Miljøvernbudsjettet 2006 - spørsmål og svar

Antarktis og Troll-stasjonen

Spørsmål 1:
Hvorfor skal Norge har en forskingsstasjon i Antarktis?

Svar:
Norge har spilt en viktig rolle i Antarktissamarbeidet. Norge tok aktivt del i utformingen av Antarktistraktaten i 1959, og var initiativtager til Miljøprotokollen som ble inngått i 1991. Det er både av nasjonal interesse, og et uttrykk for en forpliktelse overfor det internasjonale samfunnet, at Norge deltar aktivt i dette enestående globale samarbeidet. Historisk er Norge en av de mest betydelige høstenasjonene i Antarktis. Med den senere tids økninger i kommersiell virksomhet som fiske av krill og turisme, har Norge betydelige næringsinteresser, og er igjen blant de største høstenasjonene i dette området. Norge er den siste nasjonen blant kravhaverlandene til å etablere helårs forskningsstasjon. Utbygging av Troll til helårsbase vil befeste Norges tilstedværelse i Antarktis og styrke Norges rolle i Antarktissamarbeidet samt gi et løft for norsk Antarktisforskning og øke Norges bidrag til viktig internasjonal Antarktisforskning.

Spørsmål 2:
Hva skal Troll-stasjonen brukes til?

Svar:
Troll skal brukes til helårs Antarktisforskning og miljøovervåking. Klimaforskningen står helt sentralt i dette. Videre skal den brukes til overvåkingen av globale miljøproblemer slik som utviklingen i ozonlaget, forurensende utslipp av klimagasser, partikler og miljøgifter, og til å overvåke endringer av ismassene i Antarktis. Det skal også forskes på effekter på miljøet i Antarktis av menneskelig aktivitet som turisme, økt ferdsel, bioprospektering og tekniske inngrep. Et godt kunnskapsgrunnlag basert på forsking er en forutsetning for at vi i fellesskap skal kunne skjerme Antarktis i perioder med ustabilt internasjonalt politisk klima, og verne et unikt og særlig sårbart miljø som en naturarv av stor global betydning for denne og kommende generasjoner.

Kulturminnevern

Spørsmål 3:
Hvordan skal opptrappingsplanen, som ble varslet i kulturminnemeldingen, følges opp i statsbudsjettet?

Svar:
Budsjett for 2006 for kulturminner og kulturmiljøer er økt med 50,7 mill. kroner, til om lag 315 mill. kroner. Dette er en økning på 19 pst i forhold til budsjett 2005. I tillegg økes grunnkapitalen i Kulturminnefondet med 400 mill. kroner. Fondskapitalen blir nå på 800 mill. kroner.

De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2006 sammenliknet med 2005 er følgende:

  • Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 2,5 millioner kroner
  • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere og forvaltere til vern og sikring av fredete bygninger og anlegg med 13,0 millioner kroner fra 24,9 millioner kroner i 2005 til 37,8 millioner kroner i 2006.
  • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006
  • Økt bevilgning til vern og sikring av fredete og særlig verdifulle kulturmiljø og landskap med 2,0 mill. kroner.
  • Økt bevilgning til skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredete kulturminner med 3 millioner kroner.
  • Økt bevilgning til istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner med 2,5 millioner kroner fra 14,7 millioner kroner i 2005 til 17,2 millioner kroner i 2006.
  • Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7,0 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. 2 millioner kroner av disse er øremerket istandsetting av Bryggen i Bergen.
  • Etablering av et verdiskapingsprogram som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling med en total ramme på 9,7 mill. kroner.
  • Økt avsetning til fondskapital i Kulturminnefondet med 400 mill. kroner. Fondskapitalen vil være på 800 mill. kroner. Avsetningen vil gi effekt fra 2007.

Veksten på statsbudsjett gir rom for oppstart av de høyest prioriterte områdene i samsvar med det som er varslet i meldingen. St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner.

Spørsmål 4:
Hva gjøres for å gi de private eiere av kulturminner og kulturmiljøer bedre vilkår?

Svar:
Regjeringen foreslo i kulturminnemeldingen våren 2006 å øke de årlige statlige tilskuddene til kulturminner og til å gi private som eier fredete bygninger og anlegg bedre vilkår. I statsbudsjett for 2006 er tilskuddsmidler rettet mot private eiere økt med 34,8 mill kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie. Det vil videre omfatte tiltak på stavkirker, ruiner, automatisk fredete kulturminner, tekniske og industrielle kulturminner, verdensarvstedene og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med mindre, private tiltak. Det er foreslått opprettelse av en ny underpost i budsjett øremerket til formålet. Målet med ordningen er å følge opp de statlige forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilt tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir på 3 mill. Dette skal gi private og frivillige bedre rammevilkår gjennom økt økonomisk kompensasjon for utgifter til antikvarisk vedlikehold og arkeologisk arbeid, og til å sette i stand særlig viktige kulturminner. Det vil bli utarbeidet nye retningslinjer for kompensasjon.

Spørsmål 5:
Hvordan vil verdiskapingsprogrammet som ble varslet i kulturminnemeldingen bli iverksatt og hvordan vil verdiskapingsprosjektene bli valgt ut?

Svar:
Målet med verdiskapingsprogrammet er å utløse det potensialet som ligger i kulturminnene og kulturmiljøene og bidra til kulturell, sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet og til verdiskaping i næringslivet.

Inntil 10 prosjekter skal velges totalt, 1 - 4 av disse igangsettes i 2006. I tillegg skal det etableres et landsdekkende nettverk mellom eiere, næringsliv, andre private og offentlige aktører og frivillige organisasjoner lokalt, regionalt og sentralt. Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50% medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

Fylkeskommunene vil få en sentral rolle i gjennomføringen av programmet.

Miljøvernministeren har i brev til fylkeskommune invitert fylkene til å melde sin interesse for å delta i verdiskapingsprogrammet og eventuelt komme med forslag til pilotprosjekt. Fristen for tilbakemelding til Riksantikvaren er satt til 15. desember 2005.

I utvelgelsen av prosjekter vil det bli lagt særskilt vekt på at prosjektene

  • er godt forankret lokalt og regionalt politisk – inngår i lokale og regionale strategier
  • omfatter samarbeid mellom offentlige aktører, eiere, næringsliv, museum og frivillig sektor med sikte på å utvikle vitale og framtidsrettede nettverk
  • utløser ressursinnsats og medfinansiering fra andre, blant annet lokale og regionale utviklingsmidler, privat kapital og dugnad
  • samvirker med og bruker relevante erfaringer fra andre prosjekt, program og virkemidler

Staten vil på sin side bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

Rovdyr

Spørsmål 6:
Hvordan følger regjeringen opp Stortingets behandling av rovviltmeldinga?

Svar:
Regjeringen har implementert Stortingets rovviltforlik i en ny rovviltpolitikk med åtte rovviltregioner, regionale nemnder og egne bestandsmålsettinger. Dette er videre fulgt opp med økte bevilgninger til forebyggende tiltak, som er økt med 5 mill kr. Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral både når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter, og når det gjelder ny erstatningsordning. Samtidig er kongeørn fra 2005 med i overvåkingen. Bevilgningen til bestandsovervåking er derfor styrket med 4,2 mill kr.

I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som i 2006 utgjør 136 mill kr. Av dette skal 77 mill kr benyttes til en ny erstatningsordning, som fra 2006 vil bli utbetalt til dyreeiere både som en forhåndsutbetaling i rovviltområder, og som i dag til dokumenterte og udokumenterte tap av beitedyr. Den nye erstatningsordningen er gitt en samlet omtale i budsjettproposisjonen. St.meld. nr. 15 (2003-04) Rovvilt i norsk natur.

Skogvern

Spørsmål 7:
Hvordan vil Regjeringen legge til rette for økt skogvern?

Svar:
Budsjettforslaget for 2006 gjør det mulig å fortsette satsingen på økt skogvern.

I juni 2005 ble det gjennomført vern av 16 skogområder, og i september 2005 ble 30 områder med betydelige skogarealer på statsgrunn vernet. Det er også planlagt vernevedtak for flere områder som inngår i frivillig skogvern arbeidet i desember 2005.

I 2006 planlegges vern av det viktige skogområdet Trillemarka-Rollag Østfjell, og for ytterligere områder som inngår i arbeidet med frivillig skogvern. I tillegg skal det i 2006 kartlegges verneverdier i nye frivillig vern områder, og i skog som eies av Opplysningsvesenets fond. Det skal også settes i gang systemtiske kartlegginger av spesielt viktige skogtyper, som beskrevet i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Hovedstrategien i skogvernarbeidet er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene bør reduseres. Høy kvalitet innebærer at de viktigste områdene skal fanges opp i vernearbeidet. For å redusere konfliktene legges det opp til frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, samtidig som det satses på både makeskifte og vederlagsordninger.

Biologisk mangfold

Spørsmål 8:
Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010?

Svar:
Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 står høyt på Regjeringens prioriteringsliste og i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som ble presentert i vår, har regjeringen foreslått en rekke nye tiltak for å nå dette målet.

Følgende tiltak er enten gjennomført, blir videreført i 2006, eller igangsettes i 2006:

  • Første fase av barskogvernet er sluttført, og arbeidet er godt i gang med å verne nye skogområder for å komme nærmere en andel skogvern i Norge som er anbefalt faglig. Nye betydelige vernevedtak vil skje i 2006. 
  • Det er opprettet flere verneområder enn noen gang tidligere med utgangspunkt i nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene. I 2006 vil verneplanen for fylkene være ferdig gjennomført, mens syv områder under nasjonalparkplanen vil bli opprettet eller utvidet. Målet er at nasjonalparkplanen skal være sluttført innen 2010.
  • Regjeringen har gitt bestemmelser om beskyttelse av korallrev, og fortsetter det igangsatte arbeidet med marint vern i 2006.
    Innsatsen for villaksen er styrket gjennom bl.a. opprettelsen av en rekke nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og økt innsats mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Bruk av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for fjerning av parasitten vil bli prioritert.
  • Opprettet en artsdatabank som skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og en nasjonal informasjonskilde for naturtyper, arter og populasjoner.
  • Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-04) Rovvilt i norsk natur er fulgt opp. Regjeringen legger opp til at driftsenheter med sau og tamrein fra 2006 får en forhåndsutbetalt kompensasjon for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovvilt i beiteområdet. Hensikten er at driftsenhetene skal få et økonomisk insentiv til å iverksette forebyggende tiltak for å redusere rovviltangrep. Bevilgningene til bestandsovervåking av rovvilt og forebyggende tiltak mot rovviltskader øker. Samlet vil dette bidra til å sikre overlevelsen til rovviltartene i norsk natur.
  • Et program for å hindre at fjellreven blir borte fra norsk natur er igangsatt og det er avsatt ca 5 mill. kroner til dette i 2006.
  • Regjeringen vil i 2006 utvide sitt arbeid for truede arter ut over fjellreven og de store rovdyrene. Eksempler på slike truede arter er stor salamander og damfrosk. Sikring av villreinens leveområder har også regjeringens oppmerksomhet.
  • Arbeidet med å lage en nasjonal strategi for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter er startet opp og innsatsen vil bli forsterket i 2006.
  • Tiltak vil bli gjennomført i tråd med det som beskrives i strategien.
  • Et nasjonalt, tverrsektorielt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold er igangsatt. Programmet vil bli videreført i første omgang til og med 2010.
  • Første fase av den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold er sluttført. Utfordringen fremover er å kvalitetssikre denne samt foreta supplerende kartlegginger i områder der dette ennå ikke er gjort.
  • I forbindelse med regjeringens nordområdesatsing er programmene MAREANO og SEAPOP igangsatt. Satsingen vil bli betydelig utvidet i 2006. MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø utenfor norskekysten. SEAPOP er et sjøfuglprogram der målet er å skaffe bedre kunnskap om sjøfuglarter i Norge og styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget for petroleumssektoren og øvrig forvaltning.
  • Utredningen fra Biomangfoldlovutvalget om en ny naturmangfoldlov (NOU 2004:28) har vært på en bred høring og departementet har startet arbeidet med å sammenfatte høringsuttalelsene.

Friluftsliv

Spørsmål 9:
Hva skjer innen friluftslivet som oppfølging av Friluftslivets år 2005?

Svar:
Regjeringen mener at Friluftslivets år har betydd et stort løft for friluftslivet som det er viktig å videreføre. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått at den økte bevilgningen på 5 mill. kr til friluftslivstiltak i Friluftslivets år 2005 videreføres, slik at det også for 2006 er disponibelt 15,5 millioner kroner til tiltak til fremme av friluftslivet. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, unge og funksjonhemmede.

Samtidig øker tilskuddet til Friluftsrådenes Landsforbund og de interkommunale friluftsrådene med 0,7 mill kr. Disse organisasjonene er viktige aktører både når det gjelder sikring, tilrettelegging, drift og aktivitetstiltak for friluftslivet.

Det gis ytterligere midler til sikring av friluftsområder ved at tilsagnsfullmakten for arealsikring økes med 2 mill. kroner.

Statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål, skal vurderes nøye med sikte på å ivareta friluftslivinteresser. Regjeringen har endret retningslinjene for avhendingsprosessen slik at allmenne friluftslivinteresser og kulturminneinteresser blir sikret bedre.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble 29 forsvarseiendommer vedtatt sikret til allmenne friluftsformål. Dette arbeidet vil fortsette etter hvert som nye forsvarseiendommer går ut av bruk.

Nasjonalparker og verneområder

Spørsmål 10:
Hva skjer i forhold til nasjonalparker og andre verneområder?

Svar:
Det foreslås økt tilsagnsfullmakt på 5,4 mill. kr til vern av nye nasjonalparker. Dette gjør det mulig å opprettholde framdriften i verneplanarbeidet. Bevilgningene til ulike deler av nasjonalparkarbeidet er styrket. Det er lagt inn 3 mill. kr mer til opprettelse av nye oppsynsstillinger i nasjonalparker og andre verneområder, 2,2 mill. kr mer til utarbeidelse av forvaltningsplaner, 1,1 mill. kr mer til norske verdensarvområder med viktige naturverdier (Vega og Nærøyfjorden/ Geirangerfjorden) og 0,2 mill. kr mer til nasjonalparksentra. Totalt vil 60 mill. kr bli brukt på nasjonalparkene i 2006 – en økning på 6 mill. kr fra 2005. I løpet av Bondevik II-regjeringens funksjonstid er vernearealet økt med 65 %.

Spørsmål 11:
Hvilke tiltak vil Regjeringen igangsette for å redusere utslippene av klimagasser?

Svar:
I tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002) la Regjeringen opp til en helhetlig bruk av virkemidler for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, som bl.a. setter grenser for industrilandenes klimagassutslipp i 2008-2012. Regjeringen gjennomførte raskt de fleste viktige forslagene fra tilleggsmeldingen, bl.a. når det gjelder avfallsbehandling og fluorholdige klimagasser. Ikrafttredelsen av klimakvoteloven den 1. januar 2005 var et annet viktig skritt for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene under Kyotoprotokollen. Klimakvoteloven gjelder handel med kvoter for utslipp av klimagasser for perioden 2005-2007. Detaljene fremgår av Regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 13, 2004-2005.

Enkeltelementene i det norske kvotesystemet er i stor grad i samsvar med kvotesystemet i EU, som også trådte i kraft fra 2005. Kvotesystemet omfatter utslippskilder som ikke er pålagt CO2-avgift i dag, og som har kvoteplikt etter EUs kvotesystem. Det er lagt opp til at kvoter fra EU og fra den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen skal kunne brukes i Norge på visse betingelser. CO2-avgiften er videreført i samme omfang som tidligere. Regjeringen har dessuten kommet fram til en forståelse med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med 20 prosent i forhold til 1990-nivået.

Gammel forurensning

Spørsmål 12:
Hva gjøres for å rydde opp i gamle forurensninger på land og i fjordområder (forurenset grunn og forurensede sedimenter)?

Svar:
Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og har tredoblet bevilgningene på feltet fra et nivå på rundt 22 millioner kr. i 2002 til ca. 73 millioner kr.

Hovedmålene i strategien for forurenset grunn er at det skal være gjennomført nødvendige tiltak på ca. 100 utpekte steder i løpet av 2005 og undersøkelser i grunnen på ca. 500 utpekte steder innen samme tidsfrist. Vi ligger godt an til å nå disse delmålene til utgangen av året. I tillegg til disse spesielle delmålene gjelder den generelle strategien for forurenset grunn, som er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller vesentlig reduseres, og at spredning av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. Regjeringen har også fastsatt en ambisiøs, helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter, som følges opp aktivt med innsats på de ulike delene av strategien, blant annet konkrete oppryddingsprosjekter, pilotprosjekter, og oppbygging av kunnskap og erfaringer. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter skal være ferdige i løpet av 2005 for de 17 høyest prioriterte områdene. For resterende kyst- og fjordområder skal tiltaksplaner være utarbeidet i løpet av 2009. Det er et sentralt prinsipp i forurensningsarbeidet at det er forurenseren selv som skal betale for oppryddingen, men Regjeringen bidrar med penger til blant annet kartlegging, forskning og annen kunnskapsoppbygging. Vi bruker også betydelige midler til å dekke kostnadene med opprydding der den ansvarlige forurenseren ikke kan finnes eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal bære de fulle kostnadene.

Vannforurensning

Spørsmål 13:
Hva gjøres for å redde Vansjø?

Svar:
Vansjø i Østfold er sterkt overbelastet av næringssalter, og vannkvaliteten er blitt forverret over lengre tid. Vestre del av Vansjø har hatt kraftig oppblomstring av alger med innslag av giftige alger. Det er allerede gjennomført betydelige tiltak i forbindelse med avløpsutslipp og tilførsler fra landbruket, men det gjenstår fortsatt en del på disse feltene. Miljøverndepartementet har i 2005 styrket det faglige arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø ved å involvere Statens forurensningstilsyn (SFT) og opprette kontakt med Aksjon Jærvassdrag. Arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø vil bli prioritert også i 2006, blant annet ved at det settes av midler til ekstraordinære tiltak for å bedre situasjonen i vassdraget.

Spørsmål 14:
Hvilken betydning vil gjennomføringen av rammedirektivet for vann ha for norsk vannforvaltning?

Svar:
Rammedirektiv for vann trådte i kraft i EU 22. desember 2000. Direktivet, som regnes som et av EU sentrale miljødirektiver, er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men dette forventes å skje innen kort tid. Direktivets hovedmålsetting er at alle vannforekomster innen 2015 skal ha ”god tilstand” både mht. forurensning og økologi. I Norge har vannforvaltningen tradisjonelt vært fragmentert. Direktivet blir derfor et viktig verktøy når vi nå skal oppnå en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann og hav.

I 2006 skal den pågående kartleggingen av tilstanden i norske vannforekomster videreføres. Resultatene av denne kartleggingen blir svært viktig for å kunne velge treffsikre og kostandseffektive tiltak når det senere skal utvikles sektorovergipende programmer for hvordan miljømålene skal nås i den enkelte vannregion. Gjennomføringen av direktivet skal baseres på at dagens myndighetsfordeling mht. virkemidler og lovverk. Dette innebærer at en rekke sentrale og regionale myndigheter, samt kommuner, vil ha en viktig rolle og må bidra aktivt i arbeidet. På nasjonalt nivå koordineres arbeidet av Miljøverndepartementet, i nært samarbeid med Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Til toppen