Prosjektet har hatt nær kontakt med voksenopplæringsmiljøene gjennom prosjektperioden. Det har vært arrangert tre kontaktmøter med bred invitasjon til miljøene, og prosjektgruppen har hatt flere møter med arbeidsgrupper satt ned av Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og Norsk forbund for fjernundervisning (NFF). 1Prosjektgruppen har også nyttet rapporten fra Regelverkutvalget, avgitt 8. desember 2000, som så på muligheter for forenkling og samordning av regelverket for studieforbund og fjernundervisning. I tillegg har prosjektgruppen vært i dialog med miljøer i Sverige og England for å få kjennskap til deres systemer og erfaringer.

Det gjøres oppmerksom på at forslagene i rapporten ikke er politisk behandlet. Prosjektet vil bli omtalt i St. prp. nr. 1 (2003-2004).

1.1Bakgrunn for prosjektet

Voksenopplæringsfeltet 2Ordinær utdanning innen universitets- og høgskolesektoren defineres i denne rapporten utenfor det vi betrakter som voksenopplæring. har endret seg betraktelig de siste årene – både som følge av strukturelle endringer i utdanningsfeltet og som følge av den generelle samfunnsutviklingen. Reform 94, opprettelsen av Norgesnettet for universitets- og høgskolesektoren, Kvalitetsreformen av høyere utdanning og Kompetansereformen har langt på vei gitt nye betingelser. I tillegg gir utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) nye muligheter for bruk av arbeidsredskaper og alternative læringsformer. Det er mot denne bakgrunn myndighetene må vurdere hvordan studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner i framtiden skal støttes med offentlige midler.

1.2Prosjektes mandat

"Avdeling for Kompetanse og arbeidsliv har satt ned en prosjektgruppe som skal vurdere tilskuddsordningene til studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, samt eventuelle konsekvenser for lovgivningen. Prosjektet er satt i gang med utgangspunkt i behov for strukturelle endringer som følge av store forandringer i voksenopplæringsfeltet de siste årene. Både nasjonalt og internasjonalt (EU, OECD, UNESCO) benyttes perspektiver på livslang og livsvid læring som grunnlag for kunnskapspolitikken. Slik læring omfatter hele livsløpet (fra vugge til grav), alle former for læring (både formell, ikke-formell og uformell) og ulike læringsarenaer.

I St.prp.nr. 1 (2002-03) heter det bl.a. at

"Departementet vil i 2003 setje i gang ei kartlegging av behov for kompetanse i den vaksne befolkninga. Kartlegginga skal danne grunnlag for best mogleg utforming av politikken. Departementet vil i den samanhengen også starte ein gjennomgang av vaksenopplæringslova." (…) "I den samanhengen vil ein m.a. sjå nærare på korleis tilskottet til studieforbunda er innretta."

Dette blir kommentert i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der det under kap. 258 heter at "Komiteen viser til at viktige strukturelle endringer er gjort med utgangspunkt i Kompetansereformen. (…)Komiteen viser også til at det finnes et stort antall tilbydere av opplæring. (…)Disse har etter hvert tilpasset sine tilbud og metoder til nye måter å distribuere kunnskap på. Komiteen viser til at utdanningsinstitusjonene har engasjert seg sterkere og utviklet et utdanningstilbud mot voksne. Komiteen mener det er behov for å få en omfattende gjennomgang av de ulike tilbud og den ressursinnsats som settes inn. Det er spesielt viktig at det blir gjort en vurdering av om den infrastruktur som er etablert blir benyttet hensiktsmessig. Komiteen mener også at det er behov for å få vurdert om de ulike målene for folkeopplysning, etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling blir ivaretatt slik opplæringen er organisert og finansiert. Komiteen mener det må settes i gang et utredningsarbeid og melde fra til Stortinget på en passende måte.".

Komiteens merknader omfatter store deler av voksenopplæringsfeltet. Departementet har sett det som hensiktsmessig at oppfølgingen skjer gjennom de ulike prosjekter som omfatter ulike deler av feltet, bl.a. arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, Kompetanseutviklingsprogrammet og kartlegging av voksne som nytter rett til grunnskole og videregående opplæring. Arbeidet med Kompetanseberetningen vil også gi verdifulle bidrag til beskrivelse og vurderingen av voksnes kompetanse. Med forankring i Kompetansereformen vil VO-prosjektet vurdere den oppgave studieforbundene og de frittstående fjernundervisningsinsitusjonene har og skal ha i voksenopplæringsfeltet, og hvordan tilskuddsordning og lovgiving kan aktualiseres og legge til rette for aktivt engasjement.

Med bakgrunn i ovennevnte vil VO-prosjektet omfatte følgende problemstillinger:

• Vurdere studieforbundenes og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonenes funksjon og rolle i kompetansesamfunnet
• Vurdere og foreslå endringer i tilskuddsordninger for studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner
• Med bakgrunn i forslagene vurdere behov for eventuelle lovendringer

Det forutsettes at prosjektet har nær kontakt og jevnlig dialog med voksenopplæringsmiljøene, og at disse inviteres til å gi innspill til arbeidet.

Prosjektet skal avlevere sin rapport innen 1. juli 2003"

Prosjektgruppen ble nedsatt 24. januar 2003, og har bestått av Anne Skomedal (leder), Anne Brit Udahl, Anne Line Wold, Tormod Hægeland og Norvald Henanger.

1.3Sammendrag av prosjektets tilrådinger

Prosjektgruppen har bl.a. vurdert hvilken rolle og funksjon studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner bør ha i dagens kompetansesamfunn. Prosjektgruppen har forankret sitt arbeid i målsettingene i Kompetansereformen, og vurdert hvordan disse aktørene kan bidra til å oppnå målet om livslang læring for alle. I et samfunn hvor oppdatert kompetanse blir stadig viktigere, både for å takle omstillinger på arbeidsmarkedet og for å fungere som aktive samfunnsdeltakere, mener prosjektet det må legges til rette for at voksne får en rekke forskjellige tilbud om opplæring og kompetanseutvikling.

Studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner har et godt utbygd apparat og bred kompetanse for å tilby voksne opplæring på en rekke ulike områder. Prosjektet mener at disse aktørene fortsatt bør ha en sentral rolle i forhold til å gi tilpasset formell og uformell opplæring for voksne, og at rammevilkårene bør legges til rette for dette. Videre tilrår prosjektet at tilskudd til studieforbund innrettes slik at en særlig stimulerer til uformell læring og viderefører tradisjonen knyttet til kultur og folkeopplysning. På denne måten mener prosjektgruppen at studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan gi et sterkt bidrag inn mot både den livslange og den livsvide dimensjonen av læring.

Videre har prosjektgruppen gjennomgått dagens tilskuddsordninger og sett på behov for endringer. Denne gjennomgangen har tatt utgangspunkt i utviklingen i voksenopplæringsfeltet de senere år, samt prosjektgruppens tilråding som beskrevet ovenfor. Når det gjelder tilskudd til grunnopplæring for voksne med rettigheter, har prosjektgruppen vurdert dette i lys av forslagene i NOU 2003:16 "I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle" (Kvalitetsutvalgets innstilling). Utvalget foreslår bl.a. at "det innføres en øremerket, stykkprisbasert finansiering av grunnopplæring for voksne for å få god oversikt, samt sikre at reelle behov innfris." (s. 22). Forslaget er relevant i forhold til gjennomgangen i denne rapporten, og prosjektgruppen vurderer forslaget som interessant. I arbeidet med å sikre gode vilkår for voksne som har behov for grunnopplæring mener prosjektgruppen at både opplæringstilbudene og finansieringen bør vurderes nærmere.

Under forutsetning av at det blir etablert en egen finansieringsordning for grunnopplæring for voksne som også omfatter slik opplæring gitt i regi av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, foreslår prosjektgruppen en framtidig tilskuddsordning hvor tilskuddet gis til to formål, etter nærmere bestemte kriterier:

• uformell læring ubundet av bestemte pensa
• opplæring på høyere nivå

Eventuelle endringer i tilskuddsordningene til studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner bør ses i sammenheng med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling. Dette innebærer at nåværende tilskuddsordning og -reglement foreslås videreført i 2004, og at en ny ordning utformes nærmere etter at finansiering av grunnopplæring for voksne er på plass. Dersom det vedtas innført en ny ordning bør denne kunne omtales i statsbudsjettet for 2005 og iverksettes tidligst 01.01.05.

Prosjektgruppen har også vurdert behov for eventuelle lovendringer. Siden lov om voksenopplæring ble vedtatt i 1976, har lovreguleringen av utdanning på flere områder endret karakter, særlig etter iverksetting av opplæringsloven og endringene i lov om universiteter og høgskoler. En del av ansvaret for voksenopplæringen ble lagt inn i opplæringsloven uten at forskriftene til lov om voksenopplæring ble endret. Dette har ført til at lov og forskrift ikke står i samsvar til hverandre, og regelverket fremstår som uryddig og unøyaktig. Lov om voksenopplæring regulerer i dag kun studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner og fungerer som en tilskuddslov. På denne bakgrunn mener prosjektgruppen at lov om voksenopplæring bør gjennomgås med tanke på lovens og forskriftenes tilpasning og samordning med øvrig lovgivning på utdanningsområdet. I den sammenhengen må en også vurdere hvilken lovforankring som i framtiden bør gjelder for studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.