Historisk arkiv

Internasjonalisering...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Internasjonalisering i Kvalitetsreformen

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning har som et sentralt mål å øke internasjonaliseringen ved de norske utdanningsinstitusjonene.

Med internasjonalisering av høyere utdanning siktes det til internasjonalt samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning, både når det gjelder student-, lærer-, og forskermobilitet, felles forskningsprosjekter, samarbeid om studieprogrammer, pensumutvikling og vekt på humanistiske verdier som kulturelt mangfold og internasjonal solidaritet. Internasjonalisering av høyere utdanning innebærer at utdanningsinstitusjonene skal være fullverdige deltakere i utveksling og utvikling av kompetanse over landegrensene.

Grunnlaget for målsettingene i meldingen ble lagt i Mjøsutvalgets utredning om høyere utdanning i Norge, jf. NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Utvalget etterlyste gjennom en rekke forslag en samlet og strategisk tenkning om internasjonalisering for å oppnå mer organisert mobilitet. Utvalget foreslo bl.a. at myndighetene burde legge til rette for å øke andelen norske studenter i andre land, spesielt burde det legges vekt på å øke antallet som tar delstudier i utlandet.

Stortingsmeldingen følger opp utvalgets arbeid og fremmer en målsetting om at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne tilby norske studenter som ønsker det et studieopphold i utlandet som del av et gradsstudium. Som et argument for å prioritere studenter som tar delstudier i utlandet, ble det i meldingen vist til at gradsstudenter i utlandet i liten grad har noen tilknytning til de norske institusjonene. Den internasjonale kompetansen disse studentene tilegner seg, blir derfor ikke tilbakeført til norske utdanningsinstitusjoner.

Stortingsmeldingen anfører videre at økt internasjonalisering kan fremmes ved å legge større vekt på deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede utvekslingsavtaler. Norge deltar i dag i store europeiske utvekslingsprogram som SOKRATES, NORDPLUS og LEONARDO DA VINCI. I tillegg etableres det bilaterale avtaler både fra sentralt nivå og ved utdanningsinstitusjoner i Norge.

Erfaringene med studentutveksling har vist at studentene helst søker seg til engelskspråklige land. Stortingsmeldingen har derfor som mål å nå større geografisk og faglig spredning av studentene ved valg av utdanning i utlandet. Det er også et mål å oppnå mer og gjensidig utveksling med utviklingsland.

Finansiering av skolepenger i utlandet er også omtalt i stortingsmeldingen. Det vises til at stadig flere utenlandske institusjoner tar i bruk studieavgifter på grunn av generelle innstramminger i institusjonenes økonomi. Dette gjelder især USA, Australia og Storbritannia. Gode støtteordninger gjennom Lånekassen gjør norske studenter attraktive på det internasjonale utdanningsmarkedet.

Mjøsutvalget foreslår at forholdet mellom støtte til utdanning i utlandet og utdanning i Norge blir diskutert, samt at det blir vurdert utviklet bedre systemer for kvalitetssikring av utdanninger i utlandet. Tilgangen til gebyrstipend bør i sterkere grad gjøres avhengig av kvalitetsmessig godkjenning av institusjoner. Det anbefales å etablere ordninger som ikke virker konkurransevridende.

Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren

Ved behandlingen av St.meld. nr. 27 ga Stortinget sin tilslutning til departementets intensjon om at institusjonene sterkere bør vektlegge studentutveksling. Det ble påpekt at institusjonene måtte stimuleres økonomisk til slikt arbeid.

I det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er det nå lagt inn stimuleringsmidler for å øke studentutvekslingen og internasjonaliseringen av institusjonenes virksomhet. Finansieringssystemet er utformet slik at institusjonene får en uttelling på kr 5 000 per ut- og innreisende student ved institusjonen, som er omfattet av en utvekslingsavtale eller et utvekslingsprogram. Det er stilt krav om at utvekslingsoppholdet varer i minst tre måneder. Finansieringssystemet er videre utformet slik at institusjonene vil få tilført midler dersom produksjon av studiepoeng øker i forhold til produksjonen som ble lagt til grunn i utgangsåret. Institusjonene vil i prinsippet kunne oppnå økt budsjettuttelling for innreisende studenter og tape budsjettmidler i forhold til utreisende studenter dersom ledige studieplasser i Norge etter de utreisende ikke fylles opp. Tatt i betraktning at det er flere norske studenter som reiser ut enn utenlandske studenter som kommer til Norge, gir systemet incentiver til å øke studentutvekslingen, særlig når det gjelder innreisende studenter.

Bologna-prosessen

Bologna-prosessen er et europeisk samarbeid mellom landene som undertegnet deklarasjonen i 1999 i Bologna, i alt 33 land per i dag. Målet er å skape et europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Dette skal blant annet gjøres gjennom å øke student- og lærermobilitet. Følgende tema har vært satt på dagsorden:

  • Gradssystemet – enhetlig gradsstruktur
  • Utvikling av felles grader og bruk av studiepoeng (ECTS)
  • Kvalitetssikring og akkreditering
  • Europeisk dimensjon i utdanning
  • Sosial dimensjon
  • Livslang læring
  • Studentmedvirkning

Oppfølgingen av Bologna-prosessen har i Norge inngått i Kvalitetsreformen. Nytt gradssystem, med bachelor, master og Ph.D., innføres fra studieåret 2003-04. Utstedelse av Diploma Supplement er obligatorisk fra inneværende år, nytt karakter- og studiepoengsystem og akkrediteringsordning innføres i 2003. I tillegg til dette er det gjort lovendringer både i universitets- og høgskoleloven og privathøgskoleloven.

Internasjonaliseringsprosjektet

I forbindelse med oppfølgingen av Kvalitetsreformen ble det opprettet en prosjektgruppe i UFD med mandat til å foreslå en nasjonal strategi for økt internasjonalisering. I tråd med reformen vurderte dette prosjektet kun finansiering av delstudier i utlandet, og ikke gradsstudier. Prosjektet anbefalte å likestille delstudenter og gradsstudenter når det gjelder tilleggsstipend, da denne ordningen i dag er forbeholdt gradsstudentene.

Prosjektet drøftet også problemstillinger knyttet til finansieringssystemet for UH-sektoren, jf. at institusjonene risikerer at studieplasser blir ledige etter utreisende studenter, og dermed tap av midler knyttet til studiepoengsproduksjon. Prosjektet så det prinsipielt vanskelige i å kompensere institusjonene for utgifter de ikke har for utreisende studenter, men påpekte samtidig at det er av betydning å bygge opp under incentivet som ligger i finansieringssystemet til å utvikle og profilere tilbud som kan trekke utenlandske studenter til Norge. Mobilitetstilskuddet på kr 5 000 er trolig for lite sammenlignet med følgene av svekket studiepoengsproduksjon. Prosjektet vurderte derfor muligheten for et høyere, eventuelt differensiert tilskudd til studentmobilitet. Ett av alternativene som ble foreslått var å øke mobilitetstilskuddet til kr 10 000.

Prosjektet foreslo videre å opprette et nasjonalt senter for internasjonalisering i høyere utdanning for å styrke internasjonaliseringsarbeidet. Et nasjonalt organ vil kunne bidra til å styrke institusjonenes utvekslingsarbeid og drive internasjonale utdanningsprogram.

Rapporten fra internasjonaliseringsprosjektet ble sendt på høring til relevante institusjoner og organisasjoner. Gjennom høringsuttalelsene ga sektoren enstemmig og bred støtte til nødvendigheten av profilering av norsk høyere utdanning og forskning i utlandet. Høringsuttalelsene ga også tilslutning til at det er nødvendig med mer og bedre informasjon og veiledning for institusjoner og enkeltpersoner, samt styrket koordinering av fellesoppgaver.

På bakgrunn av rapporten og høringsuttalelsene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for å opprette et slikt nasjonalt senter. Rapporten fra arbeidsgruppen ble ferdigstilt 15. mai 2003. Arbeidsgruppa går inn for å opprette et senter med tilknytningsform som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.