slik at staten reelt betaler 100%. Det er departementet som godkjenner opprettelse av landslinjer, og det forutsettes at driftstilskuddet gis på grunnlag av normalsats." Kommunalkomiteen har ingen merknader til dette.

I statsbudsjettet for 1989 foreslår departementet å endre tilskuddsordningen slik at særtilskuddet bare dekker den delen av driftskostnadene til landslinjene som overstiger de normale gjennomsnittlige kostnadene i videregående opplæring fra og med skoleåret 1989-90. Resten av statstilskuddet foreslås lagt inn i sektortilskuddet og fordelt til alle fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene. Dette medfører at skolefylket får rett til oppgjør etter gjesteelevsordningen fra hjemfylket til elevene. I Budsjett-innst. S nr. 12 (1988-89) viser stortingskomitéen til "at fylkeskommunenes vanskelige økonomiske situasjon har ført til nedleggelse av mange klasser i videregående skole. På denne bakgrunn er komiteen i sterk tvil om fylkeskommunene vil kunne prioritere å opprettholde bevilgningene til landslinjer. Komiteen mener derfor at departementets forslag om å overføre en del av statstilskuddet til sektortilskuddet, vil kunne føre til nedlegging av landslinjer. Komiteen vil igjen understreke at utgangspunktet for opprettelse av landslinjer må baseres på behovet for å sikre opplæring i små og/eller særlig ressurskrevende fag, som det ikke er naturlig at alle fylker eller et flertall av fylkene vil opprette." Stortinget går dermed imot en innlemming av deler av tilskuddet.

I statsbudsjettet for 1994 sier departementet at de "har vurdert situasjonen for landslinjene i forbindelse med Reform 94. Det er ikke i samsvar med opplegget for Reform 94 at departementet skal ha spesiell styring med disse tilbudene. Finansieringsordningen for landslinjer foreslås dermed lagt om fra 1. august 1994." Midler til å dekke utgifter tilsvarende en normalkostnad per elev, ble av Stortinget vedtatt lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med til sammen 60 mill. kroner.

Fra 1995 ble det statlige tilskuddet regnet ut fra merkostnaden til drift og utstyr for like tilbud, mens fylkeskommunene selv dekket en fast normalkostnad. Fylkeskommuner som hadde slike tilbud, kunne dermed kreve oppgjør for normalkostnaden per elev fra de andre fylkeskommunene etter gjesteelevsordningen.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 vedtar Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer, dvs. at man trakk "normalkostnaden" ut av rammetilskuddet og la den inn igjen på den øremerkede ordningen. Flertallet i komiteen uttaler at "de er kjent med at den etablerte gjesteelevsordningen ikke sikrer driften ved disse linjene." Som en følge av dette øker Stortinget bevilgningen på den øremerkede posten med 60 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Ved å gjeninnføre landslinjeordningen, blir fylkeskommunene fratatt ansvaret for å etablere skoletilbud på noen fagområder.

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 vedtar Stortinget at landslinjeordningen skulle omfatte flere kurstilbud ved navngitte skoler. Også utviding av landslinjeordningen blir finansiert ved trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, i forbindelse med "innlemmingsplanen" for 2001-2007, at tilskudd til landslinjer skal innlemmes i inntektssystemet i 2001 slik at det blir samme finansieringsordning for alle fylkeskommunale videregående skoler. Flertallet i komiteen sier imidlertid ved behandlingen av proposisjonen, Innst. S nr. 252 (1999-2000), at "alternativet til å ha en ordning med tilskudd til landslinjer er å etablere avansert gjesteelevsprissetting for å kunne opprettholde tilbudet. Flertallet vil videre vise til at hele fylkeskommunenes fremtid er til bred diskusjon og synes det er et feil tidspunkt å fjerne øremerket tilskudd til helt spesielle tilbud innenfor den videregående skolestrukturen."

I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002 blir det øremerkede tilskuddet til landslinjer (139,2 mill. kroner i 2001) foreslått avviklet fra 2002. Begrunnelsen som gis for dette er at "for å sikre det behovet arbeidslivet og samfunnet har for kompetanse innenfor de mange små fagene i videregående opplæring kreves en helhetlig planlegging og et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene. Statistikk viser også at over halvparten av elevene som går i disse tilbudene er fra vertsfylket." Det blir innenfor skjønnsrammen gitt 45 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommuner som har mange landslinjer.

I finanskomitéens innstilling til statsbudsjettet for 2002 blir imidlertid forslaget om avvikling avvist. Dette begrunnes med at "det må sørges for tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/eller særlig ressurskrevende fag". Midlene som tidligere var avsatt til landslinjeordningen er fjernet fra Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettrammer. 139,2 mill. kroner blir derfor trukket av fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt med 94,2 mill. kroner fra innbyggertilskuddet (kap. 572 post 60) og 45 mill. kroner fra skjønnstilskuddet (kap. 572 post 64). Trekket i skjønnstilskuddet ble foretatt fra de fylkeskommunene som i utgangspunktet var kompensert fordi det øremerkede tilskuddet skulle avvikles.

Ved komitéens behandling av bevilgningen til landslinjer for 2002 blir det øremerkede tilskuddet redusert med om lag 30 mill. kroner i forhold til nivået i 2001. Som følge av dette foretar departementet en rekke reduksjoner i ordningen fra og med 2002. Enkelte fylker går sammen om å opprettholde de tilbud som departementet ikke lenger finner å kunne finansiere

innenfor de gjeldende bevilgningsrammer på kap. 223 post 60.

Beskrivelse av tilskuddsordningen

Formål og tilskuddsmottaker

Målsettingen med det øremerkede tilskuddet til landslinjene er å sikre elever i videregående opplæring et nasjonalt tilbud i enkelte små og/eller kostbare kurs. Dette skal i regelen være kurs som bare gis ved ett eller et fåtall steder i landet.

Tilskuddsmottakere er fylkeskommuner som driver opplæringstilbud som har fått status som landslinjer. Det er Stortinget som har fastsatt hvilke tilbud som skal gå inn under ordningen.

Bevilgningen og omfordeling mellom fylkene

Bevilgningen er opprettet gjennom et trekk i fylkeskommunenes rammetilskudd etter fylkenes andel av 16-18-åringer. Midlene føres tilbake til fylkene etter hvilke landslinjer det aktuelle fylke måtte ha. Det er gratis for fylkene å sende sine elever på landslinjene og skolefylkene har ikke anledning til å ta seg betalt for opplæring av elever fra andre fylker, selv om de måtte ha egenandeler knyttet til driften av tilbudet.

Om lag 85-90 pst. av bevilgningen går hvert år som tilskudd til fylkeskommunene for driften av landslinjene. Den resterende andel har vært satt av til en pott for innkjøp av utstyr.

Regulering av innhold og organisering av opplæringen

I likhet med alle andre tilbud innenfor videregående opplæring, er årstimetall, leseplikter og klassestørrelse på de tilbudene som i dag er landslinjer, fastsatt i læreplaner og rundskriv fra utdanningsdepartementet. Tidligere gjaldt særskilte normalbudsjetter for kostnadskrevende landslinjer med bestemmelser om høyt lærertimeforbruk fastsatt av departementet. I dag stilles det ikke lenger slike særskilte krav om timeressurser ved landslinjene. Regelverket som nå gjelder er F-4073 (mars 2000) "Håndbok Særavtale m.m. for skoleverket" med tillegg 1, 2 og 3. Læreplanene fastsetter hvilke mål som skal nås i opplæringen, men angir i svært liten grad hvordan målene skal nås. Det er opp til det enkelte lærested å legge opp undervisningen slik at eleven når målene i læreplanen.

Tilbud som har vært omfattet av ordningen

Fram tom. 2001 har landslinjeordningen omfattet tilbud ved navngitte skoler vedtatt under behandlingen av Budsjett-innst. S. II (1995-96) og ved behandlingen av St. prp. nr. 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 mv (Innst. S. nr. 286). Tabell 1 og 2 nedenfor viser hvilke kurs og studieretninger som per 31.12.2001 fikk tilskudd som landslinjer:

Tabell 1 Særskilt kostbare tilbud

Tabell 2 Særskilte små kurs

Ved inntak til landslinjene skal søkere fra hele landet stilles likt. Skolefylkene skal stille nødvendige lokaler og skoleromsutstyr, verksteder, øvingsarealer og lignende til disposisjon for landslinjene.

Innskrenkninger i tilskuddsordningen i 2002

Som følge av reduksjonen i tilskuddet til landslinjer i statsbudsjettet for 2002 er det foretatt en del innskrenkninger i ordningen. Dette gjelder:

• Avvikling av tilskuddet til studieretningene idrettsfag, musikk-dans-drama, samt allmennfag/idrettslinje fra og med høsten 2002
• Reduksjon i kapasiteten på yrkessjåfør VKII-tilbud på 4 av 11 skoler fra og med 1.1.2002. Antallet plasser på de 4 skolene ble kuttet fra 30 til 15.
• Avvikling av tilskuddet til glattkjøringskurs for yrkessjåfør VKII
• Avvikling av ekstra tildeling til Sogn Jord- og hagebrukskole
• Avvikling av utstyrsbevilgningen i 2002

Det har i praksis ikke vært mulig for fylkeskommunene å avvikle alle tilbudene slik reduksjonen i statstilskuddet skulle tilsi. Elever var allerede tatt inn i klasser med klare forestillinger om at de vil ha tilbud over flere år. Da nedskjæringene kom hadde fylkeskommunene gjort sine dimensjoneringsvedtak for skoleåret 2002-2003, og skolekataloger og annet informasjonsmateriell var trykket og distribuert. Reduksjon av kapasiteten på VKII yrkessjåfør rammet klasser som hadde på begynt opplæringen en uke før meldingen kom. Derfor valgte fylkene å videreføre tilbudene med egne midler og med forventninger til ny behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ingen fylkeskommuner har foreløpig fattet vedtak med hensyn til omfanget av tilbudet for skoleåret 2003-04 og eventuelle endringer vil bli foreslått i løpet av høsten 2002.

Fordeling av tilskudd - beregningsregler og saksbehandling

Driftstilskuddet