Fra 1. august 2000 fikk alle voksne født før 1978 4Årstallet begrunnes med at alle 16-19-åringer født etter 1978 har fått lovfestet rett til videregående opplæring gjennom Reform 94. og uten fullført videregående opplæring rett til slik opplæring, og to år senere fikk alle voksne som trenger det, rett til grunnskoleopplæring (§ 4A i opplæringsloven). Kommunene og fylkeskommunene har fått lovfestet plikt til å sørge for grunnskole- og videregående opplæring for voksne, og de kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å oppfylle plikten. Voksne skal få gratis opplæring, og i grunnskoleopplæringen skal de også få gratis opplæringsmateriell.

Oppfølging av retten til grunnopplæring er ett av hovedmålene i Handlingsplan for Kompetansereformen 2000-2003. I handlingsplanen er det lagt vekt på at opplæringen skal legge til rette for utvikling av:

• tilbud som bygger på voksnes realkompetanse.
• tilbud som er tilpasset arbeidsplassen, hjemmet eller en lokal læringsarena.
• samarbeidsløsninger som vil styrke både utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv når det gjelder opplæring for voksne.
• opplæringstilbud som kombinerer IKT med ulike former for studieringer og opplæring i nærmiljøet.
• tilbud som er fleksible med hensyn til tid, sted og varighet.

Både lovverket og handlingsplanen peker altså på betydningen av å nytte ulike utdanningstilbydere, slik at voksne kan få tilpassede og fleksible opplæringstilbud.

Tradisjonelt har det vært studieforbund og de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene som i hovedsak har stått for opplæringstilbudene til voksne. Med innføring av rettighetene ble imidlertid det offentliges ansvar for voksnes førstegangsopplæring på henholdsvis grunnskolens og videregående opplærings område styrket. Tilbakemeldinger til UFD kan tyde på at en del kommuner/fylkeskommuner ikke setter i verk opplæring for voksne i tilstrekkelig omfang, og at de også er tilbakeholdne med å gi andre aktører i oppdrag å gi opplæringstilbud. Dette kan resultere i at voksne i en del tilfeller blir stående uten de opplæringstilbud de har lovfestet rett til. I noen grad kan de velge å delta i slik opplæring i regi av et studieforbund eller en fjernundervisningsinstitusjoner som gir tilbud som er parallelle med den opplæringen det offentlige har ansvar for. Ved å velge dette betaler de voksne en egenandel for en opplæring kommunen/fylkeskommunen har ansvar for å tilby dem gratis.

Den opplæringen som kommunene og fylkeskommunene har plikt til å gi voksne, får i noen tilfeller også tilskudd fra staten gjennom midler til den aktiviteten som foregår i regi av studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Disse aktørene har gjennom mange år gitt voksne en rekke opplæringstilbud i ulike emner og av ulikt omfang, og de fyller en viktig plass i opplæringen for voksne. De har gitt tilpassede tilbud til tusenvis av mennesker, både til de som har manglet grunnopplæring, og til personer som har ønsket opplæring i emner som ikke gir formell kompetanse. Disse aktørene har lang erfaring og bred kompetanse i å gi tilbud til voksne, og i mange tilfeller gir de opplæring som imøtekommer voksnes behov langt bedre enn det som er tilfellet for de offentlige institusjonene. Rett til grunnopplæring for voksne ble innført for å skulle sikre voksne bedre muligheter til formelt kompetansegivende opplæring. Dersom en ved innføring av rettighetene har skjøvet ut på sidelinjen de aktørene med særskilt kompetanse og et godt utbygd apparat for å tilby opplæring for vokse, kan rettighetene ha virket mot sin hensikt og i realiteten gitt de voksne færre og dårligere muligheter. Prosjektgruppen ser det som viktig at en så langt det er mulig søker å videreutvikle den rolle som studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner har og har hatt når det gjelder å kunne gi voksne gode og fleksible tilbud. Det bør derfor legges vekt på å gi disse aktørene vilkår som gjør at de fortsatt kan gi slik opplæring. En anser også dette for å være et viktig bidrag for å oppfylle Stortingets vedtak om å gi voksne lovfestet rett til grunnopplæring.

Finansieringen knyttet til den rettighetsfestede opplæringen kan imidlertid være et problem, noe som også er påpekt i NOU 2003: 16 "I første rekke - Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle". Her heter det bl.a.

"I Norge har det vært yrkeslivets ulike organisasjoner, fjernundervisningen og studieforbundene som har tatt seg av store deler av grunnopplæringen for voksne[…] Denne virksomheten er i hovedsak blitt betalt av den enkelte voksne, med bidrag fra de generelle finansieringsordningene for studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner.[…] Nå er det kommuner og fylkeskommuner som har det juridiske og finansielle ansvaret for voksnes rettigheter, og det som må være kjernen i de systemene som utvikles, er at voksne faktisk får oppfylt den individuelle retten som Stortinget har vedtatt." (s. 208)

Utvalget foreslår bl.a. følgende:

"Det innføres en øremerket, stykkprisbasert finansiering av grunnopplæring for voksne for å få god oversikt, samt sikre at reelle behov innfris. Ordningen tidsbegrenses til en periode på tre år, og midlene går til kommuner og fylkeskommuner. (s. 22-23)

Et mindretall av utvalget ønsker å sikre voksnes rettigheter til grunnopplæring ved å likestille private og offentlige aktører. (s. 209)

Videre understreker utvalget at kommuner og fylkeskommuner bør være kreative i sine virkemidler og bedre sitt samarbeid med hverandre, arbeidslivet og studieforbund/fjernundervisningsinstitusjoner. Dette begrunnes med:

"Erfaringene fra arbeidet med Kompetansereformen er at man har oppnådd de mest vellykkede resultatene der alle relevante miljøer har vært trukket med på likeverdig måte." (s. 208)

Disse forslagene er svært relevante i forhold til prosjektets mandat, og prosjektgruppen vurderer dem som interessante i arbeidet med å utvikle gode lærevilkår for voksne som har behov for grunnopplæring. Prosjektgruppen ser det som lite hensiktsmessig å forslå konkret utforming av tilskudd for rettighetsfestet opplæring for voksne i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner før forslagene i NOU 2003: 16 er vurdert. Imidlertid vil vi understreke at forslagene i denne rapporten bør ses i sammenheng med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling, slik at det kan gjøres en helhetlig vurdering av hvordan staten bør finansiere grunnopplæring for voksne. I dette arbeidet bør en også foreta en nærmere vurdering av den tilskuddsordning til studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som foreslås i kapittel 4.

Videre mener prosjektgruppen at det i en slik gjennomgang bør vurderes om det å knytte den lovfestede retten til et fødselsår er egnet for å fange opp alle som er i behov av videregående opplæring. Dette er med særlig tanke på mennesker som har flyttet til landet etter 1994 slik at de ikke har fått mulighet til videregående opplæring i kraft av Reform 94, og med tanke på mennesker som av ulike grunner ikke har nyttet denne retten, men som nå ønsker å ta slik opplæring.