Historisk arkiv

LandslinjeORDningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

LandslinjeORDningen

I dette kapittelet gis en historisk gjennomgang av landslinjeordningen med de politiske og økonomiske føringer som er lagt av regjering og Storting. Deretter redegjøres det for innretningen av selve tilskuddsordningen. Til slutt gir arbeidsgruppen sin vurdering av fordeler og ulemper ved landslinjeordningen.

Historien bak ordningen - politiske føringer fra regjering og Storting

Fram til 1987 var 21 fag betegnet som landslinjer. I forbindelse med innføring av nytt inntektssystem ble antallet redusert til 9. I St.Meld. nr. 26 (1983-84) Om nytt inntektssystem står det følgende: "Regjeringen foreslår at ordningen med landslinjer opprettholdes og finansieres utenom rammetilskuddet, slik at staten reelt betaler 100%. Det er departementet som godkjenner opprettelse av landslinjer, og det forutsettes at driftstilskuddet gis på grunnlag av normalsats." Kommunalkomiteen har ingen merknader til dette.

I statsbudsjettet for 1989 foreslår departementet å endre tilskuddsordningen slik at særtilskuddet bare dekker den delen av driftskostnadene til landslinjene som overstiger de normale gjennomsnittlige kostnadene i videregående opplæring fra og med skoleåret 1989-90. Resten av statstilskuddet foreslås lagt inn i sektortilskuddet og fordelt til alle fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene. Dette medfører at skolefylket får rett til oppgjør etter gjesteelevsordningen fra hjemfylket til elevene. I Budsjett-innst. S nr. 12 (1988-89) viser stortingskomitéen til "at fylkeskommunenes vanskelige økonomiske situasjon har ført til nedleggelse av mange klasser i videregående skole. På denne bakgrunn er komiteen i sterk tvil om fylkeskommunene vil kunne prioritere å opprettholde bevilgningene til landslinjer. Komiteen mener derfor at departementets forslag om å overføre en del av statstilskuddet til sektortilskuddet, vil kunne føre til nedlegging av landslinjer. Komiteen vil igjen understreke at utgangspunktet for opprettelse av landslinjer må baseres på behovet for å sikre opplæring i små og/eller særlig ressurskrevende fag, som det ikke er naturlig at alle fylker eller et flertall av fylkene vil opprette." Stortinget går dermed imot en innlemming av deler av tilskuddet.

I statsbudsjettet for 1994 sier departementet at de "har vurdert situasjonen for landslinjene i forbindelse med Reform 94. Det er ikke i samsvar med opplegget for Reform 94 at departementet skal ha spesiell styring med disse tilbudene. Finansieringsordningen for landslinjer foreslås dermed lagt om fra 1. august 1994." Midler til å dekke utgifter tilsvarende en normalkostnad per elev, ble av Stortinget vedtatt lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med til sammen 60 mill. kroner.

Fra 1995 ble det statlige tilskuddet regnet ut fra merkostnaden til drift og utstyr for like tilbud, mens fylkeskommunene selv dekket en fast normalkostnad. Fylkeskommuner som hadde slike tilbud, kunne dermed kreve oppgjør for normalkostnaden per elev fra de andre fylkeskommunene etter gjesteelevsordningen.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 vedtar Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer, dvs. at man trakk "normalkostnaden" ut av rammetilskuddet og la den inn igjen på den øremerkede ordningen. Flertallet i komiteen uttaler at "de er kjent med at den etablerte gjesteelevsordningen ikke sikrer driften ved disse linjene." Som en følge av dette øker Stortinget bevilgningen på den øremerkede posten med 60 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Ved å gjeninnføre landslinjeordningen, blir fylkeskommunene fratatt ansvaret for å etablere skoletilbud på noen fagområder.

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 vedtar Stortinget at landslinjeordningen skulle omfatte flere kurstilbud ved navngitte skoler. Også utviding av landslinjeordningen blir finansiert ved trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, i forbindelse med "innlemmingsplanen" for 2001-2007, at tilskudd til landslinjer skal innlemmes i inntektssystemet i 2001 slik at det blir samme finansieringsordning for alle fylkeskommunale videregående skoler. Flertallet i komiteen sier imidlertid ved behandlingen av proposisjonen, Innst. S nr. 252 (1999-2000), at "alternativet til å ha en ordning med tilskudd til landslinjer er å etablere avansert gjesteelevsprissetting for å kunne opprettholde tilbudet. Flertallet vil videre vise til at hele fylkeskommunenes fremtid er til bred diskusjon og synes det er et feil tidspunkt å fjerne øremerket tilskudd til helt spesielle tilbud innenfor den videregående skolestrukturen."

I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002 blir det øremerkede tilskuddet til landslinjer (139,2 mill. kroner i 2001) foreslått avviklet fra 2002. Begrunnelsen som gis for dette er at "for å sikre det behovet arbeidslivet og samfunnet har for kompetanse innenfor de mange små fagene i videregående opplæring kreves en helhetlig planlegging og et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene. Statistikk viser også at over halvparten av elevene som går i disse tilbudene er fra vertsfylket." Det blir innenfor skjønnsrammen gitt 45 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommuner som har mange landslinjer.

I finanskomitéens innstilling til statsbudsjettet for 2002 blir imidlertid forslaget om avvikling avvist. Dette begrunnes med at "det må sørges for tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/eller særlig ressurskrevende fag". Midlene som tidligere var avsatt til landslinjeordningen er fjernet fra Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettrammer. 139,2 mill. kroner blir derfor trukket av fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt med 94,2 mill. kroner fra innbyggertilskuddet (kap. 572 post 60) og 45 mill. kroner fra skjønnstilskuddet (kap. 572 post 64). Trekket i skjønnstilskuddet ble foretatt fra de fylkeskommunene som i utgangspunktet var kompensert fordi det øremerkede tilskuddet skulle avvikles.

Ved komitéens behandling av bevilgningen til landslinjer for 2002 blir det øremerkede tilskuddet redusert med om lag 30 mill. kroner i forhold til nivået i 2001. Som følge av dette foretar departementet en rekke reduksjoner i ordningen fra og med 2002. Enkelte fylker går sammen om å opprettholde de tilbud som departementet ikke lenger finner å kunne finansiere

innenfor de gjeldende bevilgningsrammer på kap. 223 post 60.

Beskrivelse av tilskuddsordningen

Formål og tilskuddsmottaker

Målsettingen med det øremerkede tilskuddet til landslinjene er å sikre elever i videregående opplæring et nasjonalt tilbud i enkelte små og/eller kostbare kurs. Dette skal i regelen være kurs som bare gis ved ett eller et fåtall steder i landet.

Tilskuddsmottakere er fylkeskommuner som driver opplæringstilbud som har fått status som landslinjer. Det er Stortinget som har fastsatt hvilke tilbud som skal gå inn under ordningen.

Bevilgningen og omfordeling mellom fylkene

Bevilgningen er opprettet gjennom et trekk i fylkeskommunenes rammetilskudd etter fylkenes andel av 16-18-åringer. Midlene føres tilbake til fylkene etter hvilke landslinjer det aktuelle fylke måtte ha. Det er gratis for fylkene å sende sine elever på landslinjene og skolefylkene har ikke anledning til å ta seg betalt for opplæring av elever fra andre fylker, selv om de måtte ha egenandeler knyttet til driften av tilbudet.

Om lag 85-90 pst. av bevilgningen går hvert år som tilskudd til fylkeskommunene for driften av landslinjene. Den resterende andel har vært satt av til en pott for innkjøp av utstyr.

Regulering av innhold og organisering av opplæringen

I likhet med alle andre tilbud innenfor videregående opplæring, er årstimetall, leseplikter og klassestørrelse på de tilbudene som i dag er landslinjer, fastsatt i læreplaner og rundskriv fra utdanningsdepartementet. Tidligere gjaldt særskilte normalbudsjetter for kostnadskrevende landslinjer med bestemmelser om høyt lærertimeforbruk fastsatt av departementet. I dag stilles det ikke lenger slike særskilte krav om timeressurser ved landslinjene. Regelverket som nå gjelder er F-4073 (mars 2000) "Håndbok Særavtale m.m. for skoleverket" med tillegg 1, 2 og 3. Læreplanene fastsetter hvilke mål som skal nås i opplæringen, men angir i svært liten grad hvordan målene skal nås. Det er opp til det enkelte lærested å legge opp undervisningen slik at eleven når målene i læreplanen.

Tilbud som har vært omfattet av ordningen

Fram tom. 2001 har landslinjeordningen omfattet tilbud ved navngitte skoler vedtatt under behandlingen av Budsjett-innst. S. II (1995-96) og ved behandlingen av St. prp. nr. 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 mv (Innst. S. nr. 286). Tabell 1 og 2 nedenfor viser hvilke kurs og studieretninger som per 31.12.2001 fikk tilskudd som landslinjer:

Tabell 1 Særskilt kostbare tilbud

KURS

ANTALL

SKOLER

NIVÅ

Anleggsmaskinfører

6

VKI

Anleggsmaskinreparatør

6

VKII

Yrkessjåfør

11

VKII, halvårskurs for voksne

Flyfag

4

VKI

Flytekniske fag

4

VKII

Avionikk

3

VKII

Romteknologi

1

VKII

Tabell 2 Særskilte små kurs

SÆRSKILTE FORDYPNINGER VED UTVALGTE SKOLER (FYLKER)

STUDIERETNING OG NIVÅ

Folkemusikk v/Valle vg skole (Aust-Agder)

Musikk, dans og drama

GK, VKI, VKII

Folkemusikk v/Vinstra vg skole (Oppland)

Musikk, dans og drama

GK, VKI, VKII

Langrenn v/Meråker vg skole (Nord-Trøndelag)

Idrettsfag

GK, VKI, VKII

Langrenn v/Nordreisa vg skole (Troms)

Allmenne, økonomiske og administrative fag

GK, VKI, VKII

Alpint og langrenn v/ Hovden vg skole (Aust-Agder)

Allmenne, økonomiske og administrative fag

GK, VKI, VKII

Alpint og telemark v/Oppdal vg skole (Sør-Trøndelag)

Idrettsfag

GK, VKI, VKII

Alpint v/Frydenlund vg skole (Nordland)

Idrettsfag

GK, VKI, VKII

Kombinert v/Steinkjer vg skole (Nord-Trøndelag)

Idrettsfag

GK, VKI, VKII

Hopp og kombinert v/Heimdal vg skole (Sør-Trøndelag)

Idrettsfag

GK, VKI, VKII

Økologisk landbruk v/Sogn jord- og hagebrukskole (Sogn og Fjordane)

Naturbruk

VKI, VKII

Ved inntak til landslinjene skal søkere fra hele landet stilles likt. Skolefylkene skal stille nødvendige lokaler og skoleromsutstyr, verksteder, øvingsarealer og lignende til disposisjon for landslinjene.

Innskrenkninger i tilskuddsordningen i 2002

Som følge av reduksjonen i tilskuddet til landslinjer i statsbudsjettet for 2002 er det foretatt en del innskrenkninger i ordningen. Dette gjelder:

  • Avvikling av tilskuddet til studieretningene idrettsfag, musikk-dans-drama, samt allmennfag/idrettslinje fra og med høsten 2002
  • Reduksjon i kapasiteten på yrkessjåfør VKII-tilbud på 4 av 11 skoler fra og med 1.1.2002. Antallet plasser på de 4 skolene ble kuttet fra 30 til 15.
  • Avvikling av tilskuddet til glattkjøringskurs for yrkessjåfør VKII
  • Avvikling av ekstra tildeling til Sogn Jord- og hagebrukskole
  • Avvikling av utstyrsbevilgningen i 2002

Det har i praksis ikke vært mulig for fylkeskommunene å avvikle alle tilbudene slik reduksjonen i statstilskuddet skulle tilsi. Elever var allerede tatt inn i klasser med klare forestillinger om at de vil ha tilbud over flere år. Da nedskjæringene kom hadde fylkeskommunene gjort sine dimensjoneringsvedtak for skoleåret 2002-2003, og skolekataloger og annet informasjonsmateriell var trykket og distribuert. Reduksjon av kapasiteten på VKII yrkessjåfør rammet klasser som hadde på begynt opplæringen en uke før meldingen kom. Derfor valgte fylkene å videreføre tilbudene med egne midler og med forventninger til ny behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ingen fylkeskommuner har foreløpig fattet vedtak med hensyn til omfanget av tilbudet for skoleåret 2003-04 og eventuelle endringer vil bli foreslått i løpet av høsten 2002.

Fordeling av tilskudd - beregningsregler og saksbehandling

Driftstilskuddet

Tilskudd til drift av landslinjene gis på grunnlag av antall helårselever. De særskilte små kursene vedtatt som landslinjer under Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 har fått driftstilskudd tilsvarende private skoler med paralleller i fylkeskommunale videregående skoler 1I likhet med driftstilskuddet som gis til private skoler, justeres satsene til disse linjene årlig for pris- og kostnadsvekst.. Tilskuddssatsene vedtas årlig ved behandlingen av statsbudsjettet. For de særskilt kostbare kurstilbudene har departementet fastsatt tilskuddssatser ut fra anslag over årskostnaden per elev i de ulike opplæringsløpene 2Disse satsene har ikke vært justert siden 1992..

I tillegg har Sogn jord- og hagebruksskule fått en toppfinansiering på 1,6 mill. kroner årlig.

Høsten 2001 varierte tilskuddssatsene ved landslinjene fra 50 790 kroner (for en helårselev ved allmennfaglig studieretning med fordypning i langrenn og alpint) til 106 000 kroner (for en helårsplass ved kursene anleggsmaskinfører VKI og anleggsmaskinreparatør VKII). Tabellen nedenfor viser kostnadssatsene for de ulike landslinjetilbudene høsten 2001:

Tabell 3 Tilskuddssatser for de ulike landslinjetilbud høsten 2001

Landslinjetilbud høsten 2001

Kostnadssats i kroner

Anleggsmaskinfører VKI

106 000

Anleggsmaskinreparatør VKII

106 000

Avionikk VKII

78 000

Flyfag VKI

78 000

Flytekniske fag VKII

78 000

Idrettsfag

57 370

Musikk, dans og drama

72 130

Allmennfag

50 790

Naturbruk

117 090

Romteknologi VKII

90 000

Yrkessjåfør VKII

102 000

Tilskudd utbetales to ganger årlig etter elevtellinger. Til grunn for beregningen av størrelsen på tilskuddet legges følgende to faktorer:

  • den planlagte elevkapasiteten som det er fastsatt at linjen skal ha
  • antall elever som faktisk er registrert på kurset det aktuelle semesteret

Av tilskuddssatsen er 85% knyttet til antall klasser som er satt i gang, mens 15% avhenger av faktisk elevtall. Øvre grense for tilskudd er godkjent kapasitet. Det gis ikke tilskudd til klasser som ligger innenfor kapasiteten, men som ikke blir satt i gang. Der hvor der er stort avvik mellom planlagt og faktisk kapasitet, kan departementet foreta justeringer av kapasiteten.

Utstyrsbevilgningen

Det har årlig vært tildelt utstyrsmidler til landslinjene. I 2001 var den samlede tildelingen til utstyr på 14,5 mill. kroner. Fordeling av utstyrsmidlene har foregått i et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund ved Nasjonalt Samordningsutvalg (NSU). Skoler med sammenlignbare tilbud har gått sammen om å organisere brukerforum som har presentert sine utstyrsbehov for NSU. Etter at NSU har fordelt årets tildeling mellom de ulike brukerfora, er midlene blitt kanalisert videre ut fra foraenes vurdering av utstyrsbehovet ved den enkelte skole. For 2002 er utstyrsbevilgningen avviklet.

De siste årene er store deler av utstyrsbevilgningen blitt benyttet til innkjøp av fly. De øvrige landslinjetilbudene har måttet avvente en del av sine utstyrsbehov i påvente av at den nødvendige investeringen i fly skulle bli realisert.

Læreplanene stiller ingen krav til hvilket utstyr som skal være ved landslinjene. Behovet for utstyr endres i takt med den teknologiske utviklingen.

Elevplasser - dekningsgrad og fylkesvis fordeling

Høsten 2001 var det 1 423 elevplasser ved landslinjene. Elevtellingen 1. oktober viste at
1 272 av plassene var belagt. Dette gir en dekningsgrad på 89 pst.

For landslinjene samlet sett gjelder det at bortimot halvparten av elevene kommer fra vertsfylkeskommunen. For enkelte av fagene er tendensen mer markert. Dette gjelder blant annet for yrkessjåførfaget, fordypning i folkemusikk og anleggsmaskinkursene, hvor opp mot 66 pst. av elevene i skoleåret 2000/2001 kom fra hjemfylket. At flere av landslinjene har en høy andel elever fra eget fylke innebærer at de øvrige fylkene på sett og vis er med på å finansiere opplæringstilbudet for disse elevene. Dette skyldes at samtlige fylker er trukket i rammetilskuddet etter objektive kriterier for å finansiere landslinjene.

Vurdering av fordeler og ulemper ved landslinjeordningen

Landslinjeordningen skjermer de utvalgte fagene for fylkeskommunale prioriteringer. Imidlertid har det vist seg at heller ikke statlig finansiering garanterer mot budsjettkutt og politiske omprioriteringer. Reduksjonen på 30 mill. kroner i tilskuddet til landslinjer for 2002 ble omdisponert til andre formål innenfor Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Bevilgningsreduksjonen ble realisert gjennom avvikling av tilskudd til en del tilbud som i dag opprettholdes av fylkeskommunene.

Tilskuddet til de særskilt kostbare tilbudene innenfor landslinjeordningen er ikke blitt justert for den generelle pris- og kostnadsveksten siden 1992. NSU viser til at linjene for yrkessjåfør, anleggsmaskinfag og flyfag gjennom en årrekke har vært underfinansiert sett i forhold til forutsetningen i St. meld. nr. 26 (1983-84) om statlig fullfinansiering. Fra fylkeshold er det dokumentert at man har en økende egenandel knyttet til driften av nevnte landslinjer. Det er NSU's oppfatning at hvis landslinjeordningen skal opprettholdes, vil dette gå på bekostning av annet fylkeskommunalt arbeid på opplæringsområdet.

Fylkeskommunene har ikke anledning til å justere tilbud og kapasitet i takt med endringer i etterspørselen. 85 prosent av tilskuddet utbetales på grunnlag av en fast dimensjonert kapasitet, og ordningen fungerer dermed lite dynamisk i forhold til endringer i etterspørselen etter tilbudet. Selv om søknaden til et fag skulle vise seg å gå ned, kan ikke fylkeskommunene foreta tilsvarende omdisponering av ressurser for å følge elevstrømmen. På denne måten bidrar finansieringsordningen til å sementere tilbudsstrukturen i videregående opplæring på en måte som ikke avspeiler elevenes og næringslivets ønsker og behov.

Fylkene har heller ikke mulighet til å inngå avtaler seg imellom om å konsentrere antall læresteder eller foreta andre endringer i lokaliseringsforhold av landslinjene. Dette fordi Stortinget har fastlagt lokaliseringen av hvert enkelt tilbud. I dag finnes eksempler på at man ved enkelte landslinjer ikke nytter elevkapasiteten, fordi det ikke finnes stort nok tilbud av læreplasser i nærområdet. Dette på tross av søknaden overstiger det dimensjonerte antallet elevplasser på linjen.

Det har vist seg at landslinjeordningen til en viss grad er til hinder for opprettelsen av tilsvarende tilbud utenfor ordningen. Før fylkeskommunene bruker ressurser på å opprette konkurrerende tilbud nær elevenes hjemsted, vil de prioritere å sende "sine" elever til landslinjer andre steder i landet, til elevplasser man allerede har "betalt for" gjennom trekket i rammetilskuddet.

Et eksempel på dette er Rogaland fylkeskommune, som til tross for at der er stor interesse for faget i regionen, ikke oppretter noe eget tilbud innenfor økologisk naturbruk. I stedet velger Rogaland fylkeskommune å sende sine søkere (de flinkeste som kan konkurrere om plassene med kandidater fra hele landet) til "allerede betalte plasser" på landslinjen i Sogn og Fjordane. Sannsynligheten er stor for at enkelte ungdommer i Rogaland som kunne tenke seg å studere økologisk naturbruk faller fra som et resultat av dette. Ikke alle ønsker å reise så langt hjemmefra i en alder av 16-17 år. Både regionen Rogaland og landet som helhet går på denne måten glipp av potensiell kompetanse på fagfeltet. Det medfører også at det ikke blir bygget opp et tilsvarende sterkt ressursmiljø innenfor økologisk jordbruk i Rogaland.

Fylkeskommunene belastes ikke økonomisk for den faktiske bruken av elevplasser, men ut fra den demografiske sammensetningen i befolkningen. Dette innebærer at fylker som i liten grad sender sine elever til landslinjer kommer dårligere ut enn fylker hvor mange av elevene benytter seg av tilbudet. Det foregår også en omfordeling av ressurser fra fylker med få eller ingen landslinjer til fylker med mange landslinjer. Det faktum at landslinjene i stor grad rekrutterer elever fra eget fylke bidrar også til å favorisere de fylker hvor landslinjene er plassert. Samtidig vil fylker med underfinansierte kostbare tilbud, dvs. tilbud hvor driften ikke dekkes av statstilskuddet, til en viss grad få ressursbruken vridd bort fra det øvrige opplæringstilbudet. For disse fylkene ville en finansieringsordning med internt oppgjør for bruken av tilbudet etter bestemte satser som tilsvarte de reelle kostnadene per elev, kunne være en fordel.

Landslinjeordningen virker statisk og begrensende i forhold til fylkeskommunenes mulighet for helhetlig utvikling og planlegging av tilbudet innenfor videregående opplæring. Den teknologiske utviklingen har muliggjort stadig nye undervisningsformer, og det utvikles i dag en rekke nye fleksible tilbud som åpner for fjernundervisning, nettbasert læring og nye typer samarbeid på tvers av fag- og fylkesgrenser. Landslinjeordningen stimulerer ikke til slik videreutvikling innenfor opplæringstilbudet. Som eksempel på dette kan nevnes at man ved å bruke kjøresimulator i yrkessjåførutdanningene ville kunne redusert lærertimetallet og dermed også redusert kostnadene til opplæringen. Likevel vris ressursene over på de mer utstyrsintensive og kostnadskrevende tilbudene som har fått status som landslinjer.