Arbeidsgruppen er bedt om å vurdere dagens forvaltningsmodell. I dette kapittelet er det gjort punktvis rede for de sterke og svake sider ved dagens modell. 26Arbeidsgruppen har i sine vurderinger hatt god nytte av de innspill som kom i forbindelse med at gruppen sendte ut et brev til aktørene der det ble bedt om synspunkter bl.a. om dagens forvaltningsmodell. Vurderingene som er gjort knytter seg kun til forvaltningsmodellen, ikke til tildelingsreglene.

Sterke sider ved dagens modell

De fleste norske aktører anser det som attraktivt å være registrert under .no. Domenet er i liten grad forbundet med domenepirateri og misbruk.

NORIDs gjennomsnittlige saksbehandlingstid på domenenavnsøknader er en dag fra søknad mottas til NORID gir tilbakemelding om resultatet av avgjørelsen til registraren, mao. søknaden behandles som regel samme dag.

For å få registrert et domenenavn tar NORID et registreringsgebyr som per i dag er på 250 kr. I tillegg påløper det et årlig gebyr for tiden på 100 kr (med unntak av det første året, hvor dette gebyret er inkludert i registreringsgebyret). Dersom det kan benyttes en samlefaktura for flere domenenavn, reduseres prisen per domenenavn. I internasjonal målestokk er disse prisene relativt lave.

NORID har bortimot 15 års erfaring med tildeling av domenenavn under .no-domenet og har et vel fungerende apparat for dette. De har god kompetanse på området, både i tekniske spørsmål og i forhold til øvrige problemstillinger knyttet til domenenavnforvaltning. NORID er også involvert i og har god kjennskap til relevante internasjonale organisasjoner, slik som ICANN og CENTR. De har også nær kontakt med registrarene.

Etter det arbeidsgruppen har brakt i erfaring nyter NORID markedets respekt. De er ansett for å være en objektiv og svært kompetent aktør, og ordningen med NORID som domenenavnforvalter for .no oppfattes å være en godt innarbeidet ordning. Det er bare unntaksvis at det har vært fremsatt kritikk mot NORID, og i den grad dette har blitt gjort, har denne primært vært knyttet til tildelingsreglene, og ikke til forvaltningsordningen eller NORID som sådan.

Arbeidsgruppens inntrykk er at brukerne oppfatter ordningen som tilgjengelig, og at det er mulig å få fremmet sine synspunkter om tildelingsreglene.

Videre baserer ordningen seg på løsninger som er meget driftssikre. Det foreligger en betydelig synergieffekt mellom den virksomhet som NORID driver og UNINETTs øvrige virksomhet. UNINETT-miljøet er et av landets fremste på IP/Internett.

Tildelingsreglene for domenenavn (navnepolitikken) er ikke gitt i lovs eller forskrifts form. Den har i dag status som en privatrettslig avtale mellom NORID og den som får tildelt et domenenavn. Tildelingsreglene en utformes i forståelse med myndighetene, og kan endres på en mer fleksibel måte enn hvordan lover og forskrifter endres. Siden endringer i tildelingsreglene gjøres i samarbeid med telemyndigheten, får man imidlertid ivaretatt noen av de hensyn som prosessuelle regler for lovgivningsprosesser er ment å ivareta.

NORID er definert som et privat subjekt, og domenenavnforvaltningen er dermed ikke utøvelse av offentlig myndighet. Det betyr at forvaltningsloven ikke kommer til anvendelse. Dette innebærer bl.a. en enklere saksbehandling enn om tildeling av domenenavn skulle behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. En konsekvens av dette er kortere saksbehandlingstid.

Svakheter ved dagens modell

Bakgrunnen for NORIDs kompetanse (dvs. overføring av myndighet fra IANA, jf. kapittel 4.2) kan være egnet til å skape noe forvirring blant aktørene.

• Den usikkerhet som måtte eksistere i ansvarsforholdene mellom NORID og myndighetene knytter seg bl.a. til at det ikke finnes lov eller avtaler som regulerer forholdet dem imellom. Myndighetenes kompetanse til å regulere tildeling av domenenavn i henhold til teleloven § 3-2 er ikke brukt.
• NORID kan også bli oppfattet som et myndighetslignende organ fordi de tildeler domenenavn som er en begrenset ressurs, uten at de utøver forvaltningsmyndighet eller følger prosessuelle regler i henhold til forvaltningsretten. Tilsvarende typer begrensede ressurser, som f.eks. telefonnummer, forvaltes av offentlige myndigheter.

Det er likevel bare unntaksvis at aktører i markedet faktisk har satt spørsmålstegn ved ordningen. Det har først og fremst vært myndighetene og NORID selv som har ønsket en avklaring og formalisering av ansvarsforholdene.

Noen markedsaktører kan oppleve at det er mindre forutsigbart at en privat aktør opptrer som domenenavnforvalter enn et offentlig organ. Videre kan usikkerhet ift. konsekvenser av et eventuelt opphør av registerenhetens virksomhet skape utrygghet.

Oppsummering

Som nevnt ovenfor fungerer dagens domenenavnforvaltning svært godt. NORID har et godt forhold til brukerne og et nært og godt samarbeid med myndighetene. Samtidig er NORID en liten organisasjon med få ansatte, og dagens ordningen kan derfor være sårbar ved personellutskiftninger. Dette gjelder ikke minst i forhold til mulig tap av kompetanse, men også samarbeidsklima i forhold til myndigheter og markedet.